Hvis du vil bevise at meditasjonsteknikker eller Guds kraft kan gjøre deg usårlig, er det få måter som er mer spektakulære å bevise det på enn å ta en spasertur over glødende kull. Dette gjør at kullvandring har vært en populær praksis i forskjellige religiøse tradisjoner, og stadig dukker opp også i nyere tid.
DidrikSøderlindjournalist i forskning.no
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"ALT KLART: Værsågod, neste..."
Den eldste beskrivelsen som finnes av kullvandring kommer fra en indisk tekst datert til 1200 f.kr, og er å finne i India den dag i dag i forbindelse med fakirer og i andre religiøse sammenhenger.
Som så mye annet østlig tankegods, ble den symbolladede og imponerende vandringen over ilden importert i Vesten i det 20. århundre. Og da det ble importert til Vesten, begynte vitenskapsfolk å interessere seg for hva som foregikk.
Vitenskapelige forsøk
Det første vitenskapelig forsøket på å undersøke kullvandring fant sted ved University of London i 1935. Inderen Koda Brux og to britiske vitenskapsmenn gikk uskadd over fire meter med glødende eikeved. Forsøket ble gjentatt i 1937, og heller ikke denne gangen brant noen tottelottene sine nevneverdig.
Universitetets konklusjon ble at mekanismen bak denne seieren over ilden ikke hadde noe med religiøs tro eller overnaturlige krefter å gjøre, men avhang av kort kontakttid mellom fotsåle og kull, og at tre var en dårlig varmeleder.
Men hvis det er noe det 20. århundre har lært oss, så er det at en god vitenskapelig forklaring aldri har hindret noen i å hevde at de driver med noe overnaturlig. Og i den voksende nyåndeligheten som kom i kjølvannet av hippiekulturen på 1960-tallet passet kullvandringen perfekt inn.
Kullvandreinstituttet
Mannen som hevder at han bragte kullvandringen til Amerika heter Tolly Burkan, og grunnla The Firewalking Institute of Research and Education i 1977. Burkan hevder at kullvandring er måte å overvinne sin frykt på, og det er jo klart at man får litt av hvert i perspektiv hvis man har glødende kull under fotsålen.
Men typisk nok bruker Burkan og hans F.I.R.E. begreper som “psykonevroimmunologi” for å forklare kullvandringen, og har utvidet sitt virkefelt til å forske på andre former for immunitet. Vi får håpe forsøkskaninene har en god forsikringsordning.
Som med andre fenomener der noen påstår at det er overnaturlige krefter på ferde, mens andre sverger på at vitenskapen kan forklare saken, er skeptikerbevegelsen på banen. Deler av skeptikerbevegelsen har nærmest latt det gå sport i kullvandring, og verdensrekorden for kullvandring er i dag på 49 meter, med den norske skeptikeren Kjetil Kjernsmo blant rekordholderne.
Ufarlig, men nifst
Det blir imidlertid neppe noe hekkeløp på glødende kull med det første, for kullvandring er nifst selv om man vet hvorfor det er ufarlig, på samme måten som man gruer seg til et tannlegebesøk selv om man er fullstendig klar over at tannlegen ikke er noen sadist.
"FEIGING: Noen foretrekker å løpe med kullet på ryggen i forskjellige løp i stedet. Riktignok uten at det er glødende..."
Mens hippiefolket likte den åndelige dimensjonen i kullvandringen, passet den intense opplevelsen som fot i Gucci-sko for det jappete 1980-tallet med sine selvhjelpskurs og Elsk deg selv-bøker. I dette skjæringsfeltet mellom pop-psykologi og nyåndelighet handler nok kullvandringen mindre om å oppnå kontroll over ildelementet enn om kontroll over kursdeltagernes lommebøker.
Selvtillit av kullvandring
Denne tradisjonen finner man i mange av dagens kurs i lederskap, teambygging og personlig utvikling. Kullvandringen brukes gjerne som klimaks på en prosess med motivasjon og selvtillitsbygging, før man settes på en ilddåp. Dette har også foregått i norske bedrifter, og praksisen er ganske betenkelig.
Selv om det som oftest går bra, er kullvandring nemlig ikke ufarlig. Rett som det er blir deltagere i forskjellige kurs skadet. I fjor ble 20 australske ansatte i hurtigmatkjeden KFC sendt til sykehus med brannskader. Og en kullvandring kan fort bli en litt for bokstavelig ilddåp.
