Tvilsom Tvil

I reportasjen Når det blir umoralsk å tvile skriver Siw Ellen Jakobsen at tvil burde være uproblematisk. Jeg mener at det har hun helt rett i. Man bør kunne tvile på resultater og konklusjoner i f.eks. IPCC rapportene.

Men tvilen bør ikke være ensidig. Man bør også tvile på motargumentene; tvile på amerikanske nettsider som hevder at IPCC ikke kan statistikk/prognoser eller at klimamodellene ikke beskriver virkeligheten. Ellers kan man risikere å opptre som løpegutter for interesse- og lobbygrupper. Som Erik Tunstad også hevder er tvilen en viktig del av vitenskapen.

Man bør først og fremst tvile på egne argumenter, for det er en selv som er lettest å lure. Jeg må innrømme at jeg ofte er i tvil selv, når jeg blir møtt med påstander om at jeg tar feil med hensyn til klimautviklingen. Derfor bruker jeg mye tid til vurdering av ulike argumenter, analyser, diskusjoner med kolleger, etterprøving av resultatene, og studier av publiserte artikler om emnet. Et problem er imidlertid at økende mengde prosjektarbeid, byråkrati, og overfylt tidsskjema gir mindre tid til slikt arbeid (hvor skal det posteres?).

Uansett er det viktig med en skikkelig vitenskaplig debatt, og jeg mener det står respekt av de som er med på den. Debatt er vanskelig uten uenighet. Aktørene bør imidlertid gjøre et grundig forarbeid og bør gå god for sine argumenter. Men det må også være lov å ta feil – for alle kan ta feil. Men da bør man vedgå det, ellers er det ikke urimelig at man får kritikk.

Tre eksempler

Når det gjelder å tvile, synes jeg at enkelte har utmerket seg med mangel på denne egenskapen. Et par solforskere, som har markert seg som skeptikere, skrev for eksempel i 2002 artikler i Kunnskapets Leksikon, Hvem-Hva-Hvor, og Almanakken som påstod at endringer i solen var hovedårsaken til den globale oppvarmingen, og at økte drivhusgasser ikke var så viktige.

Jeg synes at en slik handling strider mot både vitenskaplig praksis og alminnelig redelighet, for jeg vil påstå at solens rolle i den globale oppvarmingen vi nå ser, i beste fall er kontroversiell og i verste fall ubetydelig. Mitt inntrykk er at disse forskerne er dyktige innen sine fagfelt, men at hybrisen har tatt dem og at tvilen forbundet med sine egne faglige kunnskapsevner har forduftet når det gjelder klimaspørsmålet. Enhver tvil forbundet med den tvilsomme handlingen i å plante et omstridt budskap i norske faktaverk har tydeligvis også vært fraværende.

Jeg venter fremdeles på at disse forskerne enten forsvarer sine handlinger (enten bortforklarer kontroversen rund klima-solaktivitet, eller å si hvorfor det er greit å presentere kun én side av omstridte spørsmål) eller beklager dem.

Et annet tegn som jeg tolker på fravær av tvil er når en solforsker dukker opp på plenen til Meteorologisk Institutt og hevder på NRK Dagsnytt at temperaturrekorder på Vestlandet er skapt av stormer på solen. Jeg misliker utsagn som «Klimadebatten ligner nå mer på religion enn på en vitenskapelig diskusjon» generelt sett, men man kan kanskje si at det er ganske dekkende for denne oppførselen.

Tunstad har også i NRK P2 Verdibørsen (14.04.2007) anklaget den danske forskeren Peter Laut og meg for å forsøke å kneble en forsker han kalte ‘Rune Stensmark’. Han mente nok den danske solforskeren Henrik Svensmark. Tvilen burde ha meldt seg da han engang ikke klarte å gi forskeren riktig navn. Igjen har det ikke vært noen beklagelse overfor lytterne, Laut, eller meg. Slike hendelser får meg til å tvile på om disse er oppriktige, for ærlighet, respekt, og oppriktighet er nødvendig for en god debatt.

Det er imidlertid et faktum at disse tre tilfellene har funnet sted, noe som lett kan dokumenteres. Akkurat her hersker det imidlertid liten tvil. Jeg mener at de involverte har opptrådt kritikkverdig, og må derfor forvente litt pepper når de da ikke vedgår sine handlinger eller gir et overbevisende forsvar.

God nok jobb?

Jeg har også lurt på om redaksjonen til forskning.no noen ganger tviler på om sine valg av standpunkt er riktig. Var det riktig å neglisjere konklusjoner nylig publisert i Environmental Research Letters (BBC hadde en reportasje om dette) som ikke finner bevis som støtter Svensmarks hypotese, men heller det motsatte? Svensmark er jo blitt ganske kjent her i Norge gjennom flere TV-dokumentarer.

Jeg har lenge tvilt på at forskning.no klarer å gjøre en god jobb, selv om de påstår at de er best på dekning av klimaproblematikken. Tunstad har riktignok kommentert både klimadebatten på TV2s Holmgang (hvor klimaforskerne ble tildelt minimalt med tid, men han tok ikke opp dette) og debatten rundt Bjørn Lomborg. Men hvorfor er han ikke konsekvent og redegjør for argumentene til ett av landets største politiske partier, som tilsier at en professor i sveising kan være en ypperlig ekspert i klimaspørsmålet? Når de forsømmet seg ved å la være å ta opp denne historien (som mange av de andre mediene dekket), kan man begynne å tvile på om forskning.no gir en god dekning av klimaforskningen.

Klimadebattklima

Når man får forside-oppslag i Norsk Oljerevy (Nr. 9, 1998) er det lett å bli oppfattet for å være på lag med petroleumsmiljøet. Det i seg selv er ikke negativt.

Det er lett å bli assosiert med politikk når man har vært Carl I. Hagens sannhetsvitne på debatt i TV og Stortinget. Frp har også etterlyst mer penger for ‘IPCC-alternativ’ forskning (pkt. 19, torsdag 13.11.2003), og har brukt sol-klima-argumentene som et påskudd til et 70-millioner kutt i miljøforskning i forlik med en borgerlig regjering (2002).

Det er saker involverte bør ta et oppgjør med, ellers blir man lett kritisert. Disse eksemplene er nemlig faktiske forhold, som i grunnen har mindre med faglig uenighet å gjøre enn måten man formidler sitt budskap på og hvilke konsekvenser det har.
Det er liten tvil om at oljebransjen og Frp har brukt skeptikerens omstridte budskap for alt det er verdt for å fremme sin sak, uten protester fra forskeren selv.

Da har jo skeptikeren nærmest hoppet bukk over debatten før den var ferdig. Og er det da så rart at man blir «satt i bås både med Frp og oljeindustrien» når man ikke protesterer mot å bli brukt til deres formål? Handling sier mer enn ord, og disse episodene oppleves som stilletiende samtykke.

Ubehagelig debatt

Jeg vil gjerne vite om jeg går over streken, for jeg har ofte vært i tvil om jeg skulle si i fra om det jeg anser som problematiske forhold som påvirker debatten, men som egentlig ikke er en del av dens kjerne.

En del av min jobb er å formidle kunnskap om klima, og når andre bruker litt uortodokse metoder (med promotering fra en tredje part) for å skape et inntrykk som ikke stemmer med rådende oppfatning innen forskermiljøet, føler jeg meg ganske maktesløs.

Da bør det vel være greit å ta opp og diskutere disse sidene også, selv om dette er en utrivelig skittjobb. I tillegg til dette, kommer selve den faglige debatten som er beslektet, men ikke samme sak. Jeg har tidligere forsøkt å ta opp spørsmålet om hvordan man mest sannferdig bør formidle. Det er viktig å ikke blande kortene her, og holde denne debatten litt adskilt fra den faglige uenigheten.

Det har i det siste kommet frem at enkelte forskere har følt ubehag når det har uttalt seg kritisk overfor IPCC. Det er synd, men man skal likevel være forsiktig med generell sutring som jo kan virke som en hersketeknikk. Det kan lett forstås som at klimaforskere overgriper seg på de stakkars klimaskeptikerne.

For øvrig bør man også huske på at debatten også har vært ubehagelig for oss klimaforskere, for de fleste av oss har også opplevd å bli harselert med. Dessuten føler vi oss fanget i denne debatten da det er vår jobb å formidle kunnskap om klimaet.

Fokus på sakens kjerne

Klimaskeptikerne går oftest inn i debatten ut i fra egen vilje og antyder - direkte eller indirekte – at vi ikke kan jobben vår. Da bør de tåle at vi tar til motmæle, og de bør tåle at vi kan avkrefte deres påstander uten at vi skal bli anklaget for å være ufine uten god grunn.

Der folk har gått over streken, skulle jeg gjerne se at anklagene var mer konkrete og at man tar et oppgjør med de forholdene det gjelder, istedenfor å svartmale klimaforskere som en hel gruppe. Si hvem det gjelder, og så bli ferdig med det. Noen ganger går man over streken, og da er det greit å få kritikk for det.

Det burde ikke være så vanskelig å hente eksemplene i media i våre dager og vise til de som har vært ufine. Man bør også få med seg sammenheng med resten av innlegget og motpartens dialog, og ikke trekke sitat ut fra kontekst.

La oss ta eventuell kritikk til etterretning, bli ferdig med den saken, og fortsette der debatten avsporet; la oss fokusere på sakens kjerne. Klimaproblematikken er for viktig til å skape et sirkus ut av det og at forskere krangler om barnslige ting.

Det er unektelig en etisk dimensjon til denne debatten, da det i grunn dreier seg om våre barn og barnebarns fremtid. Derfor er det så viktig med en redelig og gjennomsiktelig debatt. Derfor mener jeg at man bør kunne ta opp sider av denne som man synes er problematiske, uten å bli stemplet som mørkemenn.

Ønsker redelig debatt

Så jeg synes det ikke er tvilen overfor IPCC eller den faglige uenigheten som er problematisk, dersom noen skulle komme i fare å tro det, men heller den uheldige fremgangsmåten enkelte aktører har brukt for å få frem sitt budskap på og for å påvirke så mange som mulig.

Det er viktig å ikke basere diskusjonen på beskyldninger eller antagelser (eksemplene jeg her har trukket frem her er faktiske forhold som lett kan dokumenteres). Når det gjelder den faglige debatten, mener jeg vi må undersøker saken grundig før vi går ut i media og påstår det ene eller det andre. Ellers fortjener vi å få kritikk for eventuelle feil.

Men det bør ikke bli ansett som uetisk å ha annen oppfatning av de vitenskaplige problemstillingene. Og det bør være tilgivelig å ta feil, ta ukloke valg, eller å gå over streken en gang i blant, så lenge man i ettertid da vedkjenner feilene og beklager dem. Å feie saken under teppet derimot fremkaller tvilen, for da virker man ikke oppriktig.

Det som bør gjøre utslag i debatten bør være hvor overbevisende selve argumentene er, ikke diffuse og ulne antydninger, hersketeknikker, bruk av media-stunt, eller annen PR-hjelp. Jeg ønsker meg en gjennomsiktig og redelig klimadebatt, og derfor har jeg tatt tak i enkeltsaker som jeg har syntes vært på kanten.

Jeg har nølt litt med å sende inn dette leserbrevet, men føler at det er viktig å kaste mer lys på denne historien nå som forskning.no har gitt leserne en side av saken. Og jeg føler at jeg har spilt en rolle her som er en del av denne historien, og det er for at leserne skal forstå bakgrunnen til denne debatten at jeg skriver dette.

Men jeg har altså vært i tvil, for det er ikke noe morsomt for en forsker å ta en slik ryddejobb. I grunnen burde det jo vært forskning.no som skulle belyse alle sidene av slike historier.