Pål Prestrud og Eystein Jansen svarer 2. januar i år på min kronikk 15. desember 2003. Deres tilsvar er inndelt i fem punkter, hvorav tre omhandler min kronikk.

De to første punktet omhandler viktigheten av Mann et.al. sitt arbeide. Prestrud og Jansen erkjenner at arbeidet fikk stor oppmerksomhet av IPCC og andre, men at det også finnes andre resultater som IPCC brukte i sin argumentasjon for å hevde at vi nå lever i den varmeste periode av de siste 1 000 år.

Videre hevder Prestrud og Jansen at Mann et.al. sine resultater ikke var særlig kontroversielle da de ble publisert. Gyldigheten av resultatene gjaldt også kun den nordlige halvkule.

IPCC hadde rukket å utgi to hovedrapporter før Mann et.al. publiserte. Disse to hovedrapportene inneholdt det som den gang var gjengs oppfatning av tidligere tiders temperatursvingninger.

Figuren nedenfor viser dette temperturforløpet, og er hentet fra IPCC First Assessment Report (FAR) 1990. Figuren viser at temperaturnivået i vår tid ikke er spesielt i historisk sammenheng, men det skal nevnes at de studiene kurven bygger på gjaldt i all hovedsak det europeiske kontinentet, med regionale studier fra andre deler av den nordlige halvkule.

Denne temperaturhistorien ble gjentatt i Second Assessment Report (SAR), og var i noen grad til bekymring for de mest uttalte tilhengere av katastrofe-scenarioene for fremtidig oppvarming. Hvordan argumentere for strakstiltak nå, dersom det har vært varmere før?

Så dukket Mann et.al. opp. Deres studie brukte i hovedsak treringer for å rekonstruere temperatur, men det viktigste bidraget denne studien hadde var den geografiske utstrekningen. Som nevnt dekket studien den nordlige halvkule, selv om de aller fleste resultatene stammer fra Nord-Amerika.

Mann et.al. sin kurve strakte seg fra ca. 1400 og frem til vår tid. Kurven viser en svakt, men spesielt jevnt, synkende temperatur frem til ca. 1860, for deretter å stige brått inn i vårt århundre. Kurven er altså vesensforskjellig fra den IPCC brukte tidligere, og det viktigste var at den viser dagens temperatur til å være markant høyere enn noen annen periode siden 1400.

Figuren under er hentet fra Ciceros nettsider, og viser resultatene fra Mann et.al. sitt arbeide koblet med temperaturprojeksjoner fra IPCC 2001.

Det Mann et.al. gjorde var å utslette to meget markante klimatiske perioder. Den varme middelalder, som er historisk dokumentert over hele verden, ble uten skrupler fjernet fra historien. Likeledes den lille istid, også veldokumentert gjennom historie. Mann et.al. ga de mest ekstreme krefter det de ville ha, en klar grafisk fremstilling som viser hvor forferdelig vi mennesker har stilt oss i temperatursammenheng.

På grunn av datamaterialet som lå til grunn for figuren fra FAR/SAR ble det hevdet at den varme middelalder og den lille istid kun var regionale klimaperioder. Prestrud og Jansen hevder også dette syn i sin kronikk, og underbygger dette med at man ved å studere 30-årsperioder ikke kan finne tilsvarende svingninger i samme tidsrom andre steder på kloden. Det at man her velger 30-årsperioder er en velkjent teknikk, og den bygger på det meteorologene har definert som klimaperioder.

Men Prestrud og Jansen kan vel ikke være ukjent med det store antall nyere studier som definitivt viser forekomsten av den varme middelalder og den lille istid i Asia, Amerika og Afrika? Disse klimafenomenene var globale, og deres kilde var mest trolig solen. Her er en figur fra Kina:

Mann et. al. ble umiddelbart utsatt for omfattende kritikk. Er treringer et godt mål på temperatur? På de fleste av områdene treringene var hentet fra opplever trærne sesonger, og de vokser ikke om vinteren. Hvordan kan de da være et mål på årlig middeltemperatur? Hva med den geografiske utstrekning? Trær vokser som kjent på land, og vår klode er dekket av 70 prosent vann. Hvordan er aldringseffekter tatt hånd om? Man vet at treets alder påvirker dannelsen av treringene, det er ikke bare sesongvariasjonene som spiller inn.

Men den mest alvorlige kritikken kom på grunn av årsaken til hockeykølle-formen. De data som utgjør skaftet er rekonstruerte temperaturer. De data som utgjør bladet er temperaturmålinger. Mann et.al. ga ingen diskusjon i sitt arbeide omkring denne sammenkoblingen av data fra to vesenforskjellige målemetoder.

Hvordan kan det da ha seg at denne studien fikk den spesielle plassen i IPCC Third Assessment Report (TAR) 2001? IPCC har aldri gitt svaret.

Som forsvar for Mann et.al. sitt arbeide - og gyldigheten av dette - presenterer Prestrud og Jansen en figur som viser Mann et.al. sine resultater sammen med resultater fra andre studier. Kurvelikheten skal her vise at Mann et.al. umulig kunne ta mye feil. Og det er her Prestrud og Jansen viser sine tåkeleggingskunster til fulle. Figuren er gjengitt under (kilde: Michael Mann m.fl., “On past temperatures and anomalous late-20th century warmth”, EOS 2003).

For det første: Figuren inneholder resultater fra to typer studier; de som har gjort tilsvarende Mann et.al. og rekonstruert data fra treringer (og andre stedfortredere), og de som har simulert med datamaskiner. Alle som vet det minste om vitenskap og forskning vet at datasimuleringer aldri kan verifisere observerte data. Derfor er disse sistnevnte kurvene fullstendig irrelevante i denne sammenheng.

Årsaken til at de er med synes likevel å være den forkludringseffekt figuren får. Det er ikke enkelt å se de individuelle kurvene i figuren, og dermed kan det tilsynelatende se ut som alle resultatene sier det samme. Det gjør de ikke.

Man skal her huske på at Mann et.al. sin bruk av treringer for rekonstruksjon ikke er en endelig verifisert metode for fremstilling av temperaturdata, og det er også årsaken til at flere andre har gjennomført slike studier. Se for eksempel på kurven for Crowley and Lowery, den viser meget godt forekomsten av den varme middelalder og den lille istid. Hadde man kunnet se slutten på kurven (dvs. dens form inn i vår tid) ville man nok engang sett at dagens temperatur ikke stikker seg nevneverdig ut.

Figuren viser en studie av Esper et.al., men kun for perioden 1856-1980. Esper et.al. har også gjennomført studier som strekker seg helt tilbake til ca. 800, og resultatene viser med all tydelighet forekomsten av de temperatursvingninger IPCC dokumenterte i FAR og SAR, men fravek i TAR.

Esper et.al. sier i sin studie at deres resultater er vesensforskjellige fra Mann et.al., og at forskjellen opptrer i studienes evne til å detektere temperatursvingninger i den størrelsesorden den varme middelalder og den lille istid opptrer. De er således ikke et forsvar av Mann et.al. studie, men heller å regne som en kritikk mot mangelen på følsomhet for langperiodiske klimasvingninger i metoden Mann et.al. brukte.

Prestrud og Jansen oppgir i sin kronikk at de har hentet figuren fra Michael Manns eget forsvarsskrift “On Past Temperatures and Anomalous late-20th Century Warmth”. Det de ikke oppgir er at de argumentene de bruker er nærmest ordrett det Mann selv sier i sin artikkel.

Her er en figur som direkte viser forskjellen på Mann et.al. (rød) og Esper et.al. (blå), (ref. The Greening Earth Society) :

Et meget interessant trekk ved Esper et.al. sin studie er at de fortsatte sin temperatur-rekonstruksjon opp til 1980, og kurven viser en mye mindre temperaturstigning for perioden 1860-1980 enn den instrumentelle kurven. Dette viser hvorfor Mann et.al. sin direkte kobling mellom rekonstruerte og målte temperaturer er særdeles tvilsom.

Legg også merke til hvordan dagens temperaturnivå - og stigningen dit - forholder seg til tidligere tider. Det er ingen signifikant forskjell på situasjonen i dag sammenlignet med situasjonen for 1 000 år siden.

Til sist, litt om debatten omkring McKitrick og McIntyres (M&M) kritikk av Mann et.al. sin databehandling. Denne pågår for fullt, og Mann har presentert et foreløpig tilsvar hvor han avviser kritikken. Basisen for denne avvisningen er at M&M skal ha benyttet gale datasett, samt på utilbørlig vis ha kuttet data i forhold til de serier Mann et.al. brukte.

Mann sier selv at det er tre serier som utgjør forskjellen mellom hans resultater og M&Ms resultater. Da det totale datasettet - ifølge Mann et.al. sin opprinnelige rapport - omfatter 122 dataserier, viser dette med all tydelighet sensitiviteten i metoden. Det er forøvrig også relativt enkelt å se ut fra det usikkerhetsbånd som omslutter kurven.

M&M har påvist at Mann ikke har vært i stand til å fremskaffe de opprinnelige data som ble brukt i arbeidet i 1997-1999. Disse to tingene viser til fulle at noe må ha sviktet i den fagfellevurdering som ble utført på Mann et.al. sitt arbeide. Dette viser at selv om man er anerkjent og har flere tidligere publikasjoner i anerkjente tidsskrifter, så er det likevel ingen garanti for ens fullkommenhet.

Alle de nyere studier som fremkommer peker i retning av at Mann et.al. ikke har vært i stand til å gjenskape tidligere tiders reelle temperatursvingninger, og det er på tide at den etablerte klimavitenskapen tar dette inn over seg.