Hvorfor blir ting kleint?

Spør en forsker:Det er bare rundt ti år siden folk begynte å bruke ordet kleint om flaue situasjoner. Kleinhet oppstår når vi mangler et sosialt manuskript for situasjonen.
29.7 2012 05:00

En klein kortfilm. (Video: LifeAccordingToJimmy/Youtube)

Heisdørene åpner seg og inn går hun du flørta litt mye med på firmafesten forrige uke. Hun sier hei, du sier hei, og så er det ti etasjer med klam og pinlig stillhet.

Er dette deg? Eller er du av den mindre kleine typen som bare skravler lett i vei og ikke får svette håndflater i denne situasjonen? Og hva er det egentlig som gjør deg til den ene eller den andre typen?

En av forskning.nos lesere har sendt inn dette spørsmålet til Spør en forsker:

Det er mange ting som kan bli klent. Sippeserier på TV, eller å møte noen på bussen som man halvveis kjenner, kan bli skikkelig kleint. Hvorfor blir det det?

I følge bokmålsordboka til språkrådet og Universitetet i Oslo betyr klein å være syk eller i dårlig stand.

Ordet kleint betyr altså ikke nødvendigvis det samme for alle.

Før vi går inn på leserspørsmålet skal vi derfor ta en liten historisk språktur.

Klein TV sprer nytt ord

- Klein kan i dag bety pinlig og flaut, sier Madeleine Halmøy.

Hun er forsker ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og redaktør for Norsk Ordbok – ordboka for det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet.

Her dokumenteres norske dialekter og nynorsk skriftspråk med ordenes historie, dialektformer, grammatiske opplysninger, samt de ulike betydninger ord kan ha forskjellige steder i landet.

- Altså ikke ei vanlig rettskrivingsordbok, sier redaktøren.

I følge Halmøy er det ganske nytt at ordet kleint brukes slik forskning.no-leseren gjør i leserspørsmålet.

- Mitt inntrykk er at ordet klein fikk denne betydningen for rundt ti år siden, og at det brukes mest av ungdom.

Det er imidlertid ikke helt presist å si at klein betyr flau eller pinlig.

- Det er en mer klam sosial følelse enn bare pinlig, det er kanskje derfor det oppsto i ungdomsspråket. Ungdommer har jo mer av det å føle seg klam og utilpass, sier hun.

Forskeren tror den nye betydningen av ordet har spredt seg rundt i landet gjennom programmer som Trekant og Paradise Hotel.


Forsker og ordbokredaktør Madeleine Halmøy forteller at ungdommer begynte å bruke ordet klein om klamme, sosiale følelser for rundt ti år siden.

- Dette er jo også programmer hvor man ofte blir vist kleine situasjoner, sier hun.

Fra tynn til klam

Ordet klein kommer opprinnelig fra det lavtyske ordet kleine, som betyr tynn eller fin.

- Lavtysk kom vi i kontakt med i hansatiden, og ordet klein er dokumentert i norsk allerede i 1762, forklarer Halmøy.

Den nye betydningen av ordet har foreløpig ikke kommet inn i ordbøkene.

I følge Norsk Ordbok vil mange si at folk er kleine når de er syke, klønete eller mindre verdt

I løpet av de siste årene, har det blitt vanlig å omtale fyllesyke som det å være klein.

Men hvis du kommer fra for eksempel Kristiansand eller Sandnes vil du kanskje si at personer er kleine når du synes de er smålige.

Har skiftet betydning

Halmøy er ikke helt sikker på hvorfor akkurat dette ordet nå blir brukt til å beskrive klamme, pinlige følelser, men konstaterer at endringen i betydning har skjedd veldig raskt:

- I Trondheim, der jeg vokste opp, var klein et helt vanlig ord som betydde sjuk. Da jeg nylig brukte dette ordet i en samtale med et yngre familiemedlem hadde hun aldri hørt denne betydningen. Hun kjenner ordet bare som flaut eller pinlig.

- Den opprinnelige betydningen har altså helt forsvunnet på tyve år, sier Halmøy.

Forsker får fjortishjelp

Når denne bruken av ordet klein er så ny at ordbøkene ikke har plukket det opp er det ikke lett å finne noen som har forsket på akkurat denne følelsen.

Leif Edward Ottesen Kennair er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, NTNU, og forsker blant annet på flauhet og sosial angst.

Før han vil si noe om kleinhet til forskning.no konsulterer han fjortisene i huset. Der får han avklart at kleinhet handler om pinlig stillhet eller sosialt ubehag.

- Begrepet slik det brukes er nok fremdeles såpass vidt at at det fanger over flere sosiale ubehageligheter, ikke bare en konkret ting, mener Kennair, som fikk gode eksempler på kleine situasjoner av fjortisene.

En ting er sikkert; det blir aldri kleint alene. Det må være andre mennesker til stede for å vekke denne klamme følelsen i oss.

Kleint med bekjente

- De mellomkjente er kanskje verst, sier Kennair. - Det er ikke mulig å få en klein følelse ovenfor folk som er helt ubetydelige for deg. Det må bety noe hvordan de oppfatter deg, utdyper han.

Han mener ikke nødvendigvis at du må kjenne personen.

Hvis du for eksempel er på et offentlig toalett og lager masse ulyder, og så kommer ut og står ved siden av noen du ikke kjenner som har hørt lydene, så kan det føles kleint.

Da har dere en form for relasjon fordi personen vet noe du har gjort og er i nærheten av deg.

- Hvis du derimot sitter helt stille på bussen ved siden av noen du ikke kjenner, blir det ikke kleint, for dere har ingen form for relasjon, sier forskeren.

Det er sosialt forventet her i Norge at du skal sitte stille på offentlig transport uten å si noe, derfor blir det ikke kleint.

Den klamme følelsen av kleinhet handler nemlig i stor grad om at du mangler den sosiale bruksanvisningen for den situasjonen du står i, ifølge Kennair.

Mangler bruksanvisningen

- Man mangler en bruksanvisning, det vi kaller sosialt skript, forklarer Kennair. 


Jo oftere du er i kleine situasjoner jo mer bygger du opp egne spilleregler for dem, og dermed kan det bli mindre kleint, mener forsker Leif Edward Ottesen Kennair.

- For eksempel er det sosiale regler hvis du er på restautant. Du blir fortalt hvor du skal sitte og hvor du skal henge jakken din, og du har en meny å velge fra. 

- I kleine situasjoner finnes det derimot gjerne ikke noe avklart skript, og man opplever at man ikke vet hvordan man skal handle, og får derfor et emosjonelt ubehag, sier han.

Det kan for eksempel bli kleint hvis du står sammen med noen og tenker at du må si noe, men ikke kommer på noe som helst å snakke om. 

Hadde du kjent personen veldig godt hadde du visst mer om hva som passer seg å si og ikke si, altså ville du hatt et sosialt skript for situasjonen. 

Jo oftere, jo mindre kleint

Kennair forteller at opplevelsen av kleinhet derfor gjerne blir større eller mindre avhengig av hvor ofte vi har vært i den potensielt kleine situasjonen før.

- For eksempel kan de som har masse one-night stands ha opparbeidet seg et sett spilleregler for hvordan de skal håndtere dagen derpå. Dermed blir det ikke like kleint for dem å våkne ved siden av en delvis ukjent person.

Klining og sexscener på TV når du sitter og ser på med foreldrene dine er en klein klassiker, men hvor kleint det blir kan avhenge av hvor åpen dialog dere har.

En fjortis som har snakket med foreldrene om sex synes kanskje dette bare er litt kleint. Hvis fjortisen derimot ikke synes det er naturlig å ha sexprat med foreldrene, kan dette bli superkleint.

Den maksimale oppskriften på kleinhet blir noe som er nytt for deg sosialt, altså hvor du mangler den sosiale bruksanvisningen, kombinert med prestasjonskrav om å redde situasjonen

- Når vi ønsker å ta emosjonelt vare på oss selv og de andre i situasjonen uten at vi vet hvordan, sier forskeren.

“Kleinhetslidelse”


På bussen kan du sitte helt sitte stille og unngå kleine situasjoner.

- Kleinhet er et stort tema, legger Kennair til.

Han sier at det er mange psykiske lidelser, angster og fobier som også kan gi folk kleine følelser.

Noen kan for eksempel havne inn i en selvevalueringsprosess og føle at de må prestere.

- Selvevaluering betyr at vi på en måte ser på oss selv utenfra og vurderer hvordan vi håndterer den situasjonen vi står i. Vi kan da fortelle oss selv at; nei dette gikk ikke så bra, eller ja; det gikk bra.

- Hvis personen opplever at det ikke går bra, kan denne selvevalueringen bli til hindring. Blir det veldig til hindring kan det være det vi kaller sosial fobi, forteller Kennair.

Han sier at sosial fobi på en måte er en kleinhetslidelse, fordi man er redd for at man fremstår uheldig i alle sosiale situasjoner.

- Men hvis vi ikke skal innom diagnosesystemet er det nok i stor grad det sosiale kartet som mangler når du føler at ting blir kleint, sier han.

Ingen promp i Japan

På spørsmål om vi har det kleinere her i Norge sammenlignet med andre land svarer Kennair nei.

- Det er ting vi i Norge ville gjort, som toppløssoling, som du ikke ville sett lokale kvinner i for eksempel Hellas eller Thailand gjøre.

Han forteller også at det i Japan er mer regler når det gjelder hva som er flaut og kleint. For eksempel er det høy musikk på toaletter for at man ikke skal høre toalettlyder.

- Tror ikke jeg ville sagt at nordmenn synes ting er mer kleint, det kommer bare an på situasjonene, sier forskeren.

Bryter sosiale koder

Ingunn Hagen er professor ved psykologisk institutt ved NTNU.

Hun bruker ikke ordet klein vanligvis, men kjenner til ordet og mener blant annet at ting kan bli kleint når noen bryter forventninger eller normer slik at de dummer seg ut.

- Hvis vi merker at andre ikke skjønner de sosiale kodene, og føler vi oss ille berørt på deres vegne, kan det føles kleint, sier Hagen.

Hun trekker også frem hvor godt man kjenner den andre personen.

- Aller kleinest blir det hvis du ikke kjenner personen på den måten at du kan si ifra hva du tenker, og derfor ikke kan kalle en spade for en spade ved å si at nå blir det litt teit. 

Sensitiv for kleinhet

Hagen tror det kan være et positivt tegn å oppleve litt kleinhet i hverdagen.

- Hvis en person er sensitiv og oppmerksom på hva som foregår av følelser, vil han eller hun oftere oppfatte at ting er pinlig og kleint enn en person som er veldig lite sensitiv.

Hun sier også at vi lettere blir ille berørt hvis vi tar ting seriøst, enn hvis vi ikke tar ting på alvor.

- På den annen side er vi jo litt selvhøytidelige her i Norge, og jo mer selvhøytidelig, jo mer pinlig og kleint, legger hun til.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse