Økningen i de globale utslippene blir på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020, ifølge SSB. (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
SSB: Biodrivstoff-satsing øker klimautslippene
Regjeringens varslede bruk av mer "konvensjonelt" biodrivstoff i Norge vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2, ifølge en ny SSB-rapport.
NTB NTB
Publisert
Fakta om biodrivstoff
Drivstoff produsert av biologisk materiale som raps, mais, sukkerrør, flis, rester av trær eller matavfall.
Bioetanol kan brukes av bensinbiler, mens biodiesel brukes av dieselkjøretøyer.
Biodrivstoff forårsaker CO2-utslipp under forbrenningen. Når planter dyrkes for å produsere nytt biodrivstoff, «suges» CO2 ut av lufta.
I utgangspunktet har biodrivstoff derfor mye lavere CO2-utslipp enn fossilt drivstoff i et livsløpsperspektiv.
Mange faktorer kan likevel forverre klimaregnskapet for mange typer biodrivstoff. Hvis drivstoffet produseres i land hvor regnskog hogges for å gjøre plass til mer jordbruksjord, kan utslippene bli svært høye.
Regjeringen og støttepartiene ble i fjor enige om å øke biodrivstoff-andelen i veitrafikken til 20 prosent innen 2020.
Siden såkalt avansert biodrivstoff "telles dobbelt", innebærer satsingen reelt sett at andelen økes til 16 prosent. Av dette må 4 prosent – regnet av det totale drivstofforbruket – være avansert drivstoff, som ofte lages av avfall eller skogråstoff.
(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, Venstre, NTB)
Økningen i de globale utslippene blir på mellom 90.000 og 700.000 tonn CO2 i 2020, heter det i rapporten. Dette tilsvarer utslippene fra mellom 29.000 og 238.000 personbiler.
Forutsetningen er at regjeringen og støttepartienes mål om en kraftig økning i bruken av biodrivstoff blir nådd. Det uttalte formålet med satsingen er å kutte, ikke øke, utslippene av klimagasser.
Satsingen ble vedtatt etter påtrykk fra Venstre i budsjettforhandlingene i fjor. Håpet er å bruke mye såkalt avansert biodrivstoff, laget av avfall eller skogråstoff.
Men tilgangen på slikt drivstoff er begrenset. Satsingen innebærer derfor etter alt å dømme at «konvensjonelt» biodrivstoff – laget av matvekster – vil utgjøre 12 prosent av drivstoffet i veitrafikken i 2020.
Regnskog hogges
Regjeringen mener den samlede satsingen på de to typene biodrivstoff vil senke utslippene både i Norge og globalt. Men klimaminister Vidar Helgesen (H) bekreftet i fjor overfor NTB at det konvensjonelle drivstoffet isolert sett kan øke de globale utslippene.
– Vanlig diesel kan medføre lavere globale klimautslipp enn dagens biodrivstoff fra matvekster, sa han da.
Beregningene i SSB-rapporten bekrefter at mer konvensjonelt biodrivstoff i Norge gir økte globale utslipp. Årsaken er at økt norsk etterspørsel etter biodrivstoff fra EU fører til at matproduksjon flyttes til tropiske land hvor regnskog hogges og torvmyrer dreneres for å gjøre plass til jordbruk.
Usikre beregninger
Anslaget for hvor stor utslippsveksten vil bli, avhenger av hvilke forutsetninger som legges til grunn. Tall hentet fra regjeringens egne dokumenter og et EU-direktiv, tyder på at økningen blir på 90.000 tonn CO2.
SSB-forsker Bjart Holtsmark har også regnet ut hva veksten blir hvis man tar utgangspunkt i beregninger av biodrivstoffets klimakonsekvenser i en rapport utarbeidet på oppdrag fra EU-kommisjonen i 2015. Da blir resultatet at de globale utslippene vil stige med 700.000 tonn.
Å vite nøyaktig hvordan europeisk produksjon av biodrivstoff påvirker utslipp i regnskogland, er vanskelig. Noen forskere mener det er mulig å produsere konvensjonelt biodrivstoff i Europa uten slike negative konsekvenser.
Mesteparten av det konvensjonelle drivstoffet som brukes i Norge, er laget av raps. Selv om mer bruk av denne typen drivstoff i Norge kan øke utslippene globalt, vil de norske utslippene isolert sett synke.
