Forskere kan sette i gang forsøk med mennesker uten å vise at den nye medisinen trolig kommer til å ha en god effekt, ifølge eksperter i medisinsk etikk.

Når er det greit å eksperimentere på mennesker?

Det er for lett å få tillatelse til å teste nye medisiner på mennesker, mener forskere.

6.2 2017 04:00

Vi kommer ikke unna det: Om vi skal utvikle nye medisiner, må vi på ett eller annet tidspunkt begynne å teste midlet på mennesker. Det innebærer en risiko for testpersonene.

Derfor krever myndighetene at forskere skal gjøre rede for potensielle farer med behandlingen, før de eventuelt får godkjenning til å begynne.

Men de må ikke dokumentere hvor sannsynlig det er at midlet har noen særlig virkning.

Dette åpner for unødvendig forskning på mennesker, skriver etikerne Jonathan Kimmelman og Carole Frederico i en kommentar i siste nummer av Science.

Dårlig forskning

De er ikke de første som påpeker problemet.

I 2012 skrev C. Glenn Begley og Lee M. Ellis om en skyhøy fiasko-rate når tilsynelatende lovende kreftmidler tas fra dyreforsøk til tester på mennesker.

Mye tyder på at forskningen forut for forsøkene på mennesker rett og slett er for dårlig.

Og det er ikke bare kreftforskningen som har høye fiasko tall, ifølge Kimmelman og Frederico. I dag er det slik at mer enn halvparten av potensielle nye medisiner feiler fordi de ikke har noen særlig virkning.

Må stille krav

I noen tilfeller er det vanskelig for forskerne å spå om virkningen på mennesker, fordi dyremodellene vi har ikke er like nok oss. Da må vi av og til teste på mennesker uten å vite så mye om den potensielle effekten.

Men i andre tilfeller er det rett og slett ikke gjort særlig grundig forskning, skriver de to forskerne.

Nå må det stilles høyere krav, mener de. Forskerne må rettferdiggjøre at dette skal testes på mennesker.

Ifølge retningslinjene til de amerikanske reguleringsmyndighetene FDA har forskerne en plikt til å passe på at risikoen testpersonene tar står i forhold til hvilke fordeler vi kan forvente å få av forskningen.

Da bør jo forskerne kunne vise at de har grunn til å vente en tydelig effekt.

Kostnader ved unyttige forsøk

Kimmelman og Frederico beskriver et beryktet katastrofeforsøk til å illustrere problemet. For et år siden ble det kjent at én person var erklært hjernedød og fire andre forsøkspersoner i en test hadde fått alvorlige bivirkninger av medisinen på prøve. Her skriver Nature om saken. 

Senere undersøkelser avslørte at dokumentasjonen for at midlet skulle virke særlig godt mot sykdom var heller tynt. Kan man da rettferdiggjøre å i det hele tatt utføre denne testen på mennesker?

Selv om de aller fleste som er med i medisinske eksperimenter ikke opplever noen ulemper ved det, er det fortsatt en risiko knyttet til utprøving av nye stoffer. Testene har også økonomiske kostnader og legger beslag på pasienter og forskere som kunne gitt innsatsen sin til andre prosjekter.

Derfor bør vi sette strengere krav til hvilken effekt vi kan forvente før nye midler klareres for forsøk på folk, argumenterer Kimmelman og Frederico.

Referanse:

Jonathan Kimmelman & Carole Federico, Consider drug efficacy before first-in-human trials, Nature, januar 2017, Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Et nytt åpenhetsinitiativ vil få forskere til å publisere dataene bak forskningsartikler. Nå nekter en av aktivistene å gi fagfellevurdering til en artikkel som ikke innfrir åpenhetskravet.