I løpet av det neste tiåret planlegger FN å lage kloakksystemer og vannklosetter til en milliard mennesker i den tredje verden. Eksperter tror prosjektet kan ende i en helsekatastrofe.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
FN har som mål å halvere antallet mennesker som mangler rent drikkevann og moderne sanitetsanlegg, skriver New Scientist.
Dette skal skje innen 2015, og det betyr at 400 000 mennesker må knyttes opp til flunkende nye kloakksystemer hver eneste dag i de neste 12 årene.
Men ekspertene advarer mot å satse på systemer som skal skylle etterlatenskapene til sjøs med elvene. Nå benytter de anledningen til å argumentere for andre løsninger på World Water Forum, som holdes i Kyoto denne uka. Norske forskere støtter initiativet.
Feilgrep
- Jeg tror det vil være et stort feilgrep å bruke våre vestlige løsninger i u-landene, mener Petter Jenssen fra Norges Landbrukshøgskole. Han er med å utvikle kretsløpsteknologi som kan bli et godt alternativ til dyre og forurensende kloakksystemer.
Konvensjonelle kloakker er alt for dyre, og skyller vekk litervis av vann som heller kunne blitt brukt som drikkevann. Dessuten stjeler vannkloakkene viktige næringsstoffer som jordbruket trenger.
Kan resirkulere
- Det aller meste av ressursene i avfallet vårt finnes i den delen som skylles ned i do, forteller Jenssen. Her florerer verdifullt nitrogen og fosfor, som er hovedingrediensene i gjødsel. Man kan også bruke avføringa til å lage biogass til brensel.
Det finnes flere typer systemer som tar seg av avføringa uten å skylle den vekk med litervis av vann. Forskerne fra NLH jobber med vannsparende vakuumteknologi, urinseparerende teknikker og systemer som forvandler avfallet til kompost.
- Det fine er at man kan variere teknikkene, og tilpasse dem etter forholdene. Vi kan lage alt fra enkle løsninger for de aller fattigste, til avanserte systemer for moderne byer, sier Jenssen.
For øyeblikket jobber gruppa fra NLH med pilotprosjekter både i Norge og på Cuba.
Sloss mot vanngiganter
Men foreløpig er det vannindustrien som dominerer diskusjonen i Kyoto, opplyser New Scientist. Det argumenteres for ekstra investeringer i digre infrastrukturprosjekter, og konstruksjoner av nye gigantiske dammer.
- Det forundrer meg ikke, sier Jenssen. Det er store økonomiske interesser inne i bildet. Men det er ikke nødvendigvis noen god idé å dra nedover med et haleheng av industri, for å implementere løsninger som brukes i vestlige samfunn.
For selv om vannbasert kloakkanlegg er så godt som enerådende, går trenden mot desentraliserte systemer. Men de fleste er ikke engang klar over at det finnes alternativer. Derfor er det viktig at informasjonen når ut slik at u-landene selv kan få ideer og kunnskapsgrunnlag til å løse de lokale problemene på best mulig måte.
