Kronikk: Hva er igjen av Høyres forskningspolitikk?

Under behandlingen av forskningsmeldingen, hadde Høyre sjansen til å sette sin egen politikk på dagsorden. Den sjansen tok de ikke, i stedet skapte de tvil om hovedlinjene i norsk forskningspolitikk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Anne Tingelstad Wøien, Heidi Sørensen og Karin Yrvin. Alle er medlemmer av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. (Foto: Stortinget/forskning.no)

Regjeringen viderefører de forskningspolitiske målene fra Stortingsmeldingen «Klima for forskning».

Forskningspolitikken skal rettes inn mot fem strategiske mål. Forskningen skal bidra til:

  1. å møte globale utfordringer, særlig innenfor miljø, klima, hav, matsikkerhet og energi.
  2. god helse, mindre sosiale helseforskjeller, helse- og omsorgstjenester av høy kvalitet,
  3. forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdstjenestene,
  4. kunnskapsbasert næringsliv i hele landet samt næringsutvikling innenfor områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi.
  5. et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, høy grad av internasjonalisering i forskningen og en effektiv utnyttelse av forskningsressursene og -resultatene.

Høyre støtter ikke disse målene. De har funnet på sine egne.

Forutsigbarhet og handlingsrom

Forskningsmiljøene har de senere årene pekt på behovet for en langsiktig strategi for forskningspolitikken. De ønsker stabile rammer og en forutsigbarhet som gjør at de har det handlingsrommet og den tiden som det er behov for i denne sektoren.

De rødgrønnes vedtak om at det skal komme en langtidsplan for forskning, ivaretar et slikt behov. Planen skal inneholde politiske prioriteringer i et tiårs-perspektiv, med oppdatering hvert fjerde år. Disse prioriteringene skal legge føringer for hvordan vi innretter investeringer i kunnskapsbygg, forskningsinfrastruktur, stipendiater og studieplasser. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder der Norge har strategiske fortrinn.

Planen skal videre angi retning for investeringer i kunnskap ut fra framtidige kompetansebehov på viktige områder. Her er tidshorisonten 30 år. Samtidig skal planen gi rom for nytenkende og grenseoverskridende forskning som kan gi fundamentalt ny erkjennelse på lang sikt. Høyre sår tvil om nytten av en slik etterspurt langtidsplan.

Fusjoner vil styrke kvaliteten

Satsingen på Samarbeid, arbeidsfordeling og konsentrasjon (SAK) har bidratt til fusjonene rundt Universitetet i Tromsø, og vi mener disse på sikt vil styrke utdannings- og forskningskvaliteten i vår nordligste landsdel.  Det pågår også integrering og fusjonsprosesser flere steder på Østlandet og mye tyder på at disse kan ha endt i fusjoner før neste forskningsmelding blir lagt fram.

De rødgrønne mener satsingen på SAK bør opprettholdes og at målsetningen bør være ytterligere fusjoner i UH-sektoren.

Høyre mener at SAK-midlene har resultert i administrative prosesser som ikke har styrket kvalitet i universitets- og høyskolesektoren, dette til tross for at SAK midlene åpenbart har ført til bedre samarbeid, noe det er behov for. Høyre mener at SAK-midlene bør omprioriteres.

Høyre står alene om alle strategiske mål og prosesser. Alenegangen skaper sterk tvil om hva som er høyresidens forskningspolitikk. Vi vet altså ikke hva som blir framtidig forskningspolitikk med Høyre i regjering. Denne reelle tvilen bør forskningsmiljøene merke seg.

Powered by Labrador CMS