-Det er selvsagt også flere årsaker, fortsetter Thune, men det er viktig for USA å ha innflytelse over oljeressursene i midt-Østen, for også i fremtiden å spille en dominerende rolle i internasjonal politikk, sier han.

Henrik Thune kommer hjem fra en rundreise i Midt-østen i det våpeninspektørene ved gruppens leder, Hans Blix, overleverer FN en foreløpig rapport over arbeidet i Irak.

Saddam har spilt oljekortet

Thune understreker at oljen har betydd mye for stormaktspolitikken overfor Irak under hele 1990-tallet.

- Saddam har vært en ekspert i å bruke oljekortet for å slå inn kiler mellom stormaktene og splitte sikkerhetsrådet. Irak har inngått store intensjonsavtaler med franske og russiske oljeselskaper, som først blir materialisert i det øyeblikket sanksjonene heves. Det har gjort at Frankrike og Russland har presset på for å lette eller heve sanksjonene, sier forskeren.

Ingen vet nøyaktig hvor store oljeressursene i Irak er, men landet selv bekrefter et anslag på 112 milliarder fat. Man regner imidlertid med at tallet er dobbelt så høyt, hvilket plasserer Irak på 2. plass etter Saudi Arabia. Det er ikke gjort betydelige investeringer i Iraks oljesektor siden august 1990 og det begrenser Iraks mulighet til både å produsere mer og til å utforske nye felt.

Gjennom Olje for mat-programmet som ble etablert i desember 1996 har Irak i dag fri adgang til å produsere så mye olje de ønsker, men manglende investeringer begrenser produksjonen.

Ønsket om regimeendring er strategisk

- Med regimeendring vil vi se et Irak som i løpet av et år vil kunne produsere opp til tre millioner fat olje per dag og mot slutten av tiåret helt opp til seks millioner fat olje per dag, sier Thune.

Thune understreker at også i den russiske og franske motstanden mot krig er oljen viktig.

- Oljeavtalene til de franske og russiske selskapene materialiseres dersom sanksjonene heves, men det er like viktig å sørge for et strategisk forhold til USAs krigsplaner. Dersom resultatet blir regimeendring, vil Frankrike og Russland ønske en plass rundt bordet der den nye oljepolitikken skal avgjøres.

Henrik Thune sier at USAs ønske om regimeendring i Irak i hovedsak er strategisk.

- Det er et dilemma for mange i Washington at USA er tvunget til å føre en sensitiv politikk overfor land som for eksempel Saudi Arabia. Saudi har en dominerende rolle i OPEC, men samtidig var 15 av 19 flykaprere under terroraksjonene den 11. september, fra nettopp Saudi Arabia. Dessuten ses Saudi av mange amerikanske ideologer som svært fundamentalistisk. Fra et amerikansk perspektiv vil en regimeendring i Irak ikke bare løse et mulig framtidig sikkerhetsproblem for USA, men også gi USA større frihet i sin politikk overfor andre stater i Midtøsten. En rekke sentrale amerikanske ideologer omkring Bush ser dette som et nødvendig ledd i kampen mot terrorisme og for amerikansk hegemoni, og for å trygge Israels sikkerhet, sier Thune.

Ville ta Bagdad i -91

Dick Cheney var en av dem som mente at det var galt ikke å gå videre til Bagdad under gulfkrigen i slutten av februar i 1991. Siden den gang har en gruppe av republikanere arbeidet systematisk for regimeendring i Irak.

- Selv uten 11. september ville Irak ha blitt løftet opp som et helt sentralt spørsmål i Bush-administrasjonen. Dagens situasjon er frukten av systematisk arbeid til en liten gruppe i Washington. En del av Bush-administrasjonen har lenge ivret for en militær løsning på Irak-problematikken, og disse har samtidig ment at en av Bill Clintons største glipper var å tillate Saddam Hussein å gjenoppbygge sin posisjon.

Colin Powell forsøkte allerede den første måneden som utenriksminister å endre sanksjonene overfor Irak, for å møte presset om regimeendring innad i Bush-administrasjonen. Det er et tankekors, og et studie i maktanvendelse, at av alle verdens stater, er det kun en halv stat som mener at situasjonen i Irak best lar seg løses gjennom krig, sier Thune.

Irak etter en eventuell krig

På spørsmål om hvordan USA tenker seg Irak etter en eventuell krig, bekrefter Thune at også i gjenoppbyggingen av Irak vil oljen spille en viktig rolle.

- Med inntekter fra oljen forutsetter USA at Irak vil være selvfinansiert i en slik fase. Amerikanerne tror også at de vil kunne klare å holde orden under gjenoppbyggingen, men at landet behøver en militær stabiliseringsfase på opp mot to år. Dette forutsetter imidlertid at deler av statsstrukturen opprettholdes, og man må regne med at selv om USA har lovet den irakiske opposisjonen et demokratisk Irak, vil orden snarere enn rettferdighet være USAs hovedinteresse.

- Mange i USA ser det imidlertid slik at en demokratiseringsprosess vil kunne smitte over på andre land i regionen og muligens være med på å løse Midtøsten-konflikten, og også komme i inngrep med terrorismen generelt. Men det er i høyeste grad usikkert om USA dypest sett har interesse av et demokratisk Midtøsten, der store deler av befolkningen er langt mindre sensitive overfor amerikansk press, enn hva dagens regimer er, sier Thune.