Allerede om syv år vil det finne sted en betydelig nedgang i olje- og gassproduksjonen på den norske kontinentalsokkelen, og viktige nasjonale inntekter uteblir. Ikke nok med det; i løpet av en femårsperiode kommer investeringsnivået innen bransjen til å synke med 50 prosent, i følge Oljedirektoratet.

Jeg minnes flere offentlige utsagn om at i denne fasen vi er inne i nå, skulle Norge allerede ha utviklet en industri som i langt større grad er basert på høyteknologiske produkter. Dette har ikke skjedd. Misforholdet har fått liten offentlig oppmerksomhet. Samtidig som industriproduksjonen i Norge tørker inn, utvikler vi en Kuwait-økonomi. Gulf-statene har imidlertid enorme oljereserver, mens vi ser begynnelsen på slutten for petroleumsperioden.

Det vi ikke har klart å utnytte i ly av 40 år med statlige oljeinntekter, kan oljeformuen hjelpe oss til å klare. Men det haster. Grunnlaget for innovasjon og teknologisk produksjon er blant annet god rekruttering til realfaglig utdanning. Men rekrutteringen til realfag har sviktet på de fleste fronter, for eksempel innen videregående skole og innen ingeniørstudiene. Norge sakker ut i forhold til andre land, og nasjonen har etter hvert fått flere bunnplasser innen den internasjonale realfagsstatistikken. I FNs “Human Development Report” i 2001 kom Norge dårlig ut når det gjelder antall studenter i realfagene, midler brukt til forsknings- og utviklingsarbeid, antall patenter og rettigheter, samt eksport av høyteknologi.

Timetallet i naturfag og teknologi i Norge er det laveste innen OECD. Vårt land er på tredje siste plass når det gjelder andelen av uteksaminerte kandidater med realfag i prosent av arbeidsstyrken. Om ti år vil Norge mangle 15 000 ingeniører. I skoleverket er situasjonen også urovekkende. Gjennomsnittsalderen for realfagslærere er 50 år, og nyrekrutteringen er svak. Om få år vil det pensjoneres ti ganger så mange realfagslærere som det skoleres nye.

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) legger opp til at andelen elever som velger fordyping i fysikk, et basisfag i naturvitenskap og teknologi, skal heves fra nåværende ti prosent til 25 prosent av ungdomskullet. I dag er det 800 fysikklærere i videregående skole (med gjennomsnittsalder på 53 år), og nyrekrutteringen er svak, om lag tre - fem nye i året. For å møte undervisningsbehovet kreves 1 000 nye fysikklærere. Hvordan skal nasjonen rekruttere så mange fysikere?

Det tragiske ved denne situasjonen er manglende politisk handlekraft gjennom flere år. Allerede for 10 - 15 år siden ble problemet påpekt fra flere hold. I et større oppslag publisert i 1992 skriver Skoleforum at sviktende innsats innen realfag vil føre til at Norge blir en teknologisk taper. Rekruttering er uløselig knyttet til yrkesmuligheter, og mulighetene til forskerjobber er viktig. I 1985 erklærte Stortinget at forskningens andel av BNP skulle opp på OECD-nivå. Målet er ikke nådd. Nivået innen OECD er på 2,2 prosent, og det skal økes til tre prosent. Det norske nivået ligger på 1,62 prosent.

Nå, i 12. time, kommer omsider UFDs realfagsrapport. Her sies det: “Fremtidig velferd er avhengig av at vi utdanner mennesker som har tilstrekkelig kunnskap til å virkeliggjøre sine mål i livet og kompetanse til å bidra til ny verdiskaping. Det innebærer i dagens teknologipregede samfunn også å ha kunnskaper i realfag.

Teknologi bygd på naturvitenskapelig kunnskap omgir oss i arbeidslivet, i privatlivet og i fritiden. Kunnskaper om teknikk trengs innen de fleste områder av arbeidslivet. Ny kunnskap skaper nye yrker som bygger på kunnskap fra naturvitenskap og teknologi. Stadig flere yrker baserer seg i større grad enn før på bruk av teknologiske hjelpemidler, og for å bli gode brukere av disse hjelpemidlene, kreves det kunnskaper i matematikk og naturvitenskap”.

UFD vil blant annet satse på følgende:

• Stimulere til forsøksvirksomhet og utvikle nye arbeidsformer i realfagene
• Øke medienes realfagskompetanse
• Øke timetallet i matematikk i skolen
• Utvikle samarbeid mellom næringslivet, skolen og politikerne
• Heve kompetansen til realfagslærere i grunnskolen
• Stimulere til realfagskonkurranser blant ungdommen
• Styrking av lærerutdanningen innegn matematikk og naturfag
• Utvikle stipendordninger for etter- og videreutdanning
• Øke lønna til lærere med fordypning i realfag
• Utvikle vitensentre (opplevelsessentre)
• Øke antall stipendiatstillinger innen realfagene

Alt dette er vel og bra, men er tiltakene omfattende nok? Hvis dette ikke bare skal bli krusninger på overflata, må de fleste tiltakene minst ha et tidoblet omfang. Både myndighetene og næringslivet bør iverksette ytterligere tiltak. Utdanningsinstitusjonene, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO) og UFD må sette seg sammen for å utarbeide en samlet, nasjonal strategi som legger opp til dyptgripende tiltak. Men det vil koste en del.

Det er unison politisk enighet om at utdanning er et satsingsområde, og de vanlige argumentene om at bevilgninger er inflasjonsdrivende, blir ikke trukket fram på dette feltet. Friske midler sitter løst: Regjeringen har for eksempel bevilget 250 friske millioner til dåpsopplæring i skolen. Bevilgninger til realfagssatsingen burde ikke koste mindre. Sverige har i lengre tid vært i gang med sitt prosjekt Naturvetenskap och teknologi (NOT), og det ble bevilget 70 millioner kroner.

Realfagsrapporten sier intet om de økonomiske sidene. Fraværet av konkrete budsjettposter er foruroligende. Et tegn på dette kan UFDs oversikt over satsningsområder være; her er ikke realfagsprosjektet med i listen. Heller ikke Læringssenterets 35 henvisninger nevner realfagssatsningen. Realfagsmiljøene i Norge må ta sin del av ansvaret for markedsføringen av naturvitenskapen som en viktig del av vårt samfunn, vår økonomi og vår kultur.

Undersøkelser viser at bare noen få prosent av naturviterne markerer seg offentlig. Populærvitenskap blir ikke prioritert. Halvparten av alle populærevitenskapelig publikasjoner kommer fra seks prosent av forskerne. Og naturviterne kommer dårligst ut når det gjelder bidrag til den allemenne samfunnsdebattem. Det er altså ikke nok med en “Åpen dag” en gang i året. Realfagsmiljøene må utvikle et tettere samarbeid med grunnskolen, media og organisasjonene. Men for å være mer konkret; realfagsmiljøene kan være viktige pådrivere slik at UFDs realfagsrapport blir fulgt opp i praktisk politikk.