Romfartens gentleman

Podcast:

I over et halvt århundre har han fulgt romfartens oppturer og nedturer for norske tv-seere. I dette lydportrettet forteller Erik Tandberg om sine største opplevelser.

3.2 2014 05:00


Erik Tandberg.



Hør Erik Tandberg fortelle om sine møter med romfartslegender og opplevelser i og utenfor tv-studio.

Han har møtt det første menneske i rommet, Jurij Gagarin, og fikk spesielt god kontakt med den mediesky Neil Armstrong, første menneske på månen.

Og hvis han hadde kunnet, ville han gjerne stått på månen og sett jordkloden lavt over ørkensletten.

Laget fjernsynshistorie

Da Armstrong satte sine første fotavtrykk i Stillhetens hav i 1969, laget Tandberg mediehistorie i Norge.

Tidspunktet for månevandringen ble stadig endret, og sendingen ble tøyd ut i de små timer. Norge hadde fått nattsendinger i fjernsynet.

Selv om Tandberg beholdt slipset korrekt på hele natta, løsnet det mentale slipset etter hvert. Dus-formen ble innført i NRKs sendinger den natten, blir det sagt.



Erik Tandberg under den legendariske direktesendingen som strakk seg utover i de små timer, juli 1969.

Ville helst vært i Houston

- Til slutt var studio tomt, bortsett fra en kameramann som satt i en lenestol, temmelig utslått. Jeg merket ikke at jeg var trett. Det var jo en historisk natt. Jeg var rørt, forteller Erik Tandberg.

Hvis han ikke var romfartens norske superkjendis før, ble han det under månenatten.

Og likevel - hvis han kunne valgt, ville han heller vært der det skjedde og fulgt ferden fra kontrollsenteret i Houston enn fra fjernsynsstudio i Oslo.

Har sett triumfer og fiaskoer

Men Tandberg har titt og ofte vært der det skjedde. Han har sett raketter stige mot rommet, og raketter eksplodere.

- Det var den første oppskytningen av den europeiske Ariane-5-raketten som gikk galt, forteller Tandberg.

- Jeg stod ute, og trodde først at flammene var rakettmotoren som renset halsen. Drønnet kom først en god stund etterpå. En av de franske journalistene gråt.

Tandberg har også vært til stede under nervepirrende øyeblikk i Jet Propulsion Laboratory i California når romsonder har passert forbi fjerne planeter, eller landet på dem.

- Folkene i kontrollrommet er ekstremt profesjonelle, men når oppdraget er vellykket, bryter jubelen løs. Og den er ekte. Yrkeskarrierer kan stå på spill i slike tilfelle, forteller Tandberg.



Erik Tandberg blar i gamle album, og forteller om bildene.

Egne opplevelser

Tandberg er nå 81 år, men kommenterer fortsatt romfart for norske medier og holder foredrag.

Han er tilknyttet Norsk romsenter som frittstående konsulent, og det er her jeg møter ham for å gjøre opptak til dette portrettintervjuet.

Tandberg har en utstråling som på sjeldent vis kombinerer hjertelighet og vennlighet med en viss sky personlig tilbakeholdenhet.

Slik sett ligner han på Neil Armstrong, slik flere har beskrevet ham. Kanskje var det derfor de to fikk spesielt god kontakt da Tandberg intervjuet ham under et besøk i Oslo.




Hør langversjonen av intervjuet med Erik Tandberg. Inneholder også kommentarer og meninger om blant annet Mars One, Kinas måneprogram, USA og Sovjets romkappløp og mer.

Lyd- og bildekutt:

Spitfire-lyd, utdrag: Cheeseheadburger, Creative Commons, freesound.org

Musikk under portrett: Deep Space, alaupas, Creative Commons, freesound.org

Oppskytning av romferga STS-130, lydkutt: Pooleside, Creative Commons, freesound.org

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskulen på Vestlandet

Ein ny studie tyder på at du faktisk kan velja å oversjå dei skrikande musklane dine.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Verdensledere er konstant urolig for hva Trump skulle komme til å buse ut med på Twitter. Hva kan de politiske konsekvensene bli? Og vil Twitter overleve Trump?

NTNU

I NRKs Anno får vi blant annet se hvordan folk forsvarte Norge på 1500-tallet. Da hadde alle våpenføre menn plikt til å holde våpen og stille opp i leidangen dersom de ble utkommandert.

Saker fra våre eiere

NIBIO

Det er også en sjanse for at den kan dukke opp i Europa. Og forskere sliter med å bekjempe krypene. 

Universitetet i Oslo

Vi tar langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

Universitetet i Oslo

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

Kronikk:

– Vi forventer at antall terrorangrep i Europa vil holde seg der de er eller kanskje øke litt, sa sjef for Etterretningstjenesten, Morten Haga Lunde, til NRK. Men hvorfor angriper IS egentlig europeiske mål?

Alkohol dreper og skader og gir oss skallebank. Hvorfor er menneskets historie likevel full av fyll?

Den er mer enn 10 000 kilometer fra topp til bunn og står helt stille.

Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra gran og furu er en omstendelig prosess. Nå finner forskere svar hos brunråtesoppen.