Multimedia: Slik virker en brenselcelle

Animasjonen viser forenklet hvordan brenselcellen lager elektrisk energi direkte fra reaksjonen mellom hydrogen og oksygen, uten å gå veien om forbrenning og varme.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Klikk her for å kjøre animasjonen i fullt vindu - eller last ned for å kjøre lokalt på datamaskinen (Windows-versjon).

Brenselcellene har mange bruksområder. 

Det vanligste er som drivstoff i biler. Hydrogenbilene kommer, skrev forskning.no i fjor. Verdens første produksjonsanlegg med ny miljøteknologi startet opp i Lillestrøm i mars. Strømmen fra anlegget skal leveres til kraftnettet, mens hydrogenet komprimeres til gass under trykk, som brenselcellebiler fra distriktet kan fylle fra pumpen utenfor. Håpet er at de dyre hydrogendrevne blir billigere framover. 

Også i Oslo satser de på hydrogenbilene. I 2011 ble en hydrogenstasjon på Gaustad innviet, rett ved forskningsinstituttet SINTEF. Ordføreren møtte fram, sammen med forskere og representanter for EU-prosjektet som samtidig startet opp. Hydrogenstasjonen og 17 nye biler skulle gjøre Oslo til Europas utstillingsvindu for brenselcellebiler.

Masseproduksjon av hydrogenbiler er på vei: Toyata har annonsert at de vil lansere sin første hydrogenbil i 2015.

I Bergen går ei lita ferge på brenselceller. MF Vågen pender effektivt, men stille fram og tilbake. Brenselcellene produserer elektrisitet fra hydrogen og framdriften sikres av en elektrisk motor. Prosjektleder Tomas Ryberg er optimistisk. Brenselceller har framtida for seg. Teknologien vil gi null utslipp av nitrogenforbindelser, null støy og at drivstoffkostnader antagelig kan reduseres med 30 prosent, mener han.

Også syklister får hjelp av brenselcellen. Et dansk firma har videreutviklet og tilpasset teknologien til bruk på på sykkel, der humper, vibrerer og regner. Brenselcellen gi energi til wattmåleren, pulsklokka og alle de andre duppedittene en syklist har behov for og moro med. Samme firmaet har laget batterier til høreapparater, der det er viktig å få inn flere funksjoner uten at størrelsen på batteriene øker. 

Men også de største fartøyene kan bruke brenselcellene. For mer enn ti år siden utviklet Boeing det første bemannede brenselcelleflyet, med plass til en person og to 25-kilowatts celler. 

Se flere multimedia fra forskning.no

Artikkelen ble første gang publisert 6.3.2014. Multimediaen er pusset opp i januar 2015. 

Powered by Labrador CMS