Her i landet har diskusjonene gått lenge. Er sms-språket nedbrytende eller stimulerer det til språklig kreativitet? Fører det til normoppløsning eller nyskaping?

Også i Afrika taster ungdommen i vei. Kristin Vold Lexander ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, ved Universitetet i Oslo, forsker på hva utbredelsen av sms gjør med de afrikanske språkene.

Dialekt og forkortelser

Lexander er i ferd med å ta doktorgraden i forholdet mellom språk og samfunn. Området hun jobber med er Vest-Afrika, nærmere bestemt Senegal.

I januar 2007 var det 3,5 millioner mobilabonnenter i Senegal, der det bor 11 millioner mennesker. Og antallet øker stadig.

- Akkurat som vi i Norge bruker dialekt når vi skriver tekstmeldinger på mobiltelefon og ikke er så nøye på rettskrivning, utnytter også senegaleserne friheten som sms gir.

- De bruker de afrikanske språkene skriftlig når de smser, men også på Internett, i diskusjonsfora, på sjekke-sider eller møteplasser, i e-post og når de chatter, sier Lexander.

Wolof og fulfulde

Og det er denne bruken hun studerer: Bruken av de to afrikanske språkene wolof og fulfulde i sms, e-post og chatting blant studenter i hovedstaden Dakar. Feltarbeidet er unnagjort, og analysearbeidet i full gang.

- Unge akademikere har startet å ta i bruk de afrikanske språkene skriftlig.

- Studentene, som ellers stort sett kun bruker fransk skriftlig, skriver hver dag tekstmeldinger på wolof, som er det største språket i Senegal, men også andre språk i landet, forteller stipendiaten.

- Dette er unge mennesker som vil være viktige personer i det senegalesiske samfunnet framover, som lærere og politikere.

Da Lexander gjorde feltarbeid i Senegal i 2003, var det langt færre mobilbrukere. Men også da var det dekning. Landsbyen hun bodde i hadde 200 innbyggere, manglet strøm og drikkevann, men hadde to solbatteridrevne mobiltelefoner på deling.

Fransk skriftligdominans

Bakgrunnsteppet for doktorgradsprosjektet er at fransk dominerer skriftlig i fransktalende Afrika.

- Men flertallet av befolkningen snakker faktisk ikke fransk, vi kunne kanskje heller snakke om det franskskrivende Afrika, forteller Lexander.

Dette har sin årsak i kolonitida, da franskmennene innførte sitt eget språk som administrasjonsspråk og eneste språk i skolen. Det å lære seg fransk ble nøkkelen til sosial framgang.

Fransk er fortsatt offisielt språk og stort sett eneste undervisningsspråk i de tidligere franske og belgiske koloniene, med enkelte unntak som for eksempel Rwanda og Burundi.

Skolefransk og fattigspråk

Undervisning på afrikanske språk er for fattige. Dette er alfabetiseringsklasser i byene og på landsbygda, og mange mener at disse ikke er «ordentlig» skole, forteller Lexander.

- Det er altså et ganske skarpt statusskille mellom språkene i skriftlig bruk. Mens muntlig, i alle ikke-offisielle sammenhenger, er det de afrikanske språkene som dominerer.

- Det er de afrikanske språkene ungene lærer seg først, hjemme, mens alt på skolen foregår på fransk, som de stort sett bruker bare på skolen.

- Fattige som ikke gikk på «ordentlig» skole blir gjerne utestengt fordi de har lært å skrive på “feil” språk, sier Lexander. Gjennom sms og Internett åpnes mulighetene for å kommunisere skriftlig på sine egne språk.

Ofte benytter studentene sin kjennskap til flere språk og spiller på nyanser som forskjellige språk kan uttrykke. Lexander har funnet alle varianter av kombinasjoner mellom wolof og fufulde og engelsk, fransk og arabisk.

- De afrikanske språkene gis en rolle og en verdi som skriftspråk i mobilbruken. Bruken av afrikanske språk generaliseres, folk venner seg til å skrive, lese og se dem i bruk skriftlig.

Korte og lange virkninger

Denne nye formen for bruk styrker de afrikanske språkene som skriftspråk.

- Dette kan få store konsekvenser som økte lese- og skriveferdigheter og motivasjon for å lære seg å lese og skrive på afrikanske språk, fordi bruksverdien øker. Det er ofte manglende bruk som gjør at de som har lært å lese og skrive i voksen alder “glemmer” kunnskapene sine, mener Lexander.

Hun har også tro på langsiktige positive konsekvenser for afrikanske språk.

- På lengre sikt kan folks bruk av disse språkene medføre så store holdningsendringer at det åpnes for høyere status for de afrikanske språkene i skolen. I dag er foreldrene ofte i mot at barna deres skal undervises på sine egne språk og ikke fransk.

- Og sist, men ikke minst vil mer bruk av de afrikanske språkene i offisielle sammenhenger styrke demokratiet fordi mer enn de 10-20 prosent av befolkningen som forstår fransk vil kunne følge med. Rundt 80 prosent forstår til sammenligning wolof, forteller Lexander.

Vitaminpille for afrikanske språk

Lexander mener SMS kan være en vitaminpille for de afrikanske språkene:

- En vitaminpille er ingen vidundermedisin som gjør underverker alene, den er avhengig av sunne vaner ellers også, men gjennom daglig bruk har den en klar effekt. Når vitaminpilla tas i bruk av store grupper som vanligvis ikke tar den, da kan den få effekt på nasjonalt plan, mener Lexander.

Hun valgte Senegal allerede etter fullført videregående skole.

Eventyrlyst førte henne til Afrika, og hun bodde i Senegal et halvt år. Der lærte hun seg mer fransk og litt wolof. Senere tok hun wolof-studier i Paris, og der bestemte hun seg for å bli språkforsker. Hun endte opp med en norsk mastergrad om kvinner på landsbygda og deres bruk av wolof skriftlig.

Doktorgradsavhandlingen hennes ferdigstilles i 2009.