Psykisk syke er dobbelt utsatt

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser har betydelig høyere risiko for hjerte- og karsykdom enn befolkningen forøvrig. Dette gjelder spesielt unge pasienter og er sannsynligvis den viktigste årsaken til at psykisk syke har kortere forventet levealder enn resten av befolkningen, i følge en ny studie.
10.9 2008 05:00

En norsk studie av over 400 psykiatriske pasienter viser at pasienter med alvorlige mentale lidelser er dobbelt så utsatt for hjerte- og karsykdom som normalbefolkningen.

Studien viser at både røyking, fedme, høyt blodtrykk, høyt blodsukker og forstyrrelser i lipidstoffskiftet var dobbelt så vanlig i pasientgruppen. Kvinner og unge er spesielt sårbare. 

Psykiater Astrid B. Birkenæs har, i sin doktoravhandling Cardiovascular risk factors in patients with severe mental illness, undersøkt forekomsten av kjente risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos over 400 pasienter med diagnosene schizofreni eller bipolar lidelse. 

- Dobbelt så utsatt for hjerte- og karsykdommer

Studien til Birkenæs var firedelt. Det første målet var å undersøke risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos psykisk lidende og sammenlikne dette med den øvrige befolkningen.

- Funnene i denne delen samsvarer veldig godt med det man har funnet i andre land. Og det er at forekomsten av disse risikofaktorene for hjerte- og karsykdom er doblet hos psykiatriske pasienter i forhold til hos normalbefolkningen, sier Astrid Brate Birkenæs, overlege og stipendiat ved psykiatrisk divisjon ved Ullevaal Universitetssykehus & Institutt for Psykiatri ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Hun sier at dødelighet fra hjerte- og karsykdommer har gått ned i normalbefolkningen de siste tiårene, mens den har gått opp blant psykisk syke. Spriket har dermed blitt større.

Kvinner og unge spesielt utsatt

Pasienter med alvorlige psykiske lidelser dør oftere fra kroppslige skader og lidelser, og forventet levealder ligger mellom 10 og 30 år lavere enn hos andre.

Som hos resten av befolkningen er det hjerte og karsykdommer som tar flest liv hos de med schizofreni, bipolar lidelse og tunge depresjoner. Men, i motsetning til hos resten av befolkningen så øker antall hjertedødsfall hos psykiske pasienter. Tallene forventes å øke de neste tiårene.

Studien slår fast at de aller fleste risikofaktorer forbundet med hjerte og karsykdommer er dobbelt så vanlig hos de med alvorlige mentale lidelser. Hos unge pasienter var tallet enda høyere.

Studien konkluderer også at kvinner med psykiske lidelser er spesielt utsatt for diabetes og fedme. Det bør derfor være et fornyet fokus på kvinners helse og man må være oppmerksomme på at kvinner kan være mer sårbare for bivirkninger fra antipsykotiske medisiner.

Sammensatte årsaker

I lang tid har det vært slik at de med psykiske lidelser dør tidligere enn andre. I begynnelsen av forrige århundre ble det gjort to store skandinaviske undersøkelser av dødsårsaker blant psykisk lidende i institusjoner.

Hovedårsakene i 1936 og 1942 var lungebetennelser og tuberkulose. Men pasientene bodde da under kummerlige forhold med feilernæring, overbefolkning og dårlig hygiene.

Tidligere studier har lagt vekt på dårlig livsstil og svake helsetilbud. Andre har indikert at de med psykiske lidelser kan være spesielt sårbare for metabolske forstyrrelser. Til slutt har også forskere sett på de antipsykotiske medisinene pasientene får, og hvilke bivirkninger disse har. Men resultatene har vært forvirrende og lite konkluderende.

Bipolare og schizofrene pasienter like utsatt

Den andre delen av avhandlingen til Birkenæs vurderer diagnose, alvorlighetsgrader av psykiatriske symptomer og bruk av psykofarmakologisk behandling, ved å sammenlikne forekomster av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos pasienter med schizofreni og bipolar lidelse.

Her fant Birkenæs en overraskende tendens – nemlig at forekomsten av risikofaktorene var like hyppige hos de to pasientgruppene til tross for grunnleggende forskjeller mellom de to diagnosene.

- For eksempel så fungerer pasienter med bipolar lidelse stort sett bedre sosialt og yrkesmessig, og de bruker også mindre av de medisinene som er kjent for å gi slike bivirkninger enn schizofrene, sier hun.

Pasientene med bipolare lidelser hadde høyere utdanning, fungerte bedre sosialt, færre psykiatriske symptomer enn pasientene med schizofreni. Men hos begge gruppene var sjansen for hjerte og karsykdommer nesten dobbelt så høy som hos resten av befolkningen.

- Grunnen til at det er slik kan vi bare spekulere over. Men det er vist i andre studier at depresjoner kan øke sjansen for diabetes og overvekt. Og de med bipolar lidelse har også ofte mye depresjon, og langvarige depresjoner. Og det kan være at det å være deprimert påvirker både hjerterytme, immunforsvar og stoffskiftet, sier Birkenæs.

- Det kan også være at stress, forbundet med det å ha en psykisk lidelse, kan være med å øke disse symptomene. Depresjoner kan også påvirke livsstil. Og det kan hende at dette med metabolsk regulering og stoffskifte kan ha å gjøre med søvnforstyrrelser, som er vanlig hos de med bipolare lidelser.

Hensyn til bivirkninger

Den tredje delen av avhandlingen undersøker om hjerte- og karsykdom og stoffskifte hos overvektige pasienter kan stamme fra den populære antipsykotiske medisinen olanzapine.

Den fjerde og siste delen av avhandlingen undersøker stoffskifte hos pasienter som er behandlet med olanzapine, uavhengig av om de er overvektige.

Siden 1995 har behandling av psykiske lidelser blitt revolusjonert med annen generasjons antipsykotiske medikamenter, antidepressiva og humørstabilisatorer. I tillegg har behandling blitt mer human og integrering av psykisk lidende i samfunnet er bedre enn før.

Men til tross for bedre forhold enn noensinne dør psykiatriske pasienter 10-30 år tidligere enn resten av befolkningen.

I mange andre studier er det vist at enkelte av de moderne antipsykotiske medisinene gir en betydelig økt risiko for vektøkning og metabolske forstyrrelser som er knyttet til vektøkning.

Birkenæs forteller at selv om antipsykotiske medisiner kan gi bivirkninger som øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, så er det fortsatt svært viktig at pasientene fortsetter å ta medisinene sine.


 

- Studien vår viser blant annet at disse metabolske forstyrrelsene kan operere uavhengig fra vektøkning, sier Birkenæs.

- Pasientene trenger jo medisiner. Når pasienter får antipsykotiske medisiner så kan de bli friske og dermed bedre i stand til å ta vare på seg selv også fysisk, sier hun.

Det er ikke medisinene i seg selv som er negative, sier Birkenæs og legger til at man trenger bedre oppfølging av pasientene for å jobbe med bivirkninger.

- Når man velger medisiner må man både ta hensyn til effekter og bivirkninger. Man må hjelpe pasientene med kosthold, trim og andre livsstilsvalg, sier hun.

- Behov for nasjonal plan

I følge studien har vi i Norge et helsesystem som skiller mellom mental og kroppslig helse – noe som gjør det vanskelig å kombinere de to tilbudene. Birkenæs skriver at det ved siden av psykiatrisk behandling, bør være et mye sterkere fokus på livsstilsintervensjon, røykeslutting, kostholdsrådgivning og fysisk aktivitet.


 

Dette krever at psykiatrisk personell må bli mye mer oppmerksomme på de kroppslige risikoene som følger med alvorlige psykiske lidelser.

- Veldig mange av de pasientene som går i behandling i psykiatrien får lite behandling for kroppslige lidelser. Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene – så man tar ansvar for hele mennesket. Det krever et bedre samarbeid mellom de ulike institusjonene i helsevesenet, sier Birkenæs.

Hun forklarer at det er utarbeidet gode internasjonale retningslinjer for hvordan man skal håndtere livsstilssykdommer. Problemet er, sier Birkenæs, at disse retningslinjene ikke blir implementert hos psykisk syke. Grunnen til dette er nok sammensatt.

- For det første så bør psykiaterne ta mer ansvar for pasientenes kroppslige helse, ikke bare for det psykiske. Veldig mange av de pasientene som går i behandling i psykiatrien får lite behandling for kroppslige lidelser, sier Birkenæs.

- Det som trengs er en bedre integrering av de somatiske og de psykiatriske tjenestene – så man tar ansvar for hele mennesket. Det krever et bedre samarbeid mellom de ulike institusjonene i helsevesenet.

Kilde:

Astrid Brate Birkenæs (2007): Cardiovascular risk factors in patients with severe mental illness, doktorgradsavhandling, Universitetet i Oslo.

Avhandlingen kan lastes ned her.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.