En ny studie kan tyde på at langvarig bruk av paracetamol når moren er gravid, kan se ut til å påvirke fosterets regulering av gener som er involvert i utvikling av ADHD.  (Foto: Colourbox)
En ny studie kan tyde på at langvarig bruk av paracetamol når moren er gravid, kan se ut til å påvirke fosterets regulering av gener som er involvert i utvikling av ADHD. (Foto: Colourbox)

Barn med ADHD bør prøve ut flere medisiner

De fleste med ADHD prøver bare ut én medisin. Hvis de systematisk fikk prøve ut to, ville flere få nytte av ADHD-medisiner.

Published

ADHD

ADHD (Attention Deficit Hyperacticity Disorder) er en nevrologisk forstyrrelse som først og fremst innebærer økt uro og vansker med oppmerksomhet. 

Diagnosen er en helhetsvurdering og stilles bare hvis vanskene er så store at de skaper problemer for personens evne til å fungere i flere livssituasjoner, som for eksempel på skolen og hjemme.

Noen av problemene må ha startet før fylte sju år, og de må ha vart i mer enn seks måneder.

I Norge regner vi at tre til fem prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Her i landet har vi foreløpig ingen tall som viser hvor mange voksne som har ADHD.

I 2005 var fire av fem som ble behandlet med legemidler for ADHD, gutter,

Kilde: Folkehelseinstituttet

Når barn skal fortelle hvordan det er å få medisin som virker for sin ADHD, bruker de gjerne litt andre ord enn voksne ville ha gjort.

- De kan si: Når jeg får denne medisinen, blir søstra mi snillere. Kanskje oppstår det færre konflikter og mindre krangling hjemme, sier forsker og psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt. 

Flere norske barn kunne fått behandling mot ADHD, enn de som får det i dag.

Det har Ramtvedt funnet ut i doktorgradsprosjektet sitt. Denne uka disputerer han ved Psykologisk Institutt på Universitetet i Oslo. Til daglig jobber han ved Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk i Fredrikstad, som er en del av sykehuset Østfold.

Begge medisiner kom like godt ut

I dag er det anbefalt at de som trenger medisin for ADHD, først prøver et medikament med metylfenidat, som Ritalin og Concerta.  Hvis dette ikke virker, bør legen forskrive et annet produkt, nemlig medisin med dekstroamfetamin.

Men tall fra reseptregisteret tyder på at dette blir svært lite brukt. Legene skriver ut metylfenidat mer enn 90 ganger så ofte som dekstroamfetamin til barn og unge med ADHD. Dette til tross for at mellom 15 og 40 prosent av barna opplever at førstevalget ikke virker.

Den ganske ensidige bruken av metylfenidat tyder på at den muligheten behandlerne har til å systematisk å prøve ut begge medikamentene, blir lite brukt, mener Ramtvedt.

I hans studie med 36 østfoldbarn som har ADHD, kom de to typene medikamenter like godt ut, samlet sett, selv om det varierte fra barn til barn hvilken medisin som fungerte. Ramtvedt trekker konklusjonen at dekstroamfetamin blir for sjelden prøvd ut, og at noe bør gjøres med det.

36 barn fra Østfold testet medisiner

I en av studiene Ramtvedt og kollegaene hans utførte, fikk barna, som var mellom ni og 14 år, prøve både dekstroamfetamin, metylfenidat og placebopiller. De prøvde hvert preparat to uker, men hverken barn eller foreldre fikk vite rekkefølgen. Endringer i konsentrasjon, uro og samspill ble målt med spørreskjemaer.

Psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt (Foto: Universitetet i Oslo)
Psykologspesialist Bjørn Erik Ramtvedt (Foto: Universitetet i Oslo)

Av de 36 barna som var med i studien, hadde sju av dem bare nytte av dekstroamfetamin. Det var like mange som bare hadde effekt av metylfenidat.

I tillegg hadde seks barn best effekt av metylfenidat, men også virkning av dekstroamfetamin. Like mange hadde best nytte av dekstroamfetamin, men opplevde også en viss bedring med metylfenidat.

- Sånn sett kom de to typene medikamenter likt ut samlet sett i vår studie, samtidig som det ofte hadde ulik effekt på det enkelte barn, sier Ramtvedt.

Mindre vanlig medisin i Europa

Tre av barna i studien opplevde ingen bedring av noen av medikamentene. I Norge er det normalt å anta at fra 65 til 80 prosent har effekt av ADHD-medisin. Studien til Ramtvedt tyder på at effekten kunne vært høyere dersom dekstroamfetamin blir mer brukt. 

I USA er bruken av dekstroamfetamin utbredt, mens i Europa er det mindre brukt, I USA har de lenge medisinert mer enn vi gjør i Norge. Her har det historisk vært store forskjeller mellom land.

Så hvorfor brukes dekstroamfetamin såpass sjelden i Norge som tallene fra reseptregisteret tyder på? Det kan være flere årsaker, mener Ramtvedt. Det har krevd mer papirarbeid å skrive ut et slikt medikament, enn de mer etablerte medisinene. Men høsten 2014 ble en langtidsvirkende medisin med dekstroamfetamin, Elvanse, gjort tilgjengelig i Norge på samme vilkår som medisiner med metylfenidat. Langtidsvirkende medisiner er mer praktisk for et barn som går på skolen, enn medisin som bare virker i et par timer.

- Det kan kanskje gjøre at flere vil forskrive denne medisinen til pasientene, sier Ramtvedt.

Gir tydeligere rus

Men det kan hende at enkelte behandlere er skeptiske til å gi en pasient dekstroamfetamin, tror psykologen. I store doser kan nemlig stoffet gi en tydeligere rus enn metylfenidat. Dette presiseres også i Statens legemiddelverks omtale av produktet, som noe behandlere bør passe på når de følger opp personen som bruker medisinen.

- Er ikke dette bekymringsverdig?

- Jo, og det betyr at man bør være forsiktig med dette preparatet, særlig når det gjelder ungdom, og hvis man mistenker rus, sier Ramtvedt.

Han understreker at det er klare retningslinjer for hvordan man skal utrede og behandle barn og voksne med ADHD. De skal ha oppfølging av medisinbruken, helst to ganger i året. 

Den europeiske anbefalingen er dessuten at barn ikke bare skal settes på medisiner. Man skal starte med andre tiltak på skolen og hjemme, tilrettelegging og foreldretrening, før de eventuelt begynner med medikamenter.

- Interessante resultater

Pål Zeiner er overlege og forsker ved Oslo Universitetssykehus. Han synes funnene til Ramtvedt er interessante.

- Det ser ut som at utprøving av to medikamenter kan gi bedre nytteverdi hos de som får medisin for sin ADHD, sier han.

Samtidig har Zeiner noen innvendinger til hvordan studien er gjort. Rekkefølgen av medikamentene barna får, kan spille en rolle for behandlingseffektene man ser.

- Vanligvis vil det være mindre effekter av stoff nummer to og tre, dersom nummer én er et uvirksomt stoff, sier han.

Studien til Ramtvedt delte barna inn seks grupper, som fikk medisinene i ulik rekkefølge, nettopp for å forhindre at rekkefølgen skulle ha betydning for resultatet. Men Zeiner mener at det er for få barn med i studien til at dette holder.

- For å være sikker på at ikke tilfeldigheter avgjør, antar jeg at det burde være minst 50 barn i hver gruppe, altså totalt minst 300 barn, sier han.

Ramtvedt sier seg enig i at barnegruppene i studien hans er små, men:

- Hovedfunnet stemmer overens med andre liknende studier, nemlig at mange barn har ulik nytte av de to medisinene.

Medisineringen av personer med ADHD har økt voldsomt det siste tiåret. (Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG)
Medisineringen av personer med ADHD har økt voldsomt det siste tiåret. (Foto: Øyvind Nordahl Næss/VG)

Selv om det med Elvansa nå blir enklere å skrive resept på medisin med dekstroamfetamin til personer med ADHD, tror ikke Zeiner vi vil få se en økning i medikamentbruken.

Kritikk mot overdreven medisinbruk

Det er kommet kritikk, fra fagpersoner, men også fra foreldre, om at for mange blir satt på medisiner for ADHD. Noen mener dessuten at diagnosen feilaktig gis til urolige barn.

Et eksempel er en mor i Trondheim som til NRK uttalte at hun følte seg presset av fagmiljøet til å gi Ritalin til sin seks år gamle sønn .

I 2013 fikk 16 878 barn og unge under 18 år i Norge medisinering etter å ha fått diagnosen ADHD. 72 prosent var gutter. Det har lenge vært økning i medisineringen av personer med ADHD.

Men de fire siste årene ser vi at medikamentbruken har flatet ut, ihvertfall blant barn og unge, ifølge Heidi Aase. Hun er prosjektleder for ADHD-studien på Folkehelseinstituttet. Studien er en del av den norske mor og barn-undersøkelsen.

- En grunn kan være at vi har funnet det rette nivået. Det ligger ganske nært å samsvare med hvor mange vi mener har ADHD i Norge i dag, sier Aase.

- Det er imidlertid stor forskjell fra fylke til fylke, både på hvor mange som får diagnosen og hvor mange som får medisiner for den.

Nærmere sommeren kommer hun med oppdatert statistikk på hvor mange som får diagnosen, fylkesvise forskjeller, og hvor mange som medisineres for ADHD. 

Referanser:

Bjørn Erik Ramtvedt: Assessment and enhancement of treatment outcomes in paediatric Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD) stimulant trials. Doktorgradsavhandling, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. Sammendrag

B.E Ramtvedt, E. Røinås, H.S. Aabech, K.S. Sundet, Clinical gains from including both dextroamphetamine and methylphenidate in stimulant trialsJournal of Child and Adolescent Psychopharmacology,  9.mai 2013.