Hvor mye smelter Fimbulisen?

En ekspedisjon med haveksperter og isbreforskere er i Antarktis for å studere Fimbulisen og havet under. Her forteller tre av dem om arbeidet på isen.
21.11 2009 05:00

Fimbulisen er en isbrem i det norske kravområdet Dronning Maud Land i Antarktis.

I november 2009 reiser en ekspedisjon til Antarktis for å studere massebalansen til Fimbulisen samt smelting og sirkulasjon i havet på undersiden av den flytende isen.


Fimbulisen møter havet i en brefront på 70ºS (foto: Ole Anders Nøst)

Vekselvirkning mellom havet og isen i Antarktis er viktige prosesser for forståelsen av det globale klima.

Disse prosessene er imidlertid ikke forstått godt nok til at de er inkludert i klimamodeller som brukes til å forutsi klimaet i nær framtid. Forskningen vi planlegger i dette prosjektet er derfor av stor internasjonal interesse.

En fullpakket ekspedisjon har akkurat forlatt Troll, den norske forskningstasjonen i Antarktis. Ekspedisjonen skal studere massebalansen til Fimbulisen.

Hvor mye smelter det under, hvor mye snø legger seg på toppen, og hvor mye is kommer sigende inn fra sydpolplatået?

Ekspedisjonen skal gjøre mange observasjoner, fra snøen som faller på overflaten, til havet som sirkulerer under Fimbulisen.

Hav, is, atmosfære

Målingene skal føre fram til en bedre forståelse av de prosessene som virker i isbremmen.

Smeltingen skal måles direkte med radar fra snøen over isen, og beregnes fra målere i havet under, derav prosjektnavnet ”Fimbulisen - fra topp til tå”. 
 
Fimbulisen er en flytende del av innlandsisen i Dronning Maud Land i Antarktis, der den norske stasjonen Troll også ligger.

Dette kalles en isbrem - og i Antarktis er hele 10 prosent av landområdene isbremmer. Målet med prosjektet er å forstå vekselvirkningen mellom den Antarktiske innlandsisen, atmosfæren og havet.

Prosjektet er et unikt samarbeid mellom oseanografer og glasiologer som i de neste to Antarktiske sommer sesongene skal observere Fimbulisen fra topp til tå.

Ekspedisjonen til Fimbulisen har brukt 3 måneder, fordelt over et og et halvt år, på å pakke alt utstyret de skal ha med seg til de 8 ukene de skal jobbe ute på isen.
 
Tre beltevogner drar tilsammen 7 sleder med alt fra potetmos til avanserte strømmålere som skal settes ut under isen, og radarer som skal hente data fra isens indre.

Det tyngste utstyret er likevel slanger, pumper, hydraulikkmotorer og vannkokere for smelteboringen. Ingen har tidligere lyktes med tilsvarende undersøkelser her, og uten utstyr og veiledning fra gode kolleger i England hadde dette vært umulig.

Tilsvarende hull er boret i de største isbremmene i Antarktis, men disse befinner seg lang fra kontinentalskråningen.


Deltagere på årets ekspedisjon til Fimbulisen foran en av beltebilene som skal bringe dem fra Troll til Fimbulisen. Øverst fra venstre: Kristen Fossan, Lars Henrik Smedsrud, Ole Anders Nøst, Jan Erik Tollånes, Tore Hattermann, Kirsty Langley. Nederst fra venstre: Per Gunnar Gabrielsen, Elisabeth Isaksson, Helgard Anschütz, Harvey Goodwin, Anna Sinisalo.

Viktig for havnivået globalt

Fimbulisen henger faktisk utover kontinentalskråningen, og isoleres fra det varmere vannet utenfor av en kald og ganske fersk kyststrøm.

Dette er dagens forståelse av sirkulasjonen mellom havet under Fimbulisen, og havet utenfor. Men - dette bildet kan endres mye dersom forskerne får nye målinger av havstrømmene under isen.

Hva som skjer med innlandsisen i Antarktis i framtida er helt avgjørende for utviklingen av havnivået globalt.

Dagens klimamodeller representerer ikke isbremmer på en realistisk måte, men arbeidet med å inkludere dem er i full gang.
 
Isbremmene er viktige fordi de styrer hvor raskt innlandsisen beveger seg mot havet, men fordi de flyter bidrar ikke smelting av isbremmene direkte til endringer i havnivået.
 
Målingene fra Fimbulisen er viktige fordi omtrent 10 prosent av smeltingen i Antarktis skjer her, og fordi isbremmen befinner seg så nær det varme havet utenfor.

Flere breer i Antarktis har akselerert de siste årene. Det vil si at isen flytter seg raskere fra innlandet til havet, hvor omtrent halvparten knekker av som isfjell, og resten smelter under isbremmene.

Noen isbremmer har også gått totalt i oppløsning, det gjelder dem som er lengst nord på den Antarktiske halvøy.

Fimbulisen er etter alt vi kan bedømme omtrent som den har vært før. Våre egne beregninger er ganske usikre idag, fordi det finnes så få direkte målinger.

Det er vi nå i gang med å rette opp. 


Fimbulisen er like stor som Nordland fylke, og ligger i det norske krav området i Antarktis. Troll er den norske forskningsstasjonen som ligger på fast fjell 1200 m.o.h. i Fimbulheimen. (Kart: Norsk Polarinstitutt).

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.

Annonse

Visste du at..

- Arbeidet på Fimbulisen er endel av årets Norwegian Antarctic Research Expedition (NARE). Ekspedisjonen drives av Norsk Polarinstitutt, og er en del av det nye ICE senteret (Ice, Climate & Ecosystems).

- Forskningsprosjektet Fimbulisen - fra topp til tå - har egne www sider: http://fimbul.npolar.no/no/

- Alle 8. klasser i hele Norge er invitert til å gjøre oppgaver som en del av undervisningen relatert til forskningsprosjektet om Fimbulisen. Dette leser du mer om her: http://fimbul.npolar.no/no/school/

- En egen dagbok skrives av ekspedisjonen fram til 15. januar : http://fimbul.npolar.no/no/nare0910/expedition-diary/index.html 

- Lars Henrik Smedsrud blogger på forskning.no.

Emneord

Disse vesenene var blant de aller første dyreartene og dominerte  verdenshavene i sin storhetstid. 

Det tar lang tid å lære å lese. Når læreren kjenner den enkelte elevs ferdigheter og utvikling, får vi den beste leseopplæringen.

Hanndyr vil sikre at hunner føder deres avkom. Men hunnen har et hemmelig våpen.

Naturfagene byr som regel på fasitsvar. Men hva skjer når elevene må diskutere hvordan vi kan bevare regnskogen samtidig som vi skal utnytte den som en ressurs?