Legenes rolle i sykefraværsregimet har fått økt fokus de senere årene. Forskning tyder på at legenes sykemeldingspraksis kan være vilkårlig, hvor ikke-medisinske grunner ofte preger utfallet, og at leger velger standardiserte løsninger med tanke på fraværslengde.

Det er derfor grunn til å reise spørsmålene om legene bidrar til å holde sykefraværet kunstig høyt og om legene fortsatt bør ha en sentral rolle i sykefraværsregimet.

To spørsmål

En debatt om legenes rolle bør ikke bare dreie seg om legens portvokterrolle i forhold til NAV og tilhørende rett til sykepenger, men også om legens rolle som legitimator av fravær overfor arbeidsgiver.

Tilsvarende bør debatten skille mellom om legene bidrar til at for mange blir borte fra arbeid og om fraværet varer for lenge. 

Med utgangspunkt i et forsøk med utvidet rett til egenmelding i 365 dager kan vi bidra til å belyse to av disse spørsmålene, nemlig om det er behov for at leger skal legitimere fraværet overfor arbeidsgiver og om meldekilde har betydning for lengden på fraværet.

Forsøk med 365 egenmeldingsdager

I Mandal kommune kan de ansatte egenmelde seg ved egen sykdom i 365 dager. Ingen annen arbeidsgiver har fått tilsvarende dispensasjon fra Arbeidsdepartementet. Et viktig mål med forsøket er å flytte fokuset fra lege-pasient til leder-ansatt.

Tanken er at legers sykmelding fører til for mye fokus på det syke og passiviserer den ansatte. Ved utvidet rett til egenmelding vil den syke ta et større ansvar for eget fravær og dessuten er den ansatte best egnet til å bedømme om han/hun er frisk nok til å jobbe.

En viktig arbeidshypotese er: Ved utvidet rett til egenmelding vil ansatte komme tilbake til jobb så snart de er friske nok til det - uavhengig av ukedag. Forventet effekt er en jevnere fordeling av friskmeldingsdag i løpet av uka, samt kortere fraværslengde. 

Tillitsprosjekt

Forsøket ble igangsatt i mai 2008 og løper fram til utgangen av 2012. Arbeidsgiver oppfordrer ansatte til bruk av egenmelding som førstevalg, men det er mulig å levere legemelding. Videre oppfordres de ansatte til å oppsøke lege for behandling og veiledning, men ikke for å sykmelde seg.

Ved hundre prosent fravær utover åtte uker, stiller NAV krav om legeopplysninger. Dersom en ansatt ikke har hatt kontakt med sin lege før dette tidspunktet, vil NAV-kravet framtvinge kontakt med legen. Uavhengig av dette, kan den ansatte levere egenmelding til arbeidsgiver i 365 dager.

Forsøket er evaluert av Universitetet i Agder og Agderforskning og datatilfanget er multimetodisk. Deler av evalueringen er basert på registerdata over alle fraværsmeldingene for perioden mai 2008 til juni 2011.

Implementeringsmessig er Tillitsprosjektet vellykket. Allerede fire måneder etter oppstart ble målet om at 90 prosent av fraværet egenmeldes nådd. Egenmelding ble tatt i bruk ved både korte (mindre enn 16 dager) og lange fravær (mer enn 16 dager).

Egenmeldingen blir ikke misbrukt

Ledelsen i Mandal kommune og de ansatte er svært fornøyd med muligheten til å egenmelde seg. Få mener at den utvidete retten til egenmelding misbrukes.

De ansatte oppsøker lege selv om de egenmelder seg. Ifølge medarbeiderundersøkelsen 2008-2011 opprettholder en like stor andel ansatte kontakt med sin lege under sykefraværet, selv om det er en klar overgang fra legemeldt til egenmeldt fravær.

Forskjell på korte og lange fravær

Meldingstype har liten betydning for «friskmeldingsdag» ved lange fravær.

Registerdataanalysene viser at ved korte fravær kommer de ansatte tilbake til jobb jevnere fordelt på ukedagene når de egenmelder seg – sammenlignet med det legemeldte korte fraværet. Ved det lange fraværet følger det egenmeldte fraværet omtrent samme mønster som det legemeldte med tanke på friskmeldingsdag.

I intervju ble mellomledere og langtidssyke bedt om å tolke ovennevnte funn. Svarene var samstemte. Å komme tilbake til jobb etter et lengre sykefravær er noe som planlegges, rent praktisk og mentalt. Man går ikke tilbake på jobb første dag man føler seg frisk. Gjeninntredelse i arbeid skal avtales med leder, ting skal koordineres, arbeidsplaner skal settes opp, vikarer skal varsles, osv. I den forbindelse betraktes mandag som en god dag til å starte «på nytt».

Det korte fraværet ble i gjennomsnitt kortere, mens det lange fraværet ble i gjennomsnitt lengre. Det korte egenmeldte fraværet er signifikant kortere relativt til det legemeldte fraværet i alle tre årene. Det lange egenmeldte fraværet er også kortere enn det lange legemeldte fraværet for alle tre årene, men forskjellen er ikke signifikant.

Intervjuene tyder på at ansatte med lange sykdomsforløp eller diffuse lidelser foretrekker fortsatt å levere legemelding.

Samfunnsøkonomisk lønnsomt at legene ikke melder

Ovennevnte funn bringer noen nye perspektiver inn i den norske debatten om legenes rolle i sykefraværsregimet. 

I forsøket i Mandal har legene ikke hatt en sentral rolle i å definere hvem som skal sykmeldes eller hvor lenge de skal sykmeldes for. Disse beslutningene har blitt overlatt til de ansatte – i samråd med deres arbeidsledere.

Det vi finner er at når beslutningene overføres fra legen til den ansatte – går fraværslengden ned og «friskmeldingsdag» fordeles jevnere på ukedagene ved det korte fraværet – men ikke ved det lange. Ved lange fravær er utfallet av de ansattes beslutninger relativt likt utfallet av legenes beslutninger.

En konklusjon av dette kan være at det ikke spiller noen rolle hvem som melder det lange sykefraværet i forhold til arbeidsgiver. Sett i lys av tidligere forskning som viser at pasientenes ønsker tillegges stor vekt ved legers sykmeldingspraksis uansett, kan man si at praksis ikke vil endres nevneverdig selv om man endrer lovkravet i forhold til melding av fravær til arbeidsgiver.

I dette perspektivet vil det være mer samfunnsøkonomisk lønnsomt at legene ikke melder. Det vil frigi legeressurser til andre mer samfunnsnyttige oppgaver.

Danmarks eksempel

Ledelsen i Mandal kommune er så tilfreds med egenmeldingsmuligheten at de ønsker å videreføre det som fast praksis. I Danmark tar arbeidsgiveren selv beslutningen om legemelding er nødvendig. I stedet for å se til Sverige hvor legenes meldepraksis er mer standardisert, bør man kanskje se mer til Danmark.

En utvidet egenmeldingsordning overfor arbeidsgiver vil imidlertid ikke løse NAVs behov for dokumentasjon av sykdom i forbindelse med sykepengeutbetaling. Diskusjonen om hvilke krav NAV skal stille til utbetaling av sykepenger og hvordan det skal dokumenteres, trenger imidlertid ikke å være koblet til diskusjonen om utvidet rett til egenmelding i forhold til arbeidsgiver.

Våre funn tyder på at disse spørsmålene kan dekobles.