- Psykiatrien får folk til å tro de er syke

− Mange normale mennesker får diagnoser de ikke skulle hatt. Vi må utvide grensene for hva som skal regnes som normalt, sier professor og psykiater K. Gunnar Götestam.
16.8 2002 10:58

Han åpnet verdenskongressen i psykoterapi i Trondheim onsdag. Götestam mener rett og slett at psykiatrien sykeliggjør folk.

− Normalt er blitt for snevert

− Samfunnet kaster bort penger på å behandle pasienter som egentlig ikke trenger det. Samfunnet skal ikke behandle vekk ulikheter, sier han til Adresseavisen.

Götestam mener normalitetsbegrepet har blitt for snevert når nesten halvparten av pasientene ved psykiatrisk poliklinikk har diagnosen personlighetsforstyrrelse. Slepphendt diagnostisering fører til at pasienter får forsterket sin mistanke om at det er noe galt med dem, hevder han.

I strid med en del andre fagfolk, mener Götestam at personlighetsforstyrrelser er noe som i liten grad kan behandles.

En av sju

En undersøkelse fra i fjor, gjennomført ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo, viste at 13 prosent av innbyggerne i Oslo har personlighetsforstyrrelser. Vel 2 000 personer i Oslo mellom 18 og 65 år ble intervjuet.

De fleste menneskene med personlighetsforstyrrelser hadde mindre utdanning og levde alene i sentrale deler av byen, og forskerne karakteriserte dette som et storbyfenomen.

− Tallene er identiske med byer i utlandet. På bygda er det litt færre tilfeller. Om man sier at én av ti i Norge har personlighetsforstyrrelser, så er nok det ganske riktig, sier professor Svenn Torgersen til forskning.no. Han var med på å gjennomføre undersøkelsen i Oslo.

− Personlighetsforstyrrelser bør behandles

Torgersen er enig i at normalitetsbegrepet har blitt for snevert, og at man ikke trenger å sykeliggjøre det at folk har forskjellige personlighetstrekk, men han er ikke enig i at personlighetsforstyrrelser bør behandles i mindre grad.

− Det er normalt å ha personlighetsproblemer, og det er normalt å ha symptomforstyrrelser. Det er akkurat som det er unormalt å aldri ha influensa. Det er unormalt å alltid være normal, sier professoren.

Symptomforstyrrelser som depresjoner og angsttilstander kommer og går, mens personlighetsforstyrrelser er mer stabile.

Skaper problemer i privatlivet

− Om folk har problemer med seg selv som person, er det like naturlig å hjelpe folk med dette som det er naturlig å hjelpe dem når de har angst. Men jeg er enig i at man ikke skal overbehandle, sier Torgersen.

Han mener det ikke finnes noen grunn til å si at man skal behandle symptomforstyrrelser, men ikke personlighetsforstyrrelser.

− Personlighetsforstyrrelser skaper problemer i privatlivet. Depresjoner med personlighetsforstyrrelser skaper for eksempel ofte flere problemer enn rene symptomforstyrrelser. En depresjon uten personlighetsforstyrrelse er kanskje den eneste i ditt liv, med har du dette i tillegg, øker sjansene markant for at du får tilbakefall, sier Torgersen.

Personlighetsavvik

Personlighetsforstyrrelser er definert som personlighetsavvik pasienten har hatt siden slutten av ungdomsårene. Det regnes som en forstyrrelse dersom det gir pasienten eller omgivelsene problemer.

I dag er det ni grupperinger under denne diagnosen: Paranoid, schizoid, dyssosial (asosial), emosjonelt ustabil, histrionisk (hysterisk), unnvikende (engstelig), avhengig og tvangspreget.

Ikke alt er like plagsomt

− Noen av forstyrrelsene er alvorligere enn andre. Dersom man er ustabil eller paranoid, har man gjerne mange problemer, men er man tvangspreget har man det bedre, sier Torgersen.

Tvangspreget vil gjerne si at man jobber litt vel hardt, at man er litt vel opptatt av å være perfekt, og av å ha system og orden på alt i livet. Man er gjerne sta og rigid, i følge professoren.

− Dette er ikke nødvendigvis så forferdelig plagsomt, tvert imot er det for eksempel slik at de som har lidelsen i Oslo tjener mer enn gjennomsnittsinnbyggeren, fordi man jobber så fælt, forklarer Torgersen.

− Man kan godt gi diagnoser

− Jeg er enig i at man ikke skal være så opptatt av at det er unormalt, men diagnoser kan man godt gi. Det er normalt å ha hull i tennene, fortsetter han.

Torgersen mener for øvrig mener det er utmerket at Götestam kommer med sitt utspill.

− Det er bra at profesjonene blir utfordret, sier han.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.