Kvinnelige forbilder er viktig for å få flere jenter interessert i realfag, mener NASAs forskningssjef Ellen Stofan. Hun tror den siste Star Wars-filmen, her med heltinnen Rey, kan ha en positiv effekt. (Foto: The Walt Disney Company Nordic)

Håper Rey i Star Wars kan få flere jenter til å like realfag

Verden trenger flere kvinner i ingeniørfag, matematikk og naturvitenskapelige fag, og NASA håper filmer som Star Wars kan bidra. – Vi vet ikke om den nye Einstein vil være en kvinne eller mann, påpeker NASAs forskningssjef Ellen Stofan.

31.1 2016 04:00

forskning.no var nylig invitert til en spesialvisning av den siste Star Wars-filmen i Filmens hus i Oslo. NASAs forskningssjef Ellen Stofan håper kvinnelige actionhelter som Rey i den siste Star Wars-filmen The Force Awakens kan inspirere jenter til å velge karriere innen naturvitenskapelige fag.

– Alt for få jenter velger realfag, og vi risikerer å gå glipp av talenter når vi rekrutterer forskere fra bare litt over halvparten av befolkningen. Det er dårlig ressursutnyttelse når vi ser hvilke utfordringer vi står overfor, som krever teknologiske løsninger, sier Stofan.

Også i Norge er det fortsatt flest gutter som velger å studere realfag.

Nytter å oppmuntre jenter

– Forskning viser at det virker å oppmuntre unge jenter til å forestille seg at de kan bli flinke i disse fagene. Kvinner som gjør det godt i disse fagene bør også frem i lyset, fordi rollemodeller er viktig, sier Stofan, som selv er doktor i planetgeologi.


- Naturvitenskapen trenger flere jenter. Jenter trenger rollemodeller for å satse på naturvitenskap, sier NASAs forskningssjef Ellen Stofan til forskning.no.

I tillegg til å lede forskningsarbeid i NASA, reiser Stofan rundt i verden for å oppfordre flere jenter til å ta realfag, gjennom STEM-programmet som blir støttet av USAs president Obama.

– Vi vet ikke om den nye Einstein vil være en kvinne eller mann, farget eller hvit eller hvilket land vedkommende vil komme fra, illustrerer NASAs forskningssjef.

Fantasi viktig drivkraft for oppfinnelser

Hun tror også at kvinnelige filmhelter som Rey og general Leia i actionfilmer som Star Wars, kan inspirere jenter til å satse på forskning, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Eller til å ta lederroller og være teambuildere.

– Vi bør ikke kimse av fantasien, den er en viktig drivkraft for oppfinnelser. Å kunne forestille seg fremtidens løsninger er en viktig forutsetning for å forske frem ny teknologi. Vi håper jenter får lyst til å forske på alt vi ennå ikke vet om verdensrommet, sier hun.

Og selv om handlingen i filmer som Star Wars er ren science fiction, kan noe av det bli virkelighet i fremtiden.

– Vi kan ikke fly mellom planeter så raskt som i disse filmene, for vi bruker ennå bare rakett-teknologien. Men vi forbereder jo nå å sende forskere til Mars, og undersøker om det kan finnes former for liv på andre planeter, sier Stofan.

Marsfarere er bare 10 år i dag

NASA mener Mars er et oppnåelig mål, og regner med å kunne sende forskere dit om 20 år fra nå.

– De som blir en del av mannskapet er ennå bare 10-16 år, så det er ikke helt urealistisk for barn i dag å forestille seg at de kan reise til en annen planet, påpeker Stofan.

Reisen til og fra Mars vil ta omtrent åtte måneder hver vei, og de som velges ut må regne med å være borte fra jorden i tre år. Rekrutteringen vil skje internasjonalt.

Nå forsker NASA på hvilke helsemessige effekter det vil ha å sende mennesker ut i verdensrommet, i samarbeid med andre land.

– Vi må finne ut av helserisikoen med å sende astronauter ut i verdensrommet så lenge, og forsikre oss om at vi kan gjøre det på en helsemessig forsvarlig måte, sier hun.

NASA har kontorer flere steder i verden og samarbeider med en rekke land, som Russland, Japan og europeiske land, deriblant Norge gjennom den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, som har 22 medlemsland.

– Norge og USA har en lang historie med samarbeid på dette feltet, sier Stofan.

Vokste opp i NASA

Selv vokste Ellen Stofan mer eller mindre opp i NASAs lokaler, med en far som jobbet der. For henne var det et naturlig valg å satse på en karriere som planet-geolog.

– Da jeg som 12-åring skjønte at min interesse for steiner kunne kombineres med å forske på planeter i verdensrommet, ble jeg veldig glad og veien var staket ut, smiler hun.

Hun har forsket på geologien på våre nærmeste planeter Venus og Mars, og landskapet på Saturns måne Titan, og har gitt ut en rekke artikler og bøker på området. 

– På Titan er det fjell, sjøer og elver som på jorden, men elvene er i stedet fylt med is og brennbar væske, forteller hun. Stofan forsker blant annet på om det kan finnes mikroorganismer på Titan.  

Hun har også studert vulkaner på Venus, som kalles Jordens onde tvilling, med en overflatetemperatur på 400 varmegrader.

Utfordringer i Arktis

Ellen Stofan dro mandag til Tromsø for å delta på Arctic Frontiers, som er en årlig internasjonal konferanse hvor forskere og kommersielle aktører møtes for å diskutere balansen mellom ressursbevaring og industrielle og miljømessige interesser i Arktis.

– I Arktis ser vi spesielt godt hva som skjer på grunn av klimaforandringer. Der har temperaturen steget mer enn andre steder, og hvis vi ikke gjør noe med det, vil det få store konsekvenser, sier Ellen Stofan. 


Katherine Johnson bidro til den vellykkede amerikanske månelandingen med Apollo i 1969. I november 2015 hedret Barak Obama henne med medalje.

President Barack Obama støtter aksjonen for å få flere jenter til å studere realfag og naturvitenskap, og som er forkortet til STEM (science, technology, engineering and mathematics).

Kvinne bak månelanding

I november hedret Obama en av pioneerene i NASA, 97 år gamle Katherine Johnson, med the National Medal of Freedom.

Hun var en av kvinnene som på 60-tallet kalkulerte viktig bakgrunnsmateriale for forskerne i NASA, i tiden før datamaskinene ble oppfunnet. Hennes utregninger var en viktig forutsetning for Apollos månelanding i 1969.

– Hun kalles jenta som elsket å regne, og er av de ufortalte historiene om flinke kvinner i realfag.

Slike historier må ut til unge jenter, slik at de skjønner at de har en rolle å spille innen dette feltet, mener Ellen Stofan. 

Ikke bare var hun kvinne, men også svart, og møtte dermed mye motstand i sin vei mot å bli forsker, forteller Stofan, som nå selv er et forbilde for jenter som vil satse på naturvitenskap.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.