En ny studie antyder at det er farlig å røyke så lite som én sigarett om dagen.

Så farlig er det å festrøyke

De som røyker bittelitt har også betydelig høyere risiko for å dø tidlig tidlig.

7.12 2016 04:00

Røyking har lenge blitt forbundet med høy fare for tidlig død, men mange røykere har trodd at det var trygt om de begrenset seg til noen få sigaretter daglig.

Tidligere i år meldte blant annet VG at også festrøykere har betydelig høyere sjanse for å utvikle hjerte- og karsykdommer.

– Vi har fremdeles rundt 10 prosent festrøykere, og festrøyking kan gi 50 prosent økt risiko for hjerte- og karsykdommer, sa overlege Serena Tonstad ved Oslo universitetssykehus til VG den gangen.

Nå viser en ny studie noe av den samme tendensen: Ifølge de nye funnene har du 64 prosent høyere sjanse for å dø tidlig om du i gjennomsnitt røyker under én sigarett per dag. Dette er sett i forhold til folk som aldri har tatt en røyk.

I tillegg viste studien at du har 87 prosent større sjanse for å dø tidlig om du røyker mellom en og 10 sigaretter per dag, sett opp mot ikke-røykere.

– Dette indikerer at selv det å røyke noen få sigaretter om dagen, har betydelige negative effekter for helsa, sa Maki Inoue-Choi, medforfatter av studien, i en pressemelding.

Større risiko for sykdom

Forskerne så en spesielt sterk kobling til død forårsaket av lungekreft. De som i gjennomsnitt røykte under en sigarett om dagen, hadde ni ganger så høy risiko for å dø av lungekreft sammenlignet med ikke-røykere.

I tillegg hadde røykerne høyere sjanse for å dø av andre luftveissykdommer eller av hjerte- og karsykdommer.

Studien er gjennomført av forskere ved National Cancer Institute (NCI), som er en del av det amerikanske folkehelseinstituttet, og er publisert i tidsskriftet JAMA Internal Medicine.

– Resultatene er i samsvar med tidligere publiserte studier, som indikerer at også veldig lav eksponering for røyking har sammenheng med uønskede helsevirkninger, skriver Per Schwarze, avdelingsdirektør for Luft og støy ved Folkehelseinstituttet (FHI) i en e-post til forskning.no.

Usikkerhet om metode

Forskerne så på data fra 290 215 personer; både nåværende røykere, ikke-røykere og tidligere røykere, som var mellom 59 og 82 år gamle ved studiens start. Alle deltakerne fylte ut et skjema om sine røykevaner gjennom ulike perioder av livet.

Metoden trekkes fram som en av svakhetene ved studien, fordi den avhenger av deltakernes hukommelse om egne vaner. Det er dermed en viss grad av usikkerhet i funnene.

I tillegg var deltakerne nesten utelukkende hvite personer i 60- og 70-årene, og det er dermed ikke mulig å fastslå om funnene også kan gjelde andre grupper i befolkningen.

Per Schwarze ved FHI mener studien har noen mangler, blant annet at den ikke har tatt høyde for en del utenforliggende faktorer. Han mener likevel at studien er solid gjennomført.

– Dette er en vel gjennomført studie med interessante resultater, skriver Schwarze.

Referanse:

Maki Inoue-Choi mfl: Association of Long-term, Low-intensity Smoking With All-Cause and Cause-specific Mortality in the National Institutes of Health-AARP Diet and Health Study. JAMA Internal Medicine, desember 2016. 10.1001/jamainternmed.2016.7511.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.