– Før ethvert valg er jo det største spørsmålet om regjeringen overlever. Men ett år er lang tid i politikken og mye kan skje. Norske velgere bestemmer seg senere og senere, sier Ivarsflaten, til daglig professor ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen.

Årets valg er et sperregrensevalg, ifølge kommentatorer og eksperter. KrF, Venstre, SV og Miljøpartiet De Grønne kjemper alle mot den viktige 4-prosentgrensen som gir rett til utjevningsmandater. I målinger der Venstre faller under, er det gjerne rødgrønt flertall. I målinger der SV er under, framstår borgerlig valgseier som det mest sannsynlige.

Men både Venstre og KrF må komme over sperregrensen på 4 prosent for å sikre borgerlig valgseier, tror Ivarsflaten.

– Hvis ett av de to samarbeidspartiene faller under sperregrensen, blir det vanskelig, sier hun.

Frps oppslutning

En annen forutsetning for gjenvalg er at regjeringspartiene Høyre og Frp holder stand.

– Det blir spesielt spennende å se hvordan oppslutningen om Frp utvikler seg det neste året. Vi forventet jo en skikkelig nedtur for Frp i regjering, fordi det er dette som har skjedd med høyrepopulistiske partier ellers i Europa. De pleier å få seg en smekk fra velgerne når de kommer til makten, sier Ivarsflaten, som har forsket mye på slike bevegelser.

I august hadde Fremskrittspartiet en oppslutning på 14,6 prosent i gjennomsnitt. Det er snaut 2 prosentpoeng dårligere enn valgresultatet, men nivået fra 2013 er absolutt innenfor rekkevidde.

– Vi skal huske at Frps valgresultat var ganske lavt, sammenlignet med tidligere. Og i begynnelsen tapte jo Frp oppslutning, men så styrket partiet seg kraftig som følge av migrasjonskrisen. Nå er situasjonen helt forandret. Ankomsttallene er lave, sier hun.

Sakene avgjør

Ivarsflaten mener Frp langt på vei har klart å unngå den såkalte SV-fellen, ikke minst ved at partiet makter å synliggjøre egne seiere i regjering bedre enn SV gjorde.

– I tillegg framstår Frp på mange måter som et opposisjonsparti selv om det er i posisjon, sier hun.

Så hva vil avgjøre hvem som vinner valget neste år? Prosaisk nok sakene som får prege valgkampen, poengterer Ivarsflaten.

– Og hva som blir valgkampens store sak, har partiene selv forsvinnende liten innflytelse over, sier hun.

KrF er et annet stort usikkerhetsmoment foran valget. Vil partiet på nytt støtte en regjering der Frp inngår eller vil KrF svinge til venstre mot Arbeiderpartiet. Partileder Knut Arild Hareide har lovet en avklaring i løpet av høsten.

Jokeren Sp

Om KrFs veivalg kan bli utslagsgivende for hvem som blir statsminister, er Senterpartiet selve jokeren i valgkampen, mener valgeksperten.

– Kommunereformen og debatten om distriktspolitikk og sentralisering kan føre til at Senterpartiet gjør et meget godt valg. Det kan også få følger for hvilke partier som havner under sperregrensen, sier hun.

Oppgjøret mellom Miljøpartiet De Grønne og SV er også interessant, ikke minst fordi de to partiene langt på vei kjemper om de samme velgergruppene.

Stortingsvalget finner sted 11. september neste år.