Depresjon er verst

Depresjon forverrer helsa mer enn kroniske sykdommer som angina, leddgikt, astma og diabetes. Samtidig har deprimerte ofte et dårligere behandlingstilbud enn pasienter med andre kroniske lidelser.
7.9 2007 05:00

Det er dr. Somnath Chatterji fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og kollegaer som har kommet til denne konklusjonen, etter å ha undersøkt 245 404 mennesker som var med på WHOs World Health Survey.

Etter å ha justert resultatene for både sosioøkonomiske faktorer og andre helsetilstander, viste det seg at depresjon forverrer helsa mer enn noen av de andre kroniske sykdommene som var med i undersøkelsen.

Verst ser det ut til å være når depresjonen kommer sammen med en annen kronisk lidelse, konkluderer forskerne.

- En slik kombinasjon forverrer helsa mer enn depresjon alene, mer enn noen annen kronisk lidelse, og mer enn noen kombinasjon av andre kroniske sykdommer, skriver de i ei pressemelding.

Må prioriteres

- Disse resultatene framhever hvor viktig det er å gjøre depresjon til en prioritert sak innenfor folkehelsa, for å redusere belastning og uførhet og for å forbedre den generelle helsetilstanden i befolkningen, mener forskerne.

Dette kan nok bli en stor utfordring i mange land, siden behandlingstilbudene for depresjon mange steder er dårligere enn for andre kroniske lidelser.

Professor Gavin Andrews og dr. Nikolai Titov fra University of New South Wales trekker fram Australia som et eksempel:

- I Australia får under 30 prosent av pasientene god behandling med antidepressiva, kognitiv adferdsterapi og forebyggende behandling etterpå.

- Til sammenligning får 80 prosent av pasienter med leddgikt og 90 prosent av pasienter med astma behandling av akseptabel kvalitet.

- Kanskje ulik tilgang til behandling er en av grunnene til at det er mindre uførhet knyttet til de fysiske lidelsene.

Referanse:

S. Moussavi, S. Chatterji, E. Verdes, A. Tandon, V. Patel, B. Ustun, Depression, chronic diseases, and decrements in health: results from the World Health Surveys, The Lancet, årgang 370, 8. september 2007, s. 851-858.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.