Hytta har ofte en sentral plass i våre barndomsminner. Ingen steder er sporene etter våre forfedre tydeligere. Nettopp derfor kan hytta både samle og splitte familier.

Hytteforskere søker hytter

Du som er hytteeier kan bli med på forskning når biografien om norske hytter for første gang skal skrives.  

16.7 2016 04:00

Norske hytter og hyttefolk skal nå under sosialantropologenes lupe.

Denne høsten starter professor Marianne Elisabeth Lien ved Sosialantropologisk institutt ved Universitetet i Oslo opp et treårig forskningsprosjekt. Temaet angår svært mange av oss, men er likevel ubeskrevet i forskningen:

Hvilken rolle spiller egentlig hytta for norske slekter og familier?

Hytta kan sveise familien

Rundt halvparten av norske befolkningen har tilgang til minst én hytte. Og vi bruker mer tid på hytta enn noen gang før.

Noen av dem har en betydelig økonomisk verdi. Men kanskje aller viktigst er den verdien hytta har som ikke kan måles i kroner og ører.

Hytta har ofte en sentral plass har i våre barndomsminner. Ingen steder er sporene etter våre forfedre tydeligere enn på hytta.

– Hytta binder familier og slekt sammen. Den overlever oss mennesker som eier den. Ja, den er for mange det eneste stedet som i dag representerer kontinuitet mellom generasjoner, sier prosjektlederen.

Det norske folk flytter mer. Folk blir sjelden boende på samme gård eller i samme hus, i generasjon etter generasjon. De fleste bolighus selges og byttes ut med et nytt hus eller ny leilighet. Men hytta har en tendens til å bli i familier.

Hytta kan også splitte familien

Nettopp fordi vi legger så mye følelser i hytta, kan den også splitte familier og slekt.


Marianne Elisabeth Lien søker i sommer hytteeiere og hytter som er villige til å fortelle historier om seg selv. (Foto: UiO)

Når eiere eldes eller dør, går hytta inn i en ustabil fase. For hvem skal overta? Skal søsken eie sammen, eller skal de kjøpes ut?

For noen hytter og hytteeiere kan dette være en konfliktfylt fase, sier Lien.

Hun og den britiske antropologen Simone Abram og en doktorgradsstudent skal fra 2017 begynne feltarbeidet til norske hyttenes biografi.

De ønsker å se på hvordan hytta både splitter og forener slekt og familier over tid.

Forskerne er nå i gang med å rekruttere norske hytter og hytteeiere som skal være med i forskningsprosjektet.

Dette skal ende opp i vitenskapelige artikler, men også en stor utstilling ved Norsk Folkemuseum, som deltar i prosjektet.

Intervjuer hytter

Vanligvis er det mennesker som intervjues og individer, grupper eller institusjoner det forskes på.

Nå er det hytta forskerne skal «intervjue». 

– Det gjør vi ved å snakke med menneskene som eier den, bruker den, eller har pleid å være der tidligere. Men også ved å studere hyttas materielle utrykk. Vegger og inventar kan også fortelle oss om hyttas liv. 

Oppfordrer leserne til å være med

Forskerne ønsker i utgangspunktet å få tilgang til 40–50 norske hytter og besøke dem noen ganger sammen med sammen deres eiere.

Et utvalg av disse vil studeres mer inngående. Det innebærer at forskerne vil besøke hyttene sammen de som eier eller bruker hytta. De vil studere hyttebøker, bilder, gardiner, påbygg, nybygg, forlatthet og vegger som er slitt av vær og vind. Også mange av historiene som følger med hytta, og som folk ønsker å dele, skal med.

– Hvis noen av forskning.no sine lesere tenker at de har en spesielt interessant hytte som er inne i en rolig eller urolig fase i livet sitt, så ta gjerne kontakt med oss, oppfordrer Lien.

Hun tar nå sommerferie på en av de tre hyttene hun selv har tilgang til, men kan nås på epost: m.e.lien@sai.uio.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse