Psykiske problemer ved dysleksi

Mange barn med dysleksi har problematferd, og sliter med blant annet depresjon, angst og sosiale problemer, i tillegg til lese- og skrivevansker. Disse problemene kan ha minst like stor betydning for livene til barna som dysleksien.  
1.1 2012 05:00


 

- Vi har funnet at jo mer alvorlig dysleksi de har, jo mer alvorlig grad av problematferd har de, sier Anne Elisabeth Dahle til forskning.no.

I doktorgraden hun nylig avla ved Universitetet i Stavanger, undersøkte hun forholdet mellom dysleksi og problematferd.

I en av studiene i avhandlingen hennes, der 70 barn mellom åtte og 16 år deltok, ble disse, lærere og foreldre bedt om å svare på spørsmål om barnas atferdsproblemer. Svarene ble målt opp mot en like stor kontrollgruppe der ingen av barna hadde dysleksi.

Både foreldre, lærere og barn i dysleksigruppen rapporterte langt flere tilfeller av kroppslige plager, depresjon og oppmerksomhetsproblemer hos barna, enn det som kom fram i kontrollgruppen, ifølge studien til Dahle.

Har selvmordstanker

Problematferden som disse barna sliter med er svært alvorlig, og de kan ha minst like stor betydning for barnas liv som lese- og skrivevanskene, mener Dahle.

- Det kan bli veldig begrensende med angstproblematikk og depresjon – slikt vil kanskje gjøre at de ikke tør å ta kontakt med andre barn, og det kan bli ganske begrensende for det sosiale livet, sier hun.

Dahle fant også at flere av barna var så plaget av sine problemer at de hadde yttrykt selvmordstanker.

Foreldregruppen rapporterte at ni av de 70 barna med alvorlig dysleksi hadde selvmordstanker ‘iblant eller ofte’, mens ett barn hadde forsøkt å begå selvmord.

- Dette er en realitet for disse barna - så vanskelig har de det. Når vi stilte foreldrene spørsmål om dette, ble noen av dem helt på gråten. Her har foreldrene virkelig vært redd for at dette faktisk kan skje, sier Dahle.

I kontrollgruppen var ingen av barna antatt å ha selvmordstanker.


(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Oppdages ikke nok på skolen

Funnene tyder på det kan være vanskelig for lærere å oppdage vansker som er knyttet til angst, depresjon og kroppslige plager, mener Dahle, som synes dette er problematisk.

- Det er et problem hvis lærerne ikke oppdager at barna har slike vansker, for det betyr jo og igjen at de ikke får hjelp. Det er jo betenkelig ettersom det er ganske alvorlige problemer de har.

Ifølge Dahle, har ikke lærerne nok opplæring i å identifisere denne typen vansker hos barn. Hun mener også at foreldrene bør oppfordres til å si ifra til skolen når de ser problematferd hos sine barn.

- Foreldrene ser problemene i større grad enn lærerne, men ofte tar de ikke dette opp med skolen.

Moderat dysleksi – moderat problematferd

Dahle så også på problematferd hos barn som har en mer moderat dysleksi.

Her undersøkte hun og kollegaene om 26 elever med denne graden av dysleksi hadde mer problematferd enn en matchet kontrollgruppe uten lesevansker. Både omfang og type problematferd ble undersøkt.

Blant disse barna fant Dahle et mindre omfang og mindre alvorlig problematferd, sammenlignet med barn med svært alvorlig dysleksi, men det var likevel signifikante forskjeller da hun sammenlignet med kontrollgruppen.


 

Både foreldre og lærere rapporterte blant annet mer oppmerksomhetsproblemer for elever med dysleksi, og disse barna hadde også flere andre problemer.

Ulik synsvinkler fra skole og hjem

Foreldre rapporterte flere såkalte internaliserte problemer, som blant annet angst, depresjon, og sosiale problemer.

Lærerne, på sin side, rapporterte et høyere antall såkalte eksternaliserte problemer, som innebærer aggresjon og regelbrytende atferd som for eksempel hærverk, trusler og juksing.

Dahles to studier tyder på en klar sammenheng mellom dysleksi og problematferd, spesielt for barn med alvorlig dysleksi, mener hun.

Funnene støtter blant annet en studie fra Universitetet i Bergen som ble publisert i 2001, som også tydet på problematferd hos barn med dysleksi. Her konkluderte forskerne med at problematferden hos barn med dysleksi var uavhengig av sosial bakgrunn, risikofaktorer i mors liv, fødselsvekt, IQ og eventuelle språkproblemer før de begynte på skolen.

Problemene som Dahle har pekt på i avhandlingen vil ikke forsvinne ved at man kun lager gode opplegg for å forbedre lese- og skriveferdigheter, mener hun.

- En må óg hjelpe barna med de andre atferdsproblemene de har, sier Dahle.

Referanse:

Anne Elisabeth Dahle et al., Coexisting problem behaviour in severe dyslexia, Nasjonalt senter for leseforskning og leseopplæring, Universitetet i Stavanger, 2011.

Anne Elisabeth Dahle et al., Internalizing, externalizing and attention problems in dyslexia, Nasjonalt senter for leseforskning og leseopplæring, Universitetet i Stavanger, upublisert.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse