Fysisk aktivitet til barn lyder som en god idé – men det kan ut over den tiden da barna kan leke akkurat som de vil.

Det viser en ny canadisk studie, basert på intervjuer av 25 barn i alderen 7–11 år. Resultatet kaster et kritisk lys på politikernes ønske om å få barn til å trene mer – ved å sette rammer for leken på skolen.

– Myndighetene fokuserer på de fysiske aspektene ved lek, men da nedprioriterer de barnas følelsesmessige og sosiale helse, sier professor ved University of Montreal Katherine Frohlich, som står bak studien, i en pressemelding.

– Via lek bygger opp barn en bedre fysisk helse – men også mentale og sosiale ferdigheter. Det er klart vi skal bekjempe fedme. Men er det nødvendig å ødelegge leken? spør Frohlich.

Fri lek er veien til kreative mennesker

I danske skoler har en ny reform sørget for langt flere voksenstyrte fysiske aktiviteter. På noen skoler har man faktisk fjernet den frie leken helt.

Det er et problem hvis vi ønsker kreative og sosialt intelligente innbyggere, mener Stine Liv Johansen. Hun er adjunkt i medievitenskap ved Aarhus Universitet – og lekeblogger på Videnskab.dk.

– Alle de nye tiltakene motarbeider det som egentlig er målet. Vi vil ha kreative mennesker som kan ta selvstendige beslutninger. I den forbindelse er fri lek viktig. Fri lek er den avgjørende kraften for å kunne strekke egne grenser og utføre kreative prosesser.

– Nå har vi en ungdomsgenerasjon som bare vil gjøre det de får høre er «det riktige», sier Johansen. 

– Jeg møter dem ved universitetet. De kan ikke leke, men vil vite hva som er leksene. Det er konsekvensen når leken alltid skal ha et formål, snarere enn å ha en verdi i seg selv. Vi sperrer for noen av gevinstene leken har.

Vet ikke hva god lek er

Den canadiske studien går ut fra at barn har en følelse for hvordan de gjennom lek kan utvikle seg til å bli hele mennesker.

Det er en god tilnærming, mener Stine Liv Johansen etter å ha lest et referat av studien. Faktisk har hun vært med på lignende undersøkelser.

– Vi har undersøkt hva barn selv sier om leken sin. Det voksne og barn ser som god lek, er ikke nødvendigvis det samme, forteller Johansen.

Hun forteller at voksne har veldig bestemte oppfatninger av hva en god barndom og en god lek er. De er opptatt av fysiske aktiviteter.
Barna hadde en helt annen oppfatning. Det var fire ting de var mest opptatt av – og trening var ikke en av dem:

• Lek skal være et mål i seg selv. Barn leker fordi de synes det er gøy – ikke for å trene eller for å utvikle sine mentale og sosiale ferdigheter.
• Lek er ikke nødvendigvis aktivt. Mange liker stillesittende aktiviteter som å spille eller tegne.
• Planlagte lekeaktiviteter er ikke så morsomme. Barna mente at de hadde for lite tid til fri lek.
• Det er gøy å ta sjanser og prøve nye ting i leken.

Spiser av den frie leken

De barna som vokser opp i dag, har ikke så mange muligheter for fri lek, mener Stine Liv Johansen.

Det skyldes ikke bare et fokus på fysisk aktivitet. De voksne vil også at barna skal lære noe. Også i den tiden da de tidligere slappet av med TV, fri lek eller spill.

Dataspill og barne-TV skal lære barna om tall og bokstaver. Og når barna er ferdige på skolen, går mange på voksenstyrte fritidsaktiviteter, som fotball eller musikk.

– Jeg tror vi gjør barna en bjørnetjeneste. For hvis ikke de har et rom hvor de kan finne sine egne grenser, er de fullt og helt avskrevet fra noe av det viktigste i et menneskeliv: Å finne ut hvem de er og hva de kan, sier Johansen.

Hva er lek?

Henning Eichberg er professor ved Senter for forskning på idrett, helse og sivilsamfunn (CISC) ved Syddansk Universitet har en historisk og sosiologisk tilnærming til temaet.

Han tar ikke barnas versjoner for god fisk. For ofte vet de ikke selv når de leker, poengterer han.

– Et eksempel kunne være en gutt som bygger med Lego-klosser. Han sier: «Jeg leker ikke. Jeg bygger en bil som jeg skal leke med senere». Vi kan se at barn leker, selv om de ikke er klar over det selv, sier Eichberg.

Viktig å ta sjanser

Ifølge de canadiske barna er det viktig at de kan ta litt sjanser når de leker. Forskerne mener dette gjør dem i stand til å forholde seg til uventede hendelser når de blir voksne.

Stine Liv Johansen mener det gir god mening, og at barns muligheter for å ta sjanser blir forringet av voksenstyrt lek.

– Når vi voksne strukturerer den fysiske leken, lærer ikke barna å mestre risiko. Voksne arrangerer ofte strukturerte ballspill eller løpeleker. Men de setter aldri barn til å hoppe over en elv, grave seg inn i en grusgrav eller kravle så høyt opp i et tre som de kan, mener Johansen.

– Det vil barn gjøre.

Henning Eichberg mener imidlertid at de voksne bør være selvkritiske til sine velmente tankemønstre. Lek hvor man fritt kan ta sjanser, kan for eksempel føre til såkalt mørk lek, forteller han.

– Lek er ikke bare harmløst. Under mørk lek – «dark play» – risikerer man å skade seg selv eller andre. Et eksempel kan være tog-surfing, hvor man står på taket av et tog i fart, sier Eichberg.

Referanse:

Stephanie Alexander m. fl: Problematizing “Play-for-Health” Discourses Through Children’s Photo-Elicited Narratives. Qualitative Health Research (2014)  doi:10.1177/1049732314546753 (sammendrag).

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.