Byllepest er mest kjent under navnet Svartedauden; pesten som tok livet av en fjerdedel av den europeiske befolkningen i middelalderen.

Vi husker alle historien fra skolen: En sensommerdag i Bergen i 1349. Et skip fra England lastet med varer legger til kai i hansabyen.

Men skipet var ikke bare lastet med varer. Om bord var det pestinfiserte lopper som overførte sin smitte til rotter og mennesker.

Fra Bergen spredte byllepesten seg med stor fart. Etter kort tid døde 65 prosent av Norges befolkning.

Bakteriell pest

Byllepest forårsakes av en bakterie som kalles Yersinia pestis, og ja - bakterien eksisterer fremdeles.

Den finnes i mange land i Afrika, Asia og Amerika. De siste ti årene har gjennomsnittlig 181 mennesker dødd av sykdommen hvert år, mens 2 500 mennesker har vært smittet uten å dø.

I Kasakhstan er det ørkenrotter som er hovedvert for bakterien, og helt siden
1949 har det gamle Sovjetunionen overvåket disse rottene. Dette tok imidlertid en brå slutt i 1991 da den gamle stormakten brøt sammen. Den reduserte overvåkingen holdt på fram til og med 1995.

Nå har forskere fra Belgia, Danmark, England, Norge og Kasakhstan, under ledelse av professor Nils Chr. Stenseth ved Centre for Evolutionary and Ecological Synthesis (CEES) ved Universitetet i Oslo, funnet en måte å forutsi når byllepesten vil være på topp og det er lurt å være på vakt. Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Ørkenrottene i Kasakhstan er en syklisk populasjon. Det betyr at de svinger i antall mellom topp og bunn i åtte års sykluser. Bakterien overføres mellom rotter, og eventuelt fra rotte til mennesker via lopper.

Fordi bakterien Yersinia pestis har rottene som hovedvert, er det logisk å tenke seg at bakterien også må svinge i antall. Men gjør den det? Og går det i så fall an å forutsi når det er mye pestbakterier i omløp, slik at vi mennesker kan unngå smitte?

- Gullgruver

Fra Sovjetunionens storstilte overvåkingssystem finnes det en mengde data som EU-teamet har brukt i sin forskning. Russerne hadde 20 stasjoner med rundt 200 mann hver, spredd ut over Kasakhstan, som er omtrent fem ganger så stort som Frankrike.

Med en gang det ble påvist byllepest fra vevs- eller blodprøver av rottene, ble det sendt ut lastebiler med insektmidler for å drepe loppene som sprer pestbakteriene videre fra rotter til mennesker.

På den måten klarte de å holde bakterien under kontroll.

Operasjonen var imidlertid kostbar, og med Sovjetunionens fall forsvant også kontrollen. Nå har datamaterialet som ble samlet inn vist seg å være gull verdt for videre forskning.

- Dataserien vi har fått tilgang til er rett og slett en gullgruve, sier Nils Christian Stenseth.

To år etter

Ved hjelp av statistisk modellering viser EU-teamet at det er mulig å forutsi når bakterien kan være farlig for mennesker og når det dermed er lurt å sette inn kontrolltiltak.

Dette er to år etter at antall ørkenrotter har vært høyt, og antallet kan man lett finne ut av ved å telle antall rottekolonier.

Ikke bare har forskningen gitt Kasakhstan en billigere måte å hanskes med byllepesten på, forskerne har i samme slengen klart å bekrefte en økologisk teori.

- Teorien kalles “terskelverditeorien”, og går ut på at det må finnes et visst antall verter (ørkenrotter) før sykdommen (byllepest) kan bre seg, sier Hildegunn Viljugrein ved CEES som er med på prosjektet.

Fram til nå har dette vært teori, nå er det bekreftet av empiriske data fra naturen.

- Det finnes mye teori innen økologien, men de er vanskelige å teste. Ved hjelp av de lange tidsserier vi har her, har vi imidlertid muligheten til å gjøre det. Det er dette vi på CEES synes er ekstra morsomt; å sette teori og empiriske data i sammenheng, sier Stenseth.

Tungt men spennende

Å samarbeide med kasakhstanske forskere har vært meget verdifullt, men det har også vist seg å by på en rekke utfordringer, forteller Viljugrein og Stenseth.

For det første er det språkproblemer. Få kasakhstanske forskere snakker engelsk, og det meste av litteraturen er naturlig nok på russisk.

I tillegg er det store kulturforskjeller.

Viljugrein forteller at mye av tiden under oppholdene i Kasakhstan har gått med til å oppklare misforståelser.

- Vi har holdt mye på med ren utveksling av informasjon, sier Stenseth.

- Et annet problem har vært at EU foretrekker å finansiere gjennom etterutbetalinger. Kasakhstan har rett og slett ikke hatt råd til å forskuttere EU, noe som har medført både forsinkelser og irritasjon, sier han.

Fare for ny epidemi?

Stenseth og Viljugrein er klar på at Svartedauden neppe vil komme igjen, men at det likevel er viktig å overvåke og kontrollere pestbakterien.

- Jeg er ikke i tvil om at pengene og støtten fra EU mye er begrunnet i en slik føre var-holdning i forhold, sier Stenseth.

- Ut fra sovjetrussernes tidsserier ser det ennå ikke ut til at bakteriene i Kasakhstan har vært på slike topper som må til for at en epidemi kan bryte ut, sier Viljugrein.

Imidlertid lever mennesker og ørkenrotter atskilt i Kasakhstan, noe som ikke er tilfelle i for eksempel Vietnam, Tanzania eller på Madagaskar.

Imidlertid mener både Viljugrein og Stenseth at klimaforandringer kan føre til at både ørkenrotta fra Kasakhstan og ulike farlige loppearter kan spre seg til europeiske land.

- En potensiell situasjon som denne må vi ha kunnskap for å forutsi, sier Stenseth.

- Det er vår plan å samle alle forskerne i dette EU-prosjektet sammen med andre forskere med kompetanse av relevans for bakteriedynamikk i forhold til gnager/loppe. Dette skal skje på et sammenfatningsmøte i det Norske Vitenskapsakademi i Oslo. Det er mitt håp at vi - og CEES som helhet - vil jobbe med dette i årene som kommer. Det er mange interessante økologiske og evolusjonære problemstillinger her.

EU-prosjektet STEPICA startet i 2001, og vil fortsette ut 2004. Den totale støtten er på cirka 5,7 millioner kroner.

Les mer:

CEES
Om Kasakhstan