Forskning.no er blitt et reir for formidling av alternativ amerikansk klimaforskning knyttet til global oppvarming. Det er selvsagt sunt med skeptisisme, men det er langt viktigere med en sunn helhetsvurdering om et alvorlig og komplekst problem.

Det hadde vært storartet om verden slapp å tenke på følger av global oppvarming og tiltak for å begrense utslipp av klimagasser. Men det meste av forskningen gir grunn til bekymring for alvorlige klimaendringer.

I en slik situasjon har vi ikke råd til den lettvinte skeptisisme som forskning.no formidler. Politikere og ledere i næringslivet kan ta til seg av det som skrives. Ikke minst får Fremskrittspartiet argumenter for sin motstand mot reduksjon av klimautslipp. Forskningsrådet og universitetene, som står bak forskning.no, kan bli tatt som garantister.

Forskning.no har omfavnet økonomen Ross McKitrick, som har kritisert temperaturvariasjoner som er estimert for de siste 1 000 år (Mannkurven; Mann m fl 1998, MBH98); McIntyre & McKitrick 2003, MM03, www.uoguelph.ca/~rmckitri/research/trc.html) og tolkning av bakkemålinger gjennom de siste tiår (McKitrick & Michaels 2004). Mann m fl mener å ha påvist feil i beregningene til McIntyre & McKitrick. Mann skriver (htpp://holocene.evsc.virginia.edu/Mann/EandEPaperProblem.pdf):

“?their analysis appears seriously flawed and amounts to a gross misrepresentation…”

Dette har ikke forskning.no rapportert. Mann og hans kollegaer får støtte av engelske forskere. Dr. Tim Osborn, Professor Keith Briffa og professor Phil Jones, CRU, Universitet i East Anglia sier (http://holocene.evsc.virginia.edu/Mann/EEReply.html):

“Unfortunately neither MM03 nor the journal in which it was published took the necessary step of investigating whether the difference between MM03 results and MBH98 could be explained simply by some error or set of errors in MM03’s use of the data or in their implementation of the MBH98 method. This should have been an essential step to take in a case such as this where the difference in results is so large and important. Especially the MM03 results, regarding a warm 15th century, were also at odds with the many other reconstructions that have been published, not just at odds with MBH98. Simple errors should first be ruled out prior to publications. ? Objective readers, with a desire to get to the ?truth’ of this issue, would do well not to jump to premature conclusions and at least allow these respected, experienced, and invariably careful researchers the courtesy of a considered response, after they have had time to study the so-called audit in detail.”

I sin artikkel fra 18. juni, Kritikk mot tolkning av bakkemålinger, har Kristin Grønli et intervju med McKitrick om hans kritikk av bakkemålingene som viser sterk oppvarming de siste årene (McKitrick & Michaels 2004, se også An Economist’s Perspective on Climate Change and the Kyotoprotoll som en finner på nettet). Han mener at mye av temperaturøkningen siste tiår kan forklares ved at antall observasjoner har minket radikalt i samme periode. Dette arbeidet blir også heftig kritisert. Alt i 1999 undersøkte Hansen m fl (1999) disse forholdene og konkluderte med at nedgangen har liten innflytelse på resultatene. Om en bare bruker stasjoner som har vært med hele tiden, får en nesten den samme utvikling som i estimatene fra Hansens gruppe (http://cgi.cse.unsw.edu.au/~lambert/cgi-bin/blog/2004/04/28#mckitrick).

Når global temperatur har steget mye de siste årene, så vet forskning.no godt at det ikke bare er temperaturmålinger som viser dette. For eksempel minker de fleste breene, vekstresongen på midlere og høye bredder blir lengre de fleste steder, elvene i kalde områder er isfrie over lengre tid etc. I tillegg fins det uavhengig informasjon som samsvarer med målingene ved jordoverflaten: satellittmålinger som omsettes til temperatur i overflaten (http://earthobservatory.nasangov/Newsroom/NasaNews/2004/2004042116878.html, publisert i Bulletin of the Am. Meteor. Soc. i mars i år) og såkalte borehullmålinger. Satellittmålingene viser en oppvarming på 0,43 grader celsius per dekade for selve jordoverflaten i målinger over 18 år.

Tilsvarende tall for termometermålingene like over bakken er 0,34 grader. Som andre målinger har også disse dataene sine begrensninger, men til sammen har vi sikre indisier for at temperaturen ved jordoverflaten har økt de siste tiårene til høyder vi trolig ikke har hatt på de siste to tusen år.

Kristin Grønli tar også opp problemet med endringer i bruk av jordoverflaten og refererer til arbeider av Kalney & Cai (2003) og de Laat & Maureillis (2004). Pådriv fra endringer i bruken av jordoverflaten (land use) er et emne som opptar IPCC. Det er interessant å estimere hvor stort dette pådrivet er, og hva det har betydd for temperaturendringer. Jeg kan ikke forstå at endringer i “land use” skal bety så mye for endringer i temperaturen de siste årene, men på lengre sikt kan den nok ha signifikant betydning.

En ting er å påvise global oppvarming fra observasjonene. En annen ting er å finne årsaken til oppvarmingen. Vi vet med stor sikkerhet at økt drivhuseffekt er det største pådrivet på klimasystemet (omtrent 2.5 W/m2) målt i forhold til pådriv før den industrielle revolusjon. De største pådrivene med motsatt fortegn skriver seg trolig fra antropogene aerosoler. Disse pådrivene forsinker oppvarmingen, men bare for en tid.

Referanser:

de Laat AT, Maurellis AN 2004. Geophysical Research Letters, Vol. 31, L05204, doi: 10.1029/2003GL19024.

Hansen J, Ruedy R, Glascoe J, Sato M 1999. J. Geophys. Res., 104, 30997-31022.

Kalnay E, Cai M 2003. Nature, 423, 528-531.

Mann ME, Bradley RS, Hughes MK 1998. Nature, 392, 779-787

McIntyre S, McKitrick R 2003. Energy and Environment, 14, 751-771.

McKitrick R, Michaels PJ 2004. Climate Research, Vol. 26 Nr. 2, 25.