Hva er satanisk rituelt misbruk?

Eller: Hvor mange barn blir hvert år ofret til Djevelen av satanistiske banksjefer?
6.6 2005 05:00

Satanisk rituelt misbruk er bedre kjent under sin engelske betegnelse Satanic Ritual Abuse (SRA).

På 1980-tallet i USA oppsto en bølge med fortellinger som ble formidlet gjennom bøker, talkshows og øvrige medier. Mennesker sto fram og fortalte at de var blitt misbrukt av et mektig og utstrakt satanistisk nettverk.

Den mest kjente boken har tittelen Michelle Remembers og kom ut i 1980. Her fortalte en kvinne i groteske detaljer om hva hun var blitt utsatt for, og det ble nærmest panikkartede tilstander i deler av offentligheten.

Menneskeoffer

Det var ikke rart historier om barnemisbruk og menneskeofringer vakte oppmerksomhet. De verste historiene var likevel kanskje de som omtalte såkalte “breeders”, eller fødere: Kvinner som ble gjort gravide og holdt i skjul for å føde barn som skulle ofres til Djevelen eller brukes i barnepornografiske snuff-filmer.

Bakmennene var satanister, men de var ikke den typen svartkledde unggutter vi kjenner fra det norske black metal-miljøet. Nei, disse satanistene var voksne folk i drakt, dress eller uniform - og utdannelse, inntekt og samfunnsposisjoner gjorde at de kunne utføre sine groteske ritualer i fred.

Flere av ofrene var først gjort oppmerksom på at de var blitt misbrukt etter å ha blitt hypnotisert, en kontroversiell metode som også er sentral i fortellinger om UFO-bortføringer. Andre sto frem etter at de var blitt frelst og ble raskt populære i kristne menigheter.

Kristne, feminister og politi

Det var ikke bare fundamentalistiske kristne som trodde på disse historiene. Visse feministkretser gikk også god for dem. Det gjaldt ikke bare ekstremfeminister heller, for eksempel hadde den fremstående feministen Gloria Steinems blad Ms. Magazine artikler om dette.

Til Norge ble fortellingene hentet av en tjenestemann ved Oslo politikammer, som hadde lært om dette på et seminar i Nederland. Tjenestemannen mistet senere sin stilling etter å ha blottet seg for nabojenta.

En annen som i kraft av sin posisjon kunne utbre fortellinger om dette på en måte som skapte tillit i offentligheten var den norske teologen Eva Lundgren.

Ekstreme antall

Antallene på satanistofre som ble oppgitt av SRA-tilhengerne var delvis overveldende. Enkelte, som predikanten Mike Warnke, snakket om 50 000 til 60 000 slike drap hvert år bare i USA.

Dette antallet er dobbelt så mange som det totale antallet drap som blir innrapportert til politiet hvert år, og det er ganske imponerende ettersom disse satanistdrapene skulle bli begått i hemmelighet. Andre anslag var langt lavere, men detaljene om hva som skjedde med ofrene var like fæle.

Konsekvensene var ganske fæle, de også. En heksejakt krever at man finner noen hekser, og foreldre ble fratatt sine barn etter anklager om at de var satanister. En del ble satt i fengsel.

Samme hvor i verden fortellingene kom fra, samme hvem som fortalte dem, og samme hvordan detaljene var, hadde historiene alltid én viktig fellesnevner: Det var umulig å finne bevis. Både Scotland Yard, FBI, Kripos og andre velrenommerte politiavdelinger ble satt inn for å komme til bunns i sakene.

Men konspirasjonsteorier er sjelden så lette å avlive, for SRA-bevegelsen tok mangelen på bevis som en bekreftelse på hvor mektig den satanistiske sammensvergelsen var.

Og om det ikke var politiet som var satanistlakeier de også og holdt titusenvis av lik skjult, så var likene brent i mobile krematorier, oppløst i syre, kjørt gjennom kjøttkverner eller simpelthen spist opp.

Tradisjonsrik konspirasjon

Hvis du kjenner igjen beskyldningene om at jøder ofrer kristne spedbarn og bruker blodet i påskebrødet, har du helt rett. SRA-forestillingene er langt på vei en moderne variant av myten om den onde jødiske verdenssammensvergelsen, en myte man ikke trenger kunne mye historie for å kjenne konsekvensene av.

Selvfølgelig finnes det satanister, og selvfølgelig finnes det kriminelle satanister. Det er tilstrekkelig mange satanister i verden til at det ville være svært merkelig om ingen av dem skulle være pedofile eller kriminelle på annet vis.

For eksempel har det norske black metal-miljøet, som litt misvisende kalles “satanistmiljøet” her i Norge (man kan diskutere hvor berettiget dette er), har en påfallende overhyppighet av til dels alvorlige dommer for vold, drap og kirkebranner. Rituelle overgrep har man derimot ikke kjennskap til.

Men disse satanistene er av en helt annen art enn de vi møter i SRA-fortellingene, der “satanistene” ikke er svartkledde unggutter som spiller i band eller hører på hardrock, men derimot politimenn, banksjefer osv. med makt til å manipulere politikere, politi og media.

Disse satanistene eksisterer nok bare i hodet til konspirasjonsteoretikere, enten de er kristenfundamentalister eller ekstremfeminister.

Diskreditert

Etter hvert har de aller fleste som har hatt befatning med dette komplekset innsett at den store satanistkonspirasjonen nok bare er et fantasifoster - på linje med den store jødekonspirasjonen.

En rekke av de som som barn fortalte om dette, stått frem og innrømmet at de løy - eller at de ble presset av helsepersonell som var overbeviste i sin sak til å lyve. Men selv om SRA har blitt fullstendig diskreditert, dukker myten stadig opp igjen.

På skandinavisk TV har dette de senere årene bare blitt spredd av pinsepredikanten Egil Svartdahls program på TV 2 - og selvfølgelig intervjuet med Eva Lundgren på svensk TV.

Det finnes virkelige satanister, og noen av dem er kriminelle og gjør fæle ting. Men det er lite som tyder på at de noensinne vil være i stand til å gjøre mer skade enn mytene om dem allerede har gjort.

Kanskje er det ikke så rart at en del foretrekker å erstatte betegnelsen Satanic Ritual Abuse (SRA) med Satanic Child Abuse Myth - og forkortelsen SCAM?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse