Er du den lojale medarbeideren, som stiller opp selv om det kan være irrasjonelt? Eller er du så misfornøyd at du er klar til å sabotere eller dra før oppsigelsestiden er over?

Skal du bli eller slutte i jobben?

Kronikk:

Det er slett ikke alle som opplever at de blir belønnet for langvarig lojalitet.

13.2 2017 10:50

Du sitter kanskje og lurer på om drømmejobben din ikke er drømmejobben lengere. Skal du bytte jobb i dag? Er gresset grønnere på den andre siden? Lønna kommer inn på konto den 12.

Som The Clash synger:
«If I go, there will be trouble,
And if I stay it will be double.
So come on and let me know.»

Det er det store spørsmålet. Hvilke muligheter ligger det i de ulike valgalternativene? Hva slags muligheter dukker opp hvis du går, og hva vil det koste? Og hvis du blir? Kan du påvirke beslutninger eller mister du hånden på rattet og lar andre styre over jobben din?

Jeg har intervjuet flere ledere i forbindelse med min masteravhandling om nettopp hva vi gjør i vanskelige situasjoner på arbeidsplassen. Lederne jeg intervjuet foretrekker lojalitet under forutsetning av at de kan si fra. Kreativ motstand er vanlig fra underordnede og de som forlater organisasjonen snakker vi ikke høyt om.

Er du den lojale medarbeideren?

Alle arbeidsforhold bygger på lojalitet – det er grunnprinsippet i arbeidslivet. Vi skriver arbeidskontrakter og vi deltar i sosiale sammenhenger, som lunsj og sommeravslutning. Det gjør at organisasjonen og arbeidstakere veves sammen med gjensidige bånd.

Det er bra for alle parter, for det skaper stabilitet og forutsigbarhet. Men hva hvis det skjer omorganisering og effektivisering, og jobben du søkte på ikke finnes lenger – og du skal tilpasse meg nye tider og nye koster – hvor lojal er du da?

Da jeg spurte arbeidstakerne hvorfor de ville bli, sier de at det å være pliktoppfyllende er noe de er vant med. Lojaliteten til organisasjonen kan være irrasjonell. Vi blir værende på tross av, ikke på grunn av.

Vi bindes til en organisasjon selv om det finnes mange grunner til å bytte jobb og det finnes tilsvarende jobber å bytte til. En slik irrasjonalitet kan forklare hvorfor 10 til 15 ansatte i TV2 nekter å gå frivillig etter utallige runder med sluttpakker og forhandlinger om frivillige løsninger. Og hvor de risikerer oppsigelse og runder i rettsapparatet. (Dagens Næringsliv 3.2.17).

Lojalitet kan forhindre fornyelse og utvikling på en arbeidsplass. Når lojalitet bli knyttet til at alle er enige om alt uten meningsutvekslinger, har organisasjonen et problem.

Du kan bare påvirke om du blir

Ved misnøye er et alternativ å bli i organisasjonen og bruke muligheten for å si ifra. Den legitime måten «å si ifra» er å gå tjenestevei

For at medlemmene av en organisasjon skal være lojale er det viktig at man har mulighet til å si ifra, belyse en sak fra andre perspektiver. Den mentalhygieniske effekten av å kunne si i fra er betydelig, selv om det ikke fører til noen endring. Alternativet er så mye verre.

Hva gjør du hvis du ikke blir hørt?

Hva skjer med ansatte som mener at de har rett og ledelsen tar feil? Den motstanden man føler mot beslutningen kan omgjøres til handlinger. Du kan i en eller annen form sabotere vedtaket. Det kan være ved å ikke utføre oppgaven, en gå-sakte-aksjon eller å utføre oppgaven på en så rigid måte at det skaper problemer.

En slik strategi kan føre til at du blir «kalt inn på teppet» til sjefen. Det kan bli ubehagelig. På den andre siden, hvis du «går under radaren» kan forsømmelse gi en god følelse av at du fikk det slik jeg ville. Denne følelsen kan knytte medarbeideren nærmere organisasjonen og kan gi lojalitet til organisasjonen, selv om medarbeideren gjør noe som i utgangspunktet er illojalt.

Hva skjer hvis du forlater organisasjonen?

Når misnøyen blir så stor at du forlater organisasjonen er den vanligste måten å sitte stille i båten, søke nye jobber og bytte jobb uten å fortelle noen om hvorfor du drar.

Samtidig opplever flere og flere at det ikke er plass til dem i organisasjonen med nedbemanninger og sluttpakker hvor ansatte ikke har ny jobb. Det er slett ikke alle ansatte som opplever at de får «betalt» for langvarig lojalitet i organisasjonen. I TV2 er nettopp noe av uenigheten knyttet til sluttpakkens størrelse.

Hvis begeret har rent over og du er i konflikt, eller du har gått på akkord med verdiene dine, kan det hende at du slutter der og da – med eller uten kompensasjon.

Ved å forlate organisasjonen er du ute og vil trolig oppleve at din avgang ikke blir snakket om. Medarbeidere som forsvinner blir en del av organisasjonen skyggeside. Deres avgang styrker ikke organisasjonen og bidrar ikke til å pleie lojalitet. Avgangen kan peke på de dysfunksjonelle sidene i organisasjonen og disse sidene vil organisasjonen holde nettopp i skyggen. 

Å bytte jobb kan være riktig valg

For den enkelte kan det å forlate en organisasjon eller jobb kan være kostnadskrevende, men også gi nye muligheter. Man forlater medarbeiderne sine og det er ett visst nederlag knyttet til å slutte – den jobben du søkte var ikke slik du trodde. Mange kan oppleve sorg i en slik situasjon.

Å forlate en jobb uten ny jobb i hånden er en tøff situasjon å havne i. Å bli arbeidsledig kan være forbundet med både skam og redsel. Hvordan forklarer man dette til ny arbeidsgiver? Samtidig er en slik prosess også en ny mulighet. Hvilke verdier er viktig for deg i ny jobb, hva skal være på plass for at du skal trives? Er du på rett hylle i livet?

Som medarbeider bør du være lojal mot egne verdier og holdninger. Trives du ikke, ta konsekvensene av det. Du vil ikke kunne regne med at din lojalitet blir verdsatt og vil betale seg ved en omstilling eller nedbemanningsprosess.

Charlotte Sørensen holder foredrag på Litteraturhuset i Fredrikstad 13. februar kl 19, med tittelen: Should I Stay or Should I Go?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Sysselsettingen blant innvandrerne var på 60,2 prosent i siste kvartal i fjor, viser tall Statistisk sentralbyrå (SSB) la fram torsdag.

Politikerne i Danmark tar ikke hensyn til at flere dør når fartsgrensene heves, mener frustrerte trafikkforskere.