NTNU 100 år: Hjernekraftverket

Kronikk:En hundreåring feirer seg selv. Hvor stor har jubilantens historiske betydning vært? Svaret er muligens 33 640.
1.9 2010 05:00


NTNU fyller 100 år i september. Historikerne Thomas Brandt og Ola Nordal har skrevet «Historien om NTNU – turbulens og tankekraft» som utgis i høst. Gemini-redaksjonen utfordret dem til å skrive en artikkel om NTNUs historiske betydning. (Illustrasjon: Geir Mogen)

- Jeg hadde NTHs første professor som foreleser

Det trengs ikke mer enn to personer for å komme tilbake til begynnelsen. Magne Lamvik er professor emeritus i varmeteknisk prosessteknologi ved NTNU, og dermed en historisk arvtaker etter Adolf Watzinger, den aller første professoren som ble ansatt ved Norges Tekniske Høiskole (NTH).

Den 30 år gammel Watzinger ble regelrett headhuntet til professoratet i varmekraftmaskiner alt i 1909. Tjue år senere var han med på å skrive standardverket om stempeldampmaskiner.

Lamvik var student ved Maskinavdelingen midt på 1950-tallet da han opplevde den tyske eksperten på varmeteknikk.Watzinger var for lengst pensjonist, men 77-åringen vikarierte i faget dampturbiner, og foreleste med vennlighet og tyngde.

NTNU er selvfølgelig mer enn en videreføring av gamle NTH. Biologene og arkeologenes røtter går 250 år tilbake i tid, andre forgreininger fører dypt inn i norsk lærerutdanning og folkeopplysningstradisjon.

Disse viktige miljøene får ha oss unnskyldt denne gangen. NTH får stå i sentrum når vi leter etter NTNUs historiske betydning.

Fiskepinner og gassbåter


Havlaboratoriet på Tyholt drives av SINTEF-selskapet Marintek. Her arbeider ingeniør Birger Moe med et modelloppsett der et produksjonsskip skal testes. (Foto: Thor Nielsen/NTNU Info)

Det er absolutt grunn til å feire det sekelet som er gått siden NTH åpnet i 1910, som «hundre skapende år» og en nasjonal begivenhet.

Vi kan bare se på listen over Watzingers elever opp gjennom tiden for å få svar på hvor viktig NTNU har vært for rekruttering av lederskap innenfor norsk industri og teknisk vitenskap. Her finner vi menneskene bak alt fra motorisering av den norske fiskeflåten og optimalisering av kraftverkturbiner, til dem som oppfant metoder for tørking og frysing av fisk.

Gustav Lorentzen er en av dem. Han gjorde banebrytende arbeid på fryseteknologi ved NTH, og kan i en viss forstand stå som en av fiskepinnens fedre.

En annen er Einar Brendeng, mannen som forvandlet Snøhvit til norsk gasseventyr gjennom teknologi for å frakte flytende naturgass i kuleformede kjøletanker om bord i skip. Forskning på flerfasetransport av olje og gass i nært samarbeid med SINTEF er dessuten stjerneeksempelet på hvor lønnsomt det er å investere i forskning. Spesielt hvis en får noen andre til å betale.

Bare ved å trekke fram tre-fire gamle karer fra ett av NTNUs over femti institutter, kan vi altså enkelt illustrere betydningen NTNU og NTH har hatt for norsk velstandsutvikling. Likevel er det fryktelig vanskelig å gi et mer presist svar på nøyaktig hvor viktig de har vært.

Kanskje andre vet noe om det? Vi ringer gullsmed Dahlsveen i Trondheim.

Ta den ring…


Minst 33 640 sivilingeniører har siden 1928 gått til innkjøp av NTH-ringen i stål og gull. Men langt flere har tatt graden. (Foto: Gullsmed Dahlsveen, Trondheim)

Siden 1928 har Dahlsveen vært kjent for å lage NTH-ringen. Ideen om en slik ring hadde dukket opp i studentmiljøet omtrent da det første kullet skulle uteksamineres i 1914. Arkitektstudent Tormod Kristoffer Hustad vant designkonkurransen, og den særpregete ringen med en kule innfattet i stål og gull er siden kjøpt av en stor andel av NTHs kandidater.

– Bortsett fra 1968-erne da, forteller Gunvor Lysholm hos Dahlsveen. Ekte sekstiåttere verken spiste seipanetter eller brukte slike statussymboler, må vite.

Ringen ble trolig til som et ønske om å skille høyskoleingeniørene fra alle andre som ville kalle seg ingeniør. Det var et vektig symbol for å signalisere dannelse og autoritet, og tilhørighet til et kulturelt fellesskap. Dette ble forsterket gjennom innføringen av sivilingeniør som beskyttet tittel i 1949.

Overgangen fra NTH til NTNU tok på ingen måte luven av ringen. Om lag 700 nyklekkede NTNU-ere kjøper den hvert år. Dahlsveen har nå har kommet opp i 33 640 serienummer for den ærverdige ringen.

Ett høvelig konkret svar på spørsmålet om NTNUs historiske betydning er følgelig 33 640. Så mange ingeniører og arkitekter vet vi med sikkerhet at høyskolen og universitetet har utdannet. Så kan vi sannsynligvis legge til tjuefem prosent for alle som ikke har kjøpt ring.

I tillegg må vi telle antall patenter, bedrifter, avhandlinger og artikler som har kommet ut av virksomheten i løpet av disse årene. Oppgaven blir uoverkommelig. Betydningen kan ikke kvantifiseres.

Vi må nøye oss med andre metoder.

Hva hvis ikke…

En annen måte å svare på hva NTH og NTNU har betydd, vil være å forestille seg hvordan historien ville sett ut uten NTH.

Det er en metode inspirert av historikeren Robert Fogel, som i 1960-årene satte seg fore å regne ut hvordan USA ville ha utviklet seg uten jernbanen.

Da ville transport av folk og gods måtte ha foregått på andre måter. Ville en for eksempel ha fått et stort kanalsystem med skipsfrakt over store deler av kontinentet? Fogel konkluderte med at USA uten jernbane fram mot 1890 bare ville ha betydd fem prosent mindre økonomisk vekst.

Slik «kontrafaktisk» historieskriving er ikke faglig holdbar, og Fogel ble selvsagt kritisert sønder og sammen. Vi har ikke engang en omfattende statistikk å lene oss på. Men la oss forsøke å fabulere litt omkring det vi vet. Hva ville skjedd dersom Stortinget ikke hadde vedtatt å opprette NTH i 1900?

Det var på ingen måte noe naturgitt valg at Stortinget kom fram til Trondheim som lokalisering for høyskolen. Kristiania var den argeste utfordreren. Her var nærheten til styresmaktene, til universitetets miljøer og laboratorier, og til landets industrielle vekstsentrum på 1800-tallet. Og hva hadde Trondheim?

Først og fremst gode talegaver. Venstremannen og teologen Wexelsen brukte for eksempel høyskolens potensielt industrialiserende effekt og Trondheims fortreffelighet for alt det var verdt.

Han talte i sitt avslutningsforedrag i stortingsdebatten om høyskolens plassering «vesentlig til hjertene og følelsene, siterte Wergeland med megen patos og avleverte i det hele sin forkynnelse til fordel for Trondhjem med så megen pastoral salvelse at trønderrepresentantene stod med tårer i øynene og en dame på galleriet besvimte,» het det i et referat.

Men trønderhovedstaden hadde også noe konkret å slå i bordet med. Det fantes teknisk utdanning i Norge før NTH, og den beste lå allerede i Trondheim. Utdanning av kyndige teknikere foregikk ved såkalte tekniske læreanstalter i Bergen, Kristiania og Trondheim.

I 1895 hadde Trondhjems Tekniske Læreanstalt blitt utvidet til en fireårig, linjedelt utdanning. Nivået var høyt, og mange av trondhjems-teknikerne dro ut i verden, av eventyrlyst og arbeidslyst mer enn av nød. De bygde skyskrapere i Chicago, demninger i Sør-Afrika og jernbane i Chile. Da NTH ble vedtatt lagt til Trondheim, ble TTL nedgradert til en toårig teknisk mellomskole.

Hva ville skjedd dersom NTH ikke hadde åpnet i Trondheim i 1910? Ville TTL utviklet seg til å bli Norges svar på Chalmers i Gøteborg, mens Oslo ville fått en teknisk høyskole à la KTH i Stockholm?

Oppsummeringen av NTNUs historie fortsetter i morgen

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.