Det er mye som må gjøres hvis vi skal klare å skape en bærekraftig verden før år 2030.

Rødt lys for miljøinnsats

Kronikk:

Hvis vi skal nå FNs bærekraftsmål innen 2030, må forskningen gjøre folk og næringsliv i stand til å ta de rette valgene.

26.12 2016 04:00

De 17 målene for en mer bærekraftig samfunnsutvikling beskriver en verden vi ønsker, men hvor sannsynlig er det at vi oppnår målene innen 2030? DNV GL har gjort en framskriving av verdens utvikling fram til 2050. Ifølge den, er ikke sannsynligheten så stor.

I rapporten deles verden inn i fem regioner: Kina, USA, øvrige OECD-land, BRISE (Brasil, Russland, India, Sør-Afrika og ti andre land med voksende økonomier) – og resten av verden. For hvert bærekraftsmål brukes en fargekode som viser hvor sannsynlig det er at målet blir nådd i regionen innen 2030:

  • rødt for lite sannsynlig
  • oransje for lite sannsynlig, men vi er på vei
  • grønt for sannsynlig

Det er lite grønt i oversikten. Velstandslandene oppnår grønt på mål som bekjempelse av sult, og sikring av god helse, utdanning, rent vann og gode sanitærforhold. Det samme gjelder for målet om infrastruktur, industrialisering og innovasjon.

Samtidig har de fattigste landene grønt på bare ett mål: å sikre bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre. Dette skyldes at mangelen på velferd gir lavt ressursforbruk. Her er alle de andre regionene merket med rødt. Samtidig er samtlige regioner merket med rødt på målene om utjevning av ulikheter og klimatiltak.

Rapporten viser at vi har en lang og tung vei å gå. Hvordan kan forskning hjelpe oss i mål?

Må bli lønnsomt å investere i grønn teknologi

Utfordringene som ligger i bærekraftsmålene krever tverrfaglig kompetanse. Vi trenger ny teknologi, men også ny kunnskap. Bærekraft må gjennomsyre all forskning innenfor alle fagområder, og det er helt avgjørende at forskningsaktiviteten rettes inn mot de samfunnsutfordringene som skal løses.

Skal vi lykkes med energiomleggingen, må det dessuten bli lønnsomt å investere i grønn teknologi. Det betyr at vi trenger avgifter, reguleringer og incentivordninger som kan bidra til et grønt skifte i næringslivet. Utslipp må prises, det vi vil ha mindre av må skattes mer. Offentlige anskaffelser må være grønne. Vi må utvikle ny teknologi som kan hjelpe oss mot en elektrisk revolusjon, og denne teknologien må være tilgjengelig. Forskning må kommersialiseres. En sirkulærtekning må inn i hele verdikjeden.

Kan være lønnsomt å satse på miljø

En vanlig oppfatning er at lønnsomhet og ansvarlighet står i et motsetningsforhold, men to ferske forskningsstudier fra NTNU og SINTEF viser det motsatte. Funnene viser at bedriftene som tar et større miljømessig og sosialt ansvar enn det myndighetene pålegger dem, opplever økt salgsvekst og høyere avkastning på lang sikt.

Forskerne viser også at denne «lønnsomheten» er et resultat av renere og mer ressurseffektiv produksjon som gir økt produktivitet, og fra salgsvekst fra innovasjoner og produkter som appellerer til kunders miljøbevissthet.

Harvard­professor Michael Porter har sagt at det grønne skiftet er vår tids største forretningsmulighet og bør gripes med begge hender. Forskningsinstitusjoner må vise næringslivet hvordan samfunnsutfordringer kan bli til forretningsmuligheter. Bærekraftsmålene er konkrete og holdbare, og kan brukes som et sjekkliste for tiltak i næringslivet.

La oss bruke to eksempler som viser forskningsaktivitet som er rettet direkte mot samfunnsutfordringene som beskrives i flere av bærekraftsmålene, og som også er eksempler på hvordan samfunnsutfordringer kan gi forretningsmuligheter.   

Circular Ocean er navnet på et prosjekt som EU har tatt initiativ til. Det ledes av et forskningsinstitutt i Nord-Skottland – med deltakere fra en rekke andre land, inkludert Norge. Prosjektet skal bidra til å finne løsninger på et globalt problem: marin forsøpling. 

Cirka åtte millioner tonn plastsøppel hives hvert år i hav og innsjøer, ifølge prosjektet. Det er anslått at over 100.000 sjøpattedyr og en million sjøfugl blir drept hvert år som følge av dette. Hvis dagens trend fortsetter, viser beregninger at det innen 2025 vil bli etterlatt ett tonn plast for hvert tredje tonn med fisk vi henter fra våre havområder.

Vil gjøre marint avfall til en ressurs

Circular Ocean skal finne innovative og bærekraftige løsninger for å samle inn og utnytte marint plastavfall.  Målet er å gjøre avfallet til en ressurs og et utgangspunkt for nye næringer.  Gründere og etablerte bedrifter skal inspireres til å gyve løs på lønnsomme og bærekraftige resirkuleringsprosjekter. Vi snakker her om gjenbruk på måter som ikke har skjedd før – i et tett samarbeid med forskere.

NTNUs oppgave i prosjektet er å bidra med økonomiske, miljømessige og sosiale analyser. Vi skal få på plass grunnlagsinformasjon og videre bruke denne dokumentasjonen til å utrede ulike bærekraftige forretningsmuligheter.

Så har vi solgrillen SolSource, som tar utgangspunkt i oppfinnelsen til to gründere fra Harvard University og Massachusetts Institute of Technology. Ideen ble fanget opp av NTNU-studenter på utveksling i Boston. De videreutviklet oppfinnelsen med batteriteknologi fra NTNU, som igjen er et resultatet av langvarig forskningsarbeid. Solgrillen nådde første steg i kommersialiseringsfasen gjennom oppstartsbedrifter ved NTNUs entreprenørskole.

Grillen utnytter den termiske varmen fra solen, noe som gjøre det mulig å lage mat ved hjelp av direkte solvarme. Solgrillen er hundre prosent resirkulerbar, og hele produksjonsløpet er miljøvennlig. Den bruker kun solenergi, og avgir ikke sot.

Selve varmelageret er basert på saltlagring, og består av en aluminiumsbeholder med nitratsalter som bruker rundt en time på å lade, og kan avgi varme like lenge. Når solen stråler på varmelageret, smelter nitratsalter inne i aluminiumsbeholderen. Når det skyer over, begynner saltet å størkne – og da avgis varme.

Senter for bærekraftige forretningsmodeller

Ved NTNU jobber vi med å etablere et senter for bærekraftige forretningsmodeller, og vi håper å få det på plass i 2017. Senteret skal være et kompetanse- og kunnskapssenter innen det grønne skiftet, knyttet til utvalgte utfordringer som næringslivet står overfor i utviklingen av lavutslippssamfunnet.

Senteret skal bidra til å styrke kommersialisering av forskning og innovasjon, slik at grønne produkter og løsninger raskere kan tas i bruk. I tillegg skal senteret sikre at undervisning og forskning har god forankring i reelle utfordringer og næringslivets behov.

Kanskje er det lite sannsynlig at vi klarer å oppnå bærekraftsmålene innen 2030, men én ting er sikkert: Både forskningsmiljøer og næringsliv må sammen bidra med kunnskapen og løsningene som trengs for at vi skal klare det.

Denne kronikken ble først publisert på Gemini.no

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.