Nylig fikk NRK-serien Skam Nordens språkpris for å fremme forståelse av nabospråk. Kanskje vil det på sikt gjøre at dansker blir flinkere til å skjønne i norsk. Danskene er nemlig dårligst i klassen til å forstå sine nordiske naboer.

Hvorfor forstår ikke danskene norsk?

Spør en forsker:

Språkene våre er nært beslektet, men likevel forstår ofte ikke våre nærmeste naboer hva vi sier. Hvorfor er det sånn?

29.12 2016 04:00

Rar. Bolle. Kneppe.

Disse ordene brukes på både norsk og dansk, men er falske venner - det vil si at de har ulike betydninger. Til tross for slike forskjeller råder en oppfatning om at de to språkene egentlig er ganske like.

Det er likevel forskjell på hvor mye nordiske naboer forstår hverandre. En stor rapport fra 2005 viste for eksempel at norske ungdommer var nest best i Norden på å forstå sine nabospråk – bare slått av færøyingene.

Vi kan stort sett forstå både svenskene og danskene, om vi bare legger godviljen til og lytter ordentlig.

Man skulle tro at det var like lett andre veien. Men nordmenn opplever ofte at danskene ikke forstår oss.

Hva er det egentlig i norsken som danskene sliter med å forstå? Vi har tatt en prat med noen forskere i et forsøk på å finne svaret.

Uttalen er vanskeligst

Tore Kristiansen er norsk, men har bodd i Danmark i nærmere 40 år. Han er nå språkprofessor ved Københavns universitet.

Kristiansen mener det er mange trekk i norsk talespråk som er vanskelig å forstå for danskene. Det kan være ordenes betydning, ordstillingen og hvordan ordene er bygd opp.

For eksempel har dansk bare to kjønn, mens norsk har tre. Dermed kan det være forvirrende når en nordmann sier «ei øy». Ikke bare mangler dansk hunkjønns-artikkelen «ei», men ordet «øy» er også ukjent. På dansk heter det nemlig «ø». I tillegg har begge ordene diftonger, altså at to vokaler slås sammen og uttales som én lyd. Dette kan gjøre det enda merkeligere, fordi diftonger finnes ikke på dansk.

Likevel er språkprofessoren overbevist om at det er den norske uttalen som forsurer livet for danskene når de prøver å forstå oss.

­­– Uttale er viktigere enn ordforråd, det er jeg helt sikker på, sier Kristiansen til forskning.no.

Han trekker blant annet fram sj- og kj- lydene som ikke finnes i dansk, men som er veldig vanlige i norsk. Ord som skjære, skinke, kjønn og kjenne uttales alle med disse lydene i norsk, mens det på dansk heter skære, skinke, køn og kende - uten sj- og kj-lyd.

– Disse sj- og kj-lydene har ikke noe motsvar i dansk skriftbilde. Da er det ikke opplagt at dansker gjenkjenner dem, mener Kristiansen.

Tjukk L og retroflekser

I tillegg nevner han nordmenns hang til å uttale såkalte retroflekse lyder. Disse uttaler vi med tungespissen bøyd bakover og oppover. Denne typen lyder er vanlige i østnorske dialekter, som i ordene gult og ert. Leser du ordene høyt for deg selv, kan du høre at bokstavene LT og RT ikke uttales hver for seg; de slås sammen til én lyd som høres ut som en slags forvrengt RT. Dette er retrofleksen.

– Disse retrofleksene gjør norsk helt merkelig i danske ører. Ikke minst fordi de også forekommer på tvers av ord, i ordsammensetninger, sier Kristiansen.

I denne videoen kan du høre hvordan retrofleksen høres ut isolert fra andre lyder:

Mange vil for eksempel uttale ord som soltak og ordtak med denne lyden, hvor L-en slås sammen med T-en, og R-en slås sammen med D-en. En del ord uttales gjerne også med en retrofleks i endelsen, som for eksempel dalen (uttales darn) og haren (harn/haarn).

– Disse endelsene virker veldig fremmede. Det er ikke noe dansker bare forstår uten videre eller kan avkode, mener Kristiansen.

I tillegg har vi en annen lyd som er ganske sjelden, om man ser på resten av verdens språk: den tjukke L-en.

– Trekk som tjukk L gjør at norsk høres ut som noe fra andre siden av jorda, sier Kristiansen.

Hører ikke dialekter i bruk

Disse lydene er begge deler av det norske dialektmangfoldet. Norge er i en særstilling når det kommer til dialektbruk; ikke bare finnes det mange og store forskjeller mellom dialektene, de blir også brukt i all slags sammenhenger.

I Danmark er det langt fra like store forskjeller mellom dialektene. De brukes heller ikke i offentlige sammenhenger, så de fleste dansker er ikke like vant til variasjon i talespråket som nordmenn.


Krister Vasshus foreleser i norsk ved Københavns universitet. Han opplever at selv studenter som har god kjennskap til språk, kan slite med å forstå norsk. (Foto: Sofie Laurine Albris)

– Dansker er generelt lite trente i dialekter. De klarer ikke nødvendigvis å finne betydningen av et ord ved å sette det i kontekst, slik nordmenn er vant til å gjøre, sier Krister Vasshus.

Han jobber ved Københavns universitet, og underviser studenter som tar dansk på bachelor- eller masternivå.

Vasshus tror at et av de største problemene dansker møter på når de hører norsk, er nettopp variasjonen de møter. 

– Dansker er ikke vant med å høre så mange forskjellige dialekter, og heller ikke andre skandinaviske språk generelt. Jo mindre du hører og blir utsatt for et språk, jo mindre trygg føler du deg på det, tror Vasshus.

Den danske språkforskeren Jørn Lund skrev på 1990-tallet en bok om språk i Norden. Han mente at Norge hadde den nordiske rekorden i språkforståelse.

«Ut over de rent lingvistiske forklaringer, vil jeg framholde en språkpsykologisk forklaring. I Norge har man utviklet en større grad av språklig oppmerksomhet. Nordmenn er mer vant til å høre talespråk i ulike varianter, og man er vant til å se variasjoner i skriftspråket – og alt det kan man takke kongeriket Danmark for», skrev Lund.

Norsk var skiferiespråket

Kanskje er dette i endring nå. Norske medier skriver spalte opp og spalte ned om at tv-serien Skam har blitt en stor suksess i Danmark, og skal vi tro Krister Vasshus er det ikke en overdrivelse.

– Serien er ekstremt populært blant unge voksne. Dansker har blitt mer interessert i ulike deler av norsk kultur. Det er helt vilt mange som plutselig er veldig interesserte i Norge, forteller Vasshus.

Populariteten har blant annet ført med seg parodier. Er det slik norsk høres ut for dansker?

Nylig fikk Skam tildelt Nordens språkpris, fordi serien bygger opp positive holdninger til nabospråkene i Norden, skrev Aftenposten.

Mens norsk før ble sett på som et språk snakket av folk med toppluer og ski på beina, ser det ut som Skam kan bidra til å endre dette.

– Norsk var skiferiespråket, helt til Skam kom, sier Vasshus.

Nå bruker noen dansker norske slangord i dagligtalen. De prøver seg på uttrykk som «ass» og «dritkult». Også andre slanguttrykk fra Skam sprer seg - nylig hørte Vasshus noen bruke ordet «føkkboy» på toget.

Han tror ikke at Skam-effekten kommer til å vare evig, men tror at entusiasmen for norsk kan opprettholdes om det kommer noe mer interessant fra medie-Norge.

– Det kan være at dansker på lang sikt får større interesse for norsk språk og kultur, og dermed også forstår norsk bedre, tror Vasshus.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

De nordiske språkene

Både norsk og dansk (og svensk, islandsk og færøysk, for den saks skyld) tilhører den samme språkgruppa som kalles germanske språk, som er en undergruppe av den indoeuropeiske språkgruppa. Disse fem språkene ble historisk sett også delt inn i to grupper: vestnordisk og østnordisk. Til den første kategorien regnet man norsk, islandsk og færøysk, mens dansk og svensk hører til østnordisk.

Sett fra et språkhistorisk perspektiv ligger altså svensk og dansk nærmere hverandre enn det norsk og dansk gjør. Likevel har mange svensker rimelig lett for å forstå norsk, mens de sliter litt mer med dansk. Skal vi tro rapporten om språkforståelse sliter danskene med å forstå norsk, men enda mer med å forstå svensk. Dette kan altså ikke være hele forklaringen.

Emneord

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Vi tar langhelg til sol og varme og forsikrer oss selv om at vårt bidrag til klimaendringene er forsvinnende lite. Filosof Arne Johan Vetlesen mener at det er på tide å skifte perspektiv.

NIBIO

Det er også en sjanse for at den kan dukke opp i Europa. Og forskere sliter med å bekjempe krypene. 

Universitetet i Oslo

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Stavanger

Når pulsen er høy og minuttene teller, er det livsviktig at leger og sykepleiere samarbeider godt. Treningen bør starte allerede under utdanning, mener forsker.

Nofima

Folk kjøper stygge epler og ødelagte juicekartonger så lenge prisavslaget er stort nok, viser ny forskning. 

NIBIO

Energi fra trær og planter skal på sikt erstatte oljen. Men å hente ut godsakene fra gran og furu er en omstendelig prosess. Nå finner forskere svar hos brunråtesoppen.