Først litt generelt om hvorledes solen varmer opp vår jord.

Solen sender ut såkalt kortbølget varmestråling som hvert år akkumuleres i de tropiske hav. Havene har en meget stor varmekapasitet.

Havet sender igjen ut såkalt langbølget varmestråling som absorberes av jordens drivhusgasser.

Absorbsjonen av solvarmen varierer på grunn av varierende skydekke. For at kloden skal komme i strålingsbalanse, dannes det varme strømmer i hav og atmosfære mot polare områder, hvor varme tapes igjen ved stråling mot verdensrommet.

Ved innføringen i 1978 av avanserte satellittmålinger ble det mulig å måle disse kompliserte prosessene. Disse målingene av jordens strålingsbalanse viser at akkumuleringen av solvarmen foregår i de tropiske hav. Absorbsjonen av solvarmen varierer fra 60 prosent til 90 prosent på grunn av varierende skydekke.

Fra de varme tropiske hav sendes langbølgestråling som varmer opp den lavere atmosfæres drivhusgasser. Variasjonene er blitt målt av seks forskjellige satellittsystemer.

Et annet satellittsystem er benyttet til temperaturmålinger i den globale lavere atmosfæren. Disse målingene viser at 85 prosent av temperaturendringene er bestemt av variasjonene til langbølgevariasjonene fra de tropiske hav, det vil si skydekkets variasjoner over havet.

Hva med endringen til den globale drivhuseffekten? Den kan måles ved hjelp av tre forskjellige satellitter og ved hjelp av radiosonder. En økning av drivhuseffekten er bestemt med en større temperaturtrend (temperaturøkning per tiår), i den lavere atmosfæren enn ved jordoverflaten.

Målingene viser at det ikke er tilfellet. Temperaturtrenden er større ved oveflaten til de tropiske hav enn i den lavere atmosfæren Dette betyr at det ikke kan måles noen økning av drivhuseffekten.

Den målte globale oppvarmingen skyldes derfor en periode med mindre skydekke over de tropiske hav, hvor altså solvarmen akkumuleres på vår jord. Skydekkets variasjoner er målt ved hjelp av satellitter.

Det er en alvorlig uoverenstemmelse at alle de 49 modellsimuleringene det internasjonale klimapanelet IPCC benytter seg av forutsetter at oppvarmingen skyldes en økning av drivhuseffekten.

Det er kjent at den største svakheten til modellene er at de ikke greier å simulere variasjonene til skydekket godt nok. IPCC innrømmer også dette i sin fjerde hovedrapport.

Grønås viser også til dette i sitt innlegg, men han hevder likevel at teorien om CO2 vil bestå til tross for denne fundamentale svakhet.

Til tross for økningen av CO2 har drivhuseffekten ikke endret seg i de siste 28 år hvor vi har hatt satellittmålinger. Det er derfor også ikke «most likely», som IPCC hevder, at den observerte globale oppvarmingen er menneskeskapt.

For en mer faglig behandling vises til mitt foredrag i Norsk Geofysisk Forening, årsmøte 2006.

Referanser:

NASA, January 31,2002 Fewer Clouds Found in Tropics. NASA scientists discover new evidence of climate change.

Climate Change Science Program,USA May 2006.