Terence Tao ble født i 1975 og vokste opp i Australia. Hans eksepsjonelle matematiske talent ble tidlig kjent.
Da han var to år gammel, kunne han lese og hjelp femåringer med regning. Da han var sju år, tok han matematikkurs på videregående skole. Og allerede som niåring avla han eksamener i matematikk på universitetet.
Doktorgraden ved Princeton University oppnådde han da han var 20 år gammel, og han ble full professor i matematikk ved University of California, Los Angeles (UCLA) som 24-åring.
Han deltok tre ganger på Australias lag ved matematikkolympiaden, og ble i 1988 den yngste gullmedaljevinneren noensinne.
Primtallenes problem
I 2004 løste Tao, sammen med engelskmannen Ben Green, et problem som hadde vært åpent i over hundre år. Problemet gjelder de naturlige talls byggesteiner, primtallene. Det vil si tallene 2, 3, 5, 7, osv, altså heltall større enn 1 som ikke har andre faktorer enn 1 og seg selv.
Betrakter vi tallene 3, 5 og 7, ser vi at avstanden mellom dem er konstant lik 2. Vi sier at tallene 3, 5, og 7 danner en aritmetisk følge, det vil si at avstanden mellom dem er konstant. Men legger man 2 til det største tallet, 7, får man 9, som ikke er et primtall. Det vil si at den aritmetiske følgen av primtall ikke kan forlenges.
Et annet eksempel er primtallene 3, 7 og 11. Disse danner også en aritmetisk følge (med konstant 4), men igjen blir det neste tallet, 15, ikke et primtall. Begge disse eksemplene hadde lengde 3, det vil si at de bestod av tre tall. Kan man finne en slik følge av primtall av lengde 4, eller 5, eller kanskje 100?
Det viser seg at man kan det. Men det blir vanskeligere jo lengre aritmetisk følge man ønsker, siden det blir stadig lengre mellom primtallene. Men vi kan stille spørsmålet enda mer ambisiøst: Kan man finne en aritmetisk følge av primtall av vilkårlig lengde? Det virker utrolig, men det var nettopp det Green og Tao beviste i 2004: Det fins virkelig aritmetiske følger av primtall av vilkårlig lengde.
Et kjennetegn ved Terence Taos matematikk er den enorme bredden i de problemene han løser. Han gjør vanlige forskeres klage over den stadig tiltagende spesialiseringen i moderne forskning til skamme! Og det i fag som er så tekniske som matematikk. Hans matematikk innbefatter ikke-lineære partielle differensialligninger og harmonisk analyse i tillegg til tallteori.
Énpikselkamera
Et annet felt der Tao har gjort banebrytende bidrag, går under navnet “compressed sensing”. Digitale bilder består av millioner av piksler, og det brukes en rekke ulike teknikker for å redusere datamengden uten å redusere kvaliteten på bildet. Med Candés viste Tao hvordan man kan eliminere en stor del av dataene, og allikevel gjenskape det originale bildet.
Bakgrunnen for hvordan Tao begynte å arbeide på dette problemet, som var fjernt fra alt han tidligere har gjort, viser en forsker med et åpent sinn for nye problemer: Candés og Tao hadde barn som gikk i samme barnehage, og hver morgen når de brakte barna sine til barnehagen, kunne de diskutere problemet.
Candés og Taos teknikk er best i situasjoner hvor man har mange billige, lavkvalitets kameraer som hver for seg tar mange lavoppløselige bilder. Disse overføres til en felles datamaskin som så kan konstruere et detaljert bilde. Dette er blitt gitt det fengende navnet “énpikselkamera”, og mange miljøer rundt omkring i verden arbeider på kommersielle løsninger.
Prisbelønt
Terence Tao har mottatt mange priser for sin fremragende forskning. Den gjeveste prisen så langt er nok Fieldsmedaljen i matematikk. Den deles ut hvert fjerde år til de fire fremste matematikere i verden under 40 år. Konkurransen er knallhard, og de fleste mottagere er nærmest mulig 40 år når de får medaljen.
Tao, som var 31 år da han mottok prisen i 2006, er blant de yngste noen gang. (En nordmann, nylig avdøde Atle Selberg, mottok, som eneste nordmann så langt, Fieldsmedaljen i 1950.)
Videre har Tao mottatt MacArthurs ”geni”-pris på 500.000 amerikanske dollar. Her er kriteriene spesielle: Det er ingen søknad, men prisen utdeles til personer, uavhengig av alder og fagfelt, som viser “eksepsjonelle meritter og som forventes å fortsette med kreativt arbeid.”
I tillegg har Tao mottatt en rekke priser i matematikk. Han har en frapperende vitenskapelig produksjon som dekker et bredt spekter av områder: Han har skrevet bok om problemløsning, en lærebok i kalkulus for universitetsstudenter samt flere monografier. I tillegg har en svært aktiv blogg, og han har intervjuer og forelesninger liggende på YouTube.
Hvorfor Onsager-foreleser?
Lars Onsager (1903-1976) ble uteksaminert som sivilingeniør i kjemi fra Norges Tekniske Høiskole i 1925 og siden gjorde akademisk karriere i USA. Han var en faglig pioner innenfor både fysikk og kjemi, og ble nominert til nobelpris i begge disse fagene.I 1968 fikk han nobelprisen i kjemi for sin teori om irreversible prosesser.
For å hedre Lars Onsager har NTNU, hans Alma Mater, innført en årlig Onsager- forelesning, holdt av en fremragende forsker. Foreleseren får også Onsager-medaljen. Flere tidligere nobelprisvinnere har gitt Onsager-forelesningen.
Terence Tao og Lars Onsager har noen fellestrekk: De deler en evne til å løse problemer som andre betrakter som umulige. Men forskjellene er også store: Mens Onsager var legendarisk for sin manglende evne til å kommunisere med andre som ikke var hans like, er Tao like kjent for sin interesse for og evne til å kommunisere til alle – han har også over 50 medforfattere i sine publikasjoner. Hans blogg dekker temaer som går langt ut over snevre faginteresser.
Onsager-komiteen sier i sin uttalelse at “Terence Tao er trolig den mest spennende matematiker i verden. Han kombinerer matematisk dybde (ved å løse problemer som har vært uløste i lang tid) med matematisk bredde (ved å arbeide for flere forskjellig matematiske disipliner samtidig) med volum (han har skrevet mer enn 150 arbeider og 8 bøker). Terence Tao vil være en fremragende Lars Onsager foreleser ved NTNU.”
Mer informasjon:
Mandag den 8. desember kl. 11:15–12:00 i R2 på Gløshaugen, NTNU, holder han den offisielle Onsager-forelesningen med tittel Structure and randomness in the prime numbers
Tirsdag den 9. desember kl. 11:15–12:00 i EL2 på Gløshaugen, NTNU, holder han forelesningen Compressed sensing
Onsager-forelesningen
Terence Taos hjemmeside
