Vitenskapelige rapporter og andre seriøse skriv blir fort verdensmesterskap i vanskelig språk. Plutselig kryr det av kompliserte gloser man knapt visste man kunne, og innfløkte bisetninger opptrer i flokk. Før man vet ordet av det er språket blitt så imponerende at meningen har avgått ved døden.

Informasjonen må frem!

Hvorfor må man skrive “det må iverksettes tetningsarbeid i forhold til lekkasjen i tunnelen”, når man mener “vi må tette tunnelen”?, spør Nils Petter Smeby i boka “Skriv bedre! - Bruk mindre tid”.

Hensikten med å skrive er at informasjon skal komme frem, forklarer forfatteren i første kapittel, og oppfordrer skribenten til å konsentrere seg om hva som skal
formidles. Deretter disker han opp med gode eksempler på hvordan man kan nærme seg leseren gjennom teksten.

Todelt håndbok

Første del av boka tar for seg en rekke metoder for forbedring av selve språket, og gir konkrete råd om hvordan man skal komme i gang. Andre halvdel handler om ulike typer tekster, fra jobbsøknader til science fiction-romaner, og man kan slå opp etter eget ønske.

Folk skriver på forskjellig måte, og alle rådene passer nok ikke for hele den skrivende befolkning. Men det er heller ikke meningen.

- Plukk med deg det du kan bruke og la resten ligge, oppfordrer Smeby, og tilbyr med det praktisk hjelp til alle som svetter over tastaturet.