Kutter midler til forskning og innovasjon

Regjeringen kutter budsjettene til norsk forskning så det suser i forslag til revidert nasjonalbudsjett. Innovasjon Norge mister 189 millioner kroner, mens Norges forskningsråd kuttes med 56 milioner.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Det er ikke samsvar mellom det regjeringen sier om satsing på forskning og innovasjon og det som legges fram i revidert budsjett, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, som er foreningen for IKT- og kunnskapsbedrifter i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Abelia er skuffet over at regjeringen foreslår kutt hos Innovasjon Norge, Norges forskningsråd, voksenopplæringstiltak og kompetanseutviklingsprogrammet, IKT i skolen og forsknings- og utviklingskontrakter til 70 millioner kroner.

- Dette er områder det tvert i mot må satses sterkere på dersom vi skal bli et mer nyskapende land, sier Chaffey.

Innovasjon svekkes

- Det er særlig alvorlig at de innovasjonsrettede virkemidlene svekkes. Vi trenger flere og bedre insentiver for kommersialisering av forskning i Norge. Her ligger vi langt etter land rundt oss.

Også konstituert administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd synes det er bekymringsfullt at man kutter budsjettet til Innovasjon Norge som fremdeles er i startfasen.

- Innovasjonsplanen forutsetter en styrket helhet i virkemiddelapparatet, og samspillet mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge er helt essensielt, sier Hallén. Han opplever kutt i egne budsjetter også.

- Uheldig

Regjeringen kutter nemlig 55,5 millioner kroner i Norges forskningsråds budsjett i forslag til revidert nasjonalbudsjett. Utdannings- og forskningsdepartementet står for brorparten, med et kutt på 25 millioner kroner.

- Dette er uheldig, og det svekker forutsigbarhet og langsiktighet, sier Hallén.

Resten av kuttene fordeler seg med 13,5 millioner kroner hos Nærings- og handelsdepartementet, ti millioner hos Fiskeridepartementet, fire millioner hos Landbruksdepartementet, og tre millioner kroner hos Miljøverndepartementet.

- Kuttene i år er ikke veldig dramatiske, men alle kutt er uheldige, og den generelt korte tidshorisonten i det norske budsjettsystemet er et problem for oss, sier Arvid Hallén.

Han ønsker seg en form for langtidsbudsjettering som gjør det mulig å planlegge forskningssatsinger innenfor stabile økonomiske rammer.

Milliard til fond

Helt mørkt er det ikke i forsknings-Norge. Regjeringen setter nemlig av en milliard kroner i kapitalforhøyelse i Fondet for forskning og nyskaping.

Avkastningen av disse pengene skal forvaltes av Forskningsrådet og benyttes til langsiktig grunnleggende forskning mot petroleumssektoren. Disse pengene vil imidlertid ikke komme til syne før mot slutten av neste år.

- Kapitalforhøyelsen i Forskningsfondet er en nyhet som drar i positiv retning. Fondering av forskningsinvesteringene gir et langsiktig perspektiv. Avkastningen av en milliard kroner vil kunne gi 47 millioner kroner årlig til en ekstra satsing på petroleumsforskning, slik regjeringen sier i sine premisser for investeringen, sier Hallén.

- Slike føringer på fondsavkastningen kan imidlertid være problematiske hvis de innvarsler en innretning av fondet som vil kunne undergrave en disponering ut fra bredere prioriteringsprosesser, sier Hallén.

Han konstaterer at budsjettframlegget ikke bringer Norge nærmere målet om å investere i FoU på linje med snittet av OECD-landene.

Les mer…

Forslag til revidert nasjonalbudsjett

Powered by Labrador CMS