Forekomsten av ADHD varierer også i ulike land. Dette skyldes i stor grad ulikheter i prosedyrene for å stille diagnose.

- De ulike landene har ikke sikre tall på forekomst. Det har vi forsåvidt ikke i Norge heller, så vi kan ikke gå inn og finne en eksakt prosentandel i befolkningen.

Det forklarer Heidi Aase. Hun er prosjektleder for den såkalte ADHD-studien ved Folkehelseinstituttet, og en av forskerne bak en ny studie som ser på internasjonal variasjon i behandling av ADHD.

- Kartlegginger av forekomst varierer en del avhengig av metode. Man finner generelt en forekomst på mellom tre og fem prosent i befolkningen, på tvers av kulturer, sier hun.

Økning

På tross av ulikhetene er det noen klare trekk ved utviklingen:

- Det gjennomgående er at man finner en antatt økning i forekomsten av ADHD. Det er en økning i antall barn som blir behandlet medikamentelt, sier Aase.

Behandling med medisiner er lettere å ha oversikt over og forske på, enn den psykososiale behandlingen, fordi vi har et nasjonalt reseptregister. Andre typer tiltak varierer og registreres ikke på samme måte.

For eksempel er det publisert en studie av forskjellene mellom de nordiske landenes bruk av medisiner i behandlingen av ADHD.

- Her er det nokså stor variasjon. Island ligger ganske mye høyere enn de andre nordiske landene, forteller Aase.

I 2007 fikk omtrent 12 av 1000 personer i den islandske befolkningen ADHD-medisiner. Dette er en medisinbruk som tilsvarer det som er rapportert for USA.

I Finland fikk bare litt over 1 av 1000 ADHD-medisiner.

Norge lå på nærmere 5 per 1000, Sverige på nærmere 3 per 1000 og Danmark på noe over 2 per 1000.

Behandling varierer mest

Målet på hvor mange som medisineres er ikke det samme som hvor mange som får diagnosen.

- Andelen av de med diagnose som får medisiner varierer. Noen steder får 70-80 prosent av de med ADHD-diagnose medisiner, andre steder bare 20-30 prosent, forteller Aase.

Det er nettopp andelen som får behandling og behandlingsprosedyrene som varierer mest mellom landene.

Den nye studien ser på gjeldende praksis i Australia, Brasil, Canada, Kina, USA, Tyskland, Israel, Nederland, Storbritannia og Norge.

Undersøkelsen viser at de dominerende holdningene til ADHD og behandlingspraksis er knyttet til økonomiske, historiske og politiske krefter, i tillegg til kulturelle verdier.

Medisinering i disfavør i Brasil

- I Brasil dominerer for eksempel fortsatt den psykoanalytiske tilnærmingen, og man ser litt bort fra biologiske mekanismer, sier Aase.

Her har medisinering av ADHD inntil nylig vært i disfavør ut fra en historisk bakgrunn med militærdiktatur og diskusjoner om koblinger mellom politisk undertrykkelse og medisinering av adferdsvansker.

Andelen ADHD-tilfeller som behandles med medisiner er derfor svært lav. I USA og flere andre land behandles halvparten av alle ADHD-tilfeller med medisiner.

- Det er variasjoner innad i Norge også, og det planlegger vi en ny studie på. En studie fra Sintef Helse i 2004 viste stor variasjon mellom norske fylker i andelen som fikk ADHD-medisin, sier Aase.

- Det tilsvarer sikkert også forskjeller i andelen som blir diagnostisert, sier hun.

Aase mener dette kan henge sammen med forhold som tilgangen på fagpersonell, faglig uenighet, eller hvor faglig oppdatert helsepersonellet er.

Optimal behandling?

Ifølge pressemeldingen fra Folkehelseinstituttet er det fremdeles et stykke fram til en “optimal” behandling av ADHD.

- Hvem er det som har svaret på hva som er den optimale behandlingen?

- Optimal behandling vil alltid være den som er tilpasset den enkelte og som bidrar til at hver og en klarer å leve med sin tilstand uten at den skal hemme livsutfoldelsen. Hva dette innebærer vil være ulikt mellom personer. Det er en utfordring for behandlingsapparatet å finne den rette behandlingen for hver og en, sier Aase.

- Men i de landene hvor det er lav behandlingsrate, antar man at det er mange med denne lidelsen som går ubehandlet.

- Slik har det nok vært i Norge også. Økningen i behandling de siste 10 årene skyldes blant annet økt kunnskap, og at flere som trenger behandling faktisk får det, sier hun.

- Så er det vel noen som mener at ADHD har blitt en motediagnose?

- Det er ofte de som sitter litt lenger unna forskningen på området som er kritiske. De har gjerne en case-erfaring med ADHD, men har ikke sett systematisk på det.

- Og så finnes det sterke krefter blant scientologer som aktivt motarbeider medikamentell behandling av ADHD.

Biologisk fundament

- Hva er det i forskningslitteraturen disse kanskje ikke har fått med seg?

- Vi har nevrobiologisk forskning som viser tydelige endringer hos de som har diagnosen. Vi vet at det er en gjennomgående høy arvelighetsprosent. Vi vet at spesifikke gener er involvert.

- Altså finnes det et klart biologisk fundament for diagnosen.

- Betyr et klart biologisk fundament nødvendigvis at medisinering er løsningen?

- Nei, men medisiner er en løsning man har god dokumentasjon for. Den fungerer for mellom 70-80 prosent av pasientene og demper symptomer.

- Anbefalingen er likevel i alle land at medikamenter aldri skal gis alene. I Europa er anbefalingen at man skal starte med psykososiale tiltak, tilrettelegging og foreldretrening, før man begynner med medikamenter.

- For noen barn er problemene så store at de psykososiale tiltakene ikke virker. De har gjerne for store konsentrasjonsproblemer og trenger hjelp av medisiner for å kunne samle seg nok til å ha nytte av de andre tiltakene, sier Aase.

Bredt spekter

I land der medisinering av ADHD er vanlig, er bruken av dyrere langtidsvirkende medisiner i ferd med å bli mer utbredt.

- Undersøkelsen viser også at land med offentlige helsesystemer tilbyr et bredt spekter av kunnskapsbaserte intervensjoner, skriver Folkehelseinstituttet.

- For å øke forståelsen for de internasjonale variasjonene er det behov for forskning som tar hensyn til kulturelle forhold, heter det i pressemeldingen.

- Det betyr vel at man utreder symptomer i den kulturelle settingen barnet befinner seg i, og ikke kan oversette kriteriene helt bokstavelig fra én kultur til en annen, sier Aase.

Referanser:

Stephen P. Hinshaw, Richard M. Scheffler, Brent D. Fulton, Heidi Aase, Tobias Banaschewski, Wenhong Cheng, Paulo Mattos, Arne Holte, Florence Levy, Avi Sadeh, Joseph A. Sergeant, Eric Taylor, and Margaret D. Weiss; International Variation in Treatment Procedures for ADHD: Social Context and Recent Trends. Psychiatr Serv, May 2011; 62: 459 - 464.

Zoëga H, Furu K, Halldórsson M, Thomsen PH, Sourander A, Martikainen JE.; Use of ADHD drugs in the Nordic countries: a population-based comparison study; Acta Psychiatr Scand 2011: 123: 360–367; DOI: 10.1111/j.1600-0447.2010.01607.x.

Lenke:

Folkehelseinstituttet: Internasjonal variasjon i behandling av ADHD