I perioden 1993 til 2002 ble det lagt ned 329 ordinære grunnskoler (GSI) i Norge. Møre og Romsdal, Nordland og Hordaland hadde flest nedleggelser. Tallet på skoler med fådelt barnetrinn er redusert fra 1 416 til 1 171. Antallet skysselever økte på landsbasis med 11 prosent fra 1997 til 2002, men andelen elever med skyss har vært relativt stabil.

Kostnader til skoleskyss

For å se nærmere på sammenhengen mellom skolenedleggelser og kostnader til skoleskyss, har Nordlandsforskning gjennomført en kartlegging av samtlige reelle skolenedleggelser i årene fra 2000 til 2002. Kartleggingen omfatter 71 skolenedleggelser, hvorav 60 prosent er skoler med under 20 elever, mens 13 prosent hadde over 50 elever siste skoleår.

Fylkeskommunen har ansvaret for å drive skoleskyssrutene, og endringer i skolestruktur kan gi seg ulike utslag for skyssopplegget. I 44 prosent av nedleggelsene kunne det ikke påvises vesentlige endringer i fylkeskommunens kostnader til skoleskyssdrift.

Bruker eksisterende skyss

Hovedsakelig skyldtes dette at elevene fra den nedlagte skolen kunne følge den eksisterende skyssen med ungdomsskoleelever. I andre tilfeller var også den nedlagte skolen en skysskole, slik at nedleggelsen bare innebar at skoleruten måtte legges om.

Fylkeskommunens kostnader økte i 49 prosent av nedleggelsene. Halvparten av disse dreide seg om endringer under 100 000 kroner per skoleår. I alt 36 prosent av nedleggelsene i utvalget medførte kostnadsøkninger på under 200 000 kroner. Disse kommer når nedleggelsen innebar små omlegginger på tidligere ruteopplegg, nye ordninger for få elever, endringer en vei eller nye ordninger for de minste elevene (særlig ekstra midtskyss).

I åtte tilfeller var kostnadsøkningen over 200 000 kroner, noe som kom når skolenedleggelsen medførte behov for ny bussrute eller betydelige endringer i ruteopplegget.

Dette skjer når det opprettes nye ruter for elever som tidligere ikke hadde skyss, eller fordi antallet skysselever øker så mye at det må settes inn en ny buss.

Reduserte kostnader

I utvalget fant Nordlandsforskning også fem nedleggelser som reduserte fylkeskommunens totale kostnader ved skyssdriften. For to av disse dreier det seg om innsparinger i størrelsesorden 300 - 400 000 kroner per skoleår.

Den ene kom som følge av at ruten ut til den udelte barneskolen kunne legges ned, mens elevene kunne følge eksisterende ungdomsskoleskyss til sentralskolen. Den andre kom som følge av aktivt arbeid fra trafikkselskapet, som gjennom samarbeid med skolen om endringer i start- og sluttid, greide å “spare inn” en buss.

Inntekter for fylkeskommunen

Skolenedleggelser medfører flere skysselever, og ofte lenger skyss for elever med skyss fra før. Kommunen betaler billettakst for hver skysselev, slik at kommunens kostnader til skoleskyss øker når skoler legges ned.

Kommunens kostnader til skoleskyss er samtidig inntekter for fylkeskommunen. I vel halvparten av nedleggelsene var inntektsøkningen høyere enn kostnadsøkningen for fylkeskommunen. Dette gjelder for nedleggelsene som medførte reduksjon eller små endringer i kostnadene til skyssdriften.

Bedre kapasitetsutnyttelse

Skolenedleggelsene førte i slike tilfeller til bedre kapasitetsutnyttelse på eksisterende materiell, og økningen i billettinntektene innebar at fylket får dekket en større del av sine kostnader.

I rundt en fjerdedel av tilfellene dekker økningen i billettinntekter omtrent økningen i kostnader. Dette er tilfelle når kostnadsøkningene er moderate, for eksempel ved at endringene bare omfatter noen få elever, mens hovedtyngden følger det eksisterende opplegget og dermed genererer høyere inntekter.

Dessuten er det flere eksempler på selskaper som har kontrakter med fylkeskommunen som ikke gir rom for produksjonsøkninger, og som derfor jobber aktivt med å tilpasse rutene slik at kostnadene dekkes inn når skolenedleggelsene gjør det nødvendig med endringer.

Ingen entydig sammenheng

Når skolenedleggelsen medfører behov for nye bussruter, dekker økningen i billettinntektene sjelden de faktiske kostnadsøkningene. Forskerne fant at 23 prosent av nedleggelsene gav en netto kostnadsøkning for fylkeskommunen.

Kartleggingen viser at skolenedleggelser kan øke de totale kostnadene til skyssdriften, men også at nedleggelser i mange tilfeller ikke har noen vesentlig innvirkning på disse kostnadene.

Ved enkelte nedleggelser må fylkeskommune eller selskap bære det meste av kostnadsøkningene, mens i andre tilfeller dekker økte billettinntekter kostnadsøkningene og vel så det.

På generelt grunnlag er det således ikke mulig å si noe om hvilken betydning en skolenedleggelse har for endringene i de totale skysskostnadene og fordelingen av disse mellom kommune, fylkeskommune og trafikkselskap.

Også elevvelferd

Forskningsprosjektet “Skolenedlegging og skoleskyss” er finansiert av Utdannings- og forskningsdepartementet, og har i tillegg til å undersøke kostnader til skoleskyssdrift også sett nærmere på elevvelferd ved skolenedleggelser.

Resultatene fra denne delen av prosjektet er gjengitt i artikkelen Lang skoleskyss påvirker trivsel.

Du kan også laste ned rapporten Lisa gikk til skolen.