Svensk kjemiker fant store mengder av stoffet PAP i støvsugerposer fra tre kontinenter. PAP omdannes lett til andre stoffer som kategoriseres som farlige av både Norge og EU

Fant miljøgifter i støvsugerposen

Svensk kjemiker har studert støvsugerposer fra flere kontinenter, på jakt etter skadelige stoffer. En av de giftigste støvsugerposene var hennes egen.

18.11 2016 04:00

På tross av reguleringer utsettes mennesker og miljø fortsatt for miljøgiftene PFAS, konkluderer kjemiker Ulrika Eriksson i sin doktoravhandling i kjemi ved Örebro Universitet.

PFAS, en fellesbetegnelse for per- og polyfluorerte alkylstoffer, oppstår ikke naturlig, men har blitt fremstilt og brukt i materialproduksjon siden 50-tallet. Stoffene avviser vann, fett og olje, og kan brukes i produkter som sminke, teflonpanner og impregnerte tekstiler.

Nyere forskning har avdekket at disse stoffene er vanskelige å bryte ned, og at de kan være skadelige. I flere land har det derfor blitt iverksatt tiltak for å redusere bruken av dem. Også i Norge er noen av stoffene i PFAS-gruppen strengt regulert eller forbudt, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

– Stoffene lagres fremfor alt i leveren og i blodet, og de er hormonforstyrrende og skadelige for leveren. De påvirker immunforsvaret og det mistenkes at de også er kreftfremkallende, sier Eriksson i en pressemelding.

Fant miljøgift i sin egen støvsugerpose

I studien sin har Eriksson fokusert på PFAS-undergruppen PAP (polyfluoroalkyl phosphate esters). PAP kan blant annet finnes i engangskopper, pizzaesker, hygiene- og rengjøringsartikler og farge. Disse stoffene brytes lett ned, og omdannes til andre PFAS-stoffer.

I Sverige har kjemikeren tatt prøver av avløpsvann og slam fra vannrenseverk og egg fra tårnfalk, kattugle og fiskeørn. I tillegg har hun analysert blodprøver fra mennesker i Australia og innholdet i støvsugerposter fra Europa, Nord-Amerika og Oseania.

– Jeg fant forholdsvis store mengder PAP i støv, slam og avløpsvann. PAP stod for minst halvparten av den totale mengden PFAS-stoffer i disse prøvene. Hvis man ikke undersøker undergruppene også, kan man lures til å tro at det ikke er så alvorlig. Jeg ble overrasket over at andelen PAP var såpass høy i støv og slam, og at vi fant det i materialer fra alle kontinenter vi undersøkte, sier Eriksson.

Hennes egen støvsugerpose var blant prøvene med høyest forekomst av PAP i Sverige.

– Da jeg så meg rundt hjemme, innså jeg jo med en gang at det fantes mange ting der som kan inneholde PFAS-stoffer, sier Eriksson.

Må inkluderes i forskningen

Forskeren fant kun små mengder PAP i fugleeggene og blodprøvene. Hun mener dette kanskje kan forklares med at PAP lett brytes ned og omdannes til andre PFAS-stoffer.

– Det kan også kobles til at mange store PFAS-produsenter har byttet teknikk for å fase ut bruken, men fortsatt ser man at sånne stoffer sirkulerer i samfunnet, sier Eriksson.

Den svenske forskeren mener videre undersøkelser av PFAS-stoffer også må studere undergrupper som PAP.

– Gjennom å også inkludere stoffer som kan omdannes til PFAS i miljøovervåkningen, kan man få et bedre bilde. Både av den totale eksponeringen og av hvilken effekt man kan se over tid når det gjelder regulering av bruk av PFAS-stoffer, sier Ulrika Eriksson.

Iverksetter opprydding

Ingen norske fabrikker produserer PFAS-stoffer, melder Miljødirektoratet via miljøstatus.no.

I Miljødirektoratets Tiltaksplan for arbeidet med per- og polyfluorerte stoffer i perioden 2016-2018 heter det at: «Det er mangelfull kunnskap om bruk, utslipp og effekter særlig for nye stoffer. Vi arbeider løpende gjennom kontakter med forskningsmiljøer og arbeid i EU og andre internasjonale fora for å fange opp signaler om stoffer og bruksområder hvor det er bekymring for risiko, slik at vi kan målrette vår innsats.»

Det finnes svært mange ulike stoffer i PFAS-gruppen, men så langt er det stoffene PFOS, PFOA og såkalte langkjedete perfluorerte syrer som er blitt regulert eller forbudt i Norge. Stoffene står oppført på myndighetenes prioritetsliste, og målet er å stanse utslipp innen 2020. De samme stoffene er også fareklassifisert av EU.

I 2007 la norske myndigheter ned forbud mot bruk av PFOS i brannskum, tekstiler og impregneringsmidler. Flyplasser og andre områder som er blitt brukt til brannøvelser er blitt pålagt å kartlegge og rydde opp eventuell PFOS-forurensning. 

Referanse: 

Ulrika Eriksson: Contribution of polyfluoroalkyl phosphate esters (PAPs) and other precursor compounds to perfluoroalkyl carboxylates (PFCAs) in humans and the environment. Doktoravhandling, Örebro Universitet. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Dyra som lever på 10 000 meters dyp er fulle av forbudte miljøgifter.

Avgasser fra skismøring som inneholder fluor, kan være skadelig for helsa di, advarer Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet.