Biodrivstoff ingen klimaløsning

Biodrivstoff fører til større utslipp av klimagasser enn bruk av vanlig, fossilt brensel. - Klimaregnskapet med biodrivstoff går ikke opp, konkluderer en ny studie.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Amerikanske bønder pløyer prærie i Sør Dakota for å dyrke biobrensel. Problemet er at utslippene av slik produkson ofte overstiger besparelsene i CO2-utslipp som biodrivstoffet kan føre til. (Foto: Boyd Schulz)"

Stilt overfor klimatrusselen som følge av store CO2-utslipp, virker idéen om å bruke biodrivstoff god.

En bil som kjører på etanol fremstilt av plantemateriale, slipper nemlig ikke ut mer CO2 i atmosfæren enn det plantene tok ut av atmosfæren mens de vokste.

I prinsippet er biodrivstoff derfor CO2-nøytralt.

Store utslipp

Problemet er, at for å dyrke plantene som skal gjøres om til drivstoff, blir gjerne nye landområder ryddet for eksisterende, naturlig vegetasjon.

I denne prosessen frigjøres store mengder med klimagasser ut i atmosfæren.

De to uavhengige studiene har kommet til den samme konklusjonen:

Utslippene forbundet med tilrettelegging for produksjon av biodrivstoff er som oftest er så store, at den påfølgende CO2-besparelsen rett og slett ikke lønner seg.

- Vi har sett på miljøfordelene ved å bruk biodrivstoff som erstatning for fossilt brensel. Problemet er at besparelsene er alt for små til å forsvare de store innledende utslippene av CO2, kommenterer Joe Fargione, som har ledet den ene studien ved University of Minnesota i USA.

Studiene er nylig publisert i Science Express.

CO2-lager

Jordsmonnet, plantene og trærne på jorda utgjør et enormt klimagass-lager, og inneholder samlet omlag 2,7 ganger så mye CO2 som det som finnes i atmosfæren.

Så lenge CO2 er fanget i biomassen, bidrar den ikke til den såkalte drivhuseffekten.

Men når vegetasjon brennes, eller røttene i jorden råtner fordi skogen hugges ned, frigjøres gassene, og kommer ut i atmosfæren.

Der bidrar de til den menneskeskapte globale oppvarmingen, som det er stor vitenskapelig enighet om.

Karbongjeld

- Problemet er at nesten all produksjon av biodrivstoff føre til direkte eller indirekte rydding og brenning av ny mark, kommenterer forskerne bak den ene studien, som hevdes å være den første i sitt slag.

De har sammenlignet dette innledende utslippet med den årlige CO2-besparelsen, som følge av at biodrivstoff erstatter fossilt brensel.

"Regnskogen holder på store mengder med CO2. Karbongjelden som oppstår ved å hugge trærne, kan ta opp mot hundre år å betale tilbake. (Foto: David Tilman)"

Avhengig av produksjonsmåte, viser det seg at de innledende utslippene ved tilrettelegging for produksjon av biodrivstoff er mellom 17 og 420 ganger større enn den årlige besparelsen drivstoffet representerer.

- Vi kaller dette for “karbongjeld”. Hvis målet er å begrense den globale oppvarmingen, har det liten hensikt å anlegge nye områder for produksjon av biodrivstoff, kommenterer Joe Fargione.

Grelle eksempler

De grelleste eksemplene på miljøskadelig dyrking av biodrivstoff, finnes i tropiske land som Indonesia og Malaysia.

På grunn av økt etterspørsel etter det forbrukerne tror er miljøvennlig drivstoff, hugges og brennes stadig større deler av regnskogen ned.

Der de mektige trærne en gang stod, anlegges det i stedet store palmeplantasjer, for å utvinne palmeolje.

Lang nedbetalingstid

I følge forskerne er dette miljømessig “høl i huet”, fordi vegetasjonen i regnskogen binder svært mye CO2.

- Denne typen produksjon av biodrivstoff må foregå i 86 år før miljøregnskapet går i pluss. Før den tid ville det ha lønt seg å la skogen stå, og heller bruke fossilt brensel, skriver forskerne i rapporten.

Enda verre blir miljøregnskapet når forskerne beregner klimagassene som er fanget i jordsmonnet under de store regnskogene.

"Millioner av hektar med regnskog i Amazonas har blitt hugget ned til fordel for dyrking av soyabønner. Etterspørselen etter soyabønner øker når blant annet amerikanske bønder går over til å dyrke mais for biobrensel. (Foto: Timothy D. Searchinger)"

Når trærne hugges og bakken dreneres, fører økt oksidering til raskere forråtnelse av organisk materiale.

Denne prosessen er svært langsom. I tropisk torvlag som er rundt tre meter dypt, har forskerne beregnet at det vil ta inntil 120 år før utslippene er over.

- Teoretisk må det på slike områder dyrkes biodrivstoff i 840 år før det representerer en nettogevinst, skriver forskerne ved University of Minnesota.

Forflytter problemet

Men hva med å dyrke planter for biodrivstoff på mark som ligger brakk, eller at bønder går over fra matproduksjon til produksjon av biodrivstoff på allerede eksisterende jorder?

Heller ikke det er noen god idé, i følge forskerne ved University of Minnesota.

De påpeker at matbehovet i verden vokser, og reduksjon i matproduksjon ett sted, gjerne fører til nyrydding for den samme produksjonen et annet sted.

- For eksempel har mange amerikanske bønder kuttet ut produksjon av soyabønner, til fordel for dyrking av maisproduksjon for biodrivstoff. Mye av produksjonen av soyabønner har dermed forflyttet seg til tidligere regnskogområder i Amazonas, skriver forskerne.

Sukkerrør i Brasil

Ikke alle de vanlige måtene å produsere biodrivstoff er imidlertid like skadelige for miljøet som nedhugging av regnskog.

Produksjonsformen som opparbeider minst “karbongjeld” er dyrking av sukkerrør på den brasilianske savannen (cerradoen).

På de mest produktive områdene av denne savannen vil nyplanting være miljølønnsom etter omlag 17 år.

På områder av cerradoen som er tørrere og mer dominert av gress, derimot, vil det ta 37 år å betale tilbake “karbongjelden”

Avfall fra jordbruket

Så er det ingen form for produksjon av biodrivstoff som gir et reelt klimabidrag tidligere i produksjonsfasen?

Forskerne peker på drivstoff produsert fra landbruksavfall som én effektiv metode.

Planting av flerårsvekster på svært skrinne områder trekkes også fram som en mulighet for virkelig miljøvennlig produksjon av biodrivstoff.

Referanser:

J. Fargione, J. Hill, D. Tilman, S. Plasky, P. Hawthorne: “Land Clearing and the Biofuel Carbon Debt”; Science Express, February 07.02.2008.

T. Searchinger, R. Heimlich, R.A. Houghton, F. Dong, A. Elobeid, J. Fabiosa, S. Tokgoz, D. Hayes, og T-H. Yu; “Use of U.S. Croplands For Biofuels Increases Greenhouse Gasses Through Emissions From Land Use Change”; Science Express, February 07.02.2008.

Powered by Labrador CMS