Slik virker en brenselcelle

Multimedia:

Animasjonen viser forenklet hvordan brenselcellen lager elektrisk energi direkte fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen, uten å gå veien om forbrenning og varme.

6.3 2014 18:01

Klikk her for å kjøre animasjonen i fullt vindu - eller last ned for å kjøre lokalt på datamaskinen (Windows-versjon).

Brenselcellene har mange bruksområder. 

Det vanligste er som drivstoff i biler. Hydrogenbilene kommer, skrev forskning.no i fjor. Verdens første produksjonsanlegg med ny miljøteknologi startet opp i Lillestrøm i mars. Strømmen fra anlegget skal leveres til kraftnettet, mens hydrogenet komprimeres til gass under trykk, som brenselcellebiler fra distriktet kan fylle fra pumpen utenfor. Håpet er at de dyre hydrogendrevne blir billigere framover. 

Også i Oslo satser de på hydrogenbilene. I 2011 ble en hydrogenstasjon på Gaustad innviet, rett ved forskningsinstituttet SINTEF. Ordføreren møtte fram, sammen med forskere og representanter for EU-prosjektet som samtidig startet opp. Hydrogenstasjonen og 17 nye biler skulle gjøre Oslo til Europas utstillingsvindu for brenselcellebiler.

Masseproduksjon av hydrogenbiler er på vei: Toyata har annonsert at de vil lansere sin første hydrogenbil i 2015.

I Bergen går ei lita ferge på brenselceller. MF Vågen pender effektivt, men stille fram og tilbake. Brenselcellene produserer elektrisitet fra hydrogen og framdriften sikres av en elektrisk motor. Prosjektleder Tomas Ryberg er optimistisk. Brenselceller har framtida for seg. Teknologien vil gi null utslipp av nitrogenforbindelser, null støy og at drivstoffkostnader antagelig kan reduseres med 30 prosent, mener han.

Også syklister får hjelp av brenselcellen. Et dansk firma har videreutviklet og tilpasset teknologien til bruk på på sykkel, der humper, vibrerer og regner. Brenselcellen gi energi til wattmåleren, pulsklokka og alle de andre duppedittene en syklist har behov for og moro med. Samme firmaet har laget batterier til høreapparater, der det er viktig å få inn flere funksjoner uten at størrelsen på batteriene øker. 

Men også de største fartøyene kan bruke brenselcellene. For mer enn ti år siden utviklet Boeing det første bemannede brenselcelleflyet, med plass til en person og to 25-kilowatts celler. 

Se flere multimedia fra forskning.no

Artikkelen ble første gang publisert 6.3.2014. Multimediaen er pusset opp i januar 2015. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse