Det tilfeldige leksikonet

Kommentar:Nettleksikonet Wikipedia reiser mange spørsmål. Det viktigste er kanskje følgende: Hva skal du egentlig med et leksikon som kan fortelle deg at Jens Stoltenberg er pedofil?
7.12 2005 05:00

Wikipedia er et gratis leksikon på nettet. Det blir stadig mer populært, og tas tilsynelatende på alvor av mange. For eksempel dukker Wikipedia stadig opp i kildehenvisninger i norske avisartikler. Det brukes av skoleelever og studenter og andre som trenger et oppslagsverk.

Brukervennligheten blir enda større ved at det finnes på flere språk, med den engelske og norske utgaven som mest aktuelle for brukere her til lands.

Wikipedias litt merkelige navn kommer fra Wiki, et nettverktøy som lar mange mennesker bygge et nettsted sammen. Tanken bak Wikipedia er at mange kloke hoder skal slå disse sammen, og bruke dem til å skrive et leksikon.

Ikke bare kan brukerne selv skrive artikler til leksikonet, de kan forandre andres artikler når de finner feil.

Slik sett er Wikipedia like fantastisk som nettet selv: Det er raskt, gratis og demokratisk.

Problemet er at svakhetene med Wikipedia også er de samme som ved nettet for øvrig. For det første er ofte kvaliteten varierende, noe selv Wikipedias grunnleggere innrømmer.

Den største ulempen er likevel at hastigheten og åpenheten gjør at en hvilken som helst person med et horn i siden kan vri Wikipedia i ønsket retning.

Nylig gikk det helt galt. Norske medier meldte at man på Wikipedia kunne lese at Jens Stoltenberg hadde sittet i fengsel etter en pedofilidom.

Merkelig som det kan virke, er ikke slike tilfeller det verste ved Wikipedia. For slik åpenbar vandalisme vil bli rettet opp raskt. Dessuten er det relativt få, samme hvor lite de måtte vite om Norge, som vil tro at en mann med en pedofilidom på seg kan bli statsminister.

Det virkelige problemet for Wikipedia er nok de svakhetene man ikke legger merke til med en gang, med mindre man har inngående kunnskap om emnet. Med andre ord: Hvis man ikke egentlig hadde trengt å lese om emnet i utgangspunktet.

I vår lille undersøkelse av Wikipedia fant vi mye rart.

Vi som bruker nettet mye, har lært oss til å være skeptiske til det vi leser. Noe av det spesielle med Internett er at oppgaven med kildekritikk flyttes over på leseren, ikke den som publiserer. På nettet må alle være redaktører - og man trenger ikke kjenner Redaktørplakaten så godt for at alarmklokka skal gå når man leser at Norges statsminister har sittet inne for pedofili.

Men mens vi gjerne er skeptiske til ting vi finner på vanlige nettsider, sørger Wikipedia med sin akademiske fremtoning og fotnoter for å bygge ned skillet mellom pålitelig kilde og tilfeldig side hentet ned fra kyberrommet. Dette skillet blir ytterligere visket ut av at det nå vurderes å gi ut Wikipedia i bokform, og at man ser Wikipedia som kildehenvisning i aviser. Det er betenkelig. For hvem er det egentlig som skriver Wikipedia?

Da jeg begynte å skrive på denne kommentaren, planla jeg å bruke en litt tabloid innfallsvinkel. Planen var å ha en ingress som som spurte leserne om de ville lese et leksikon der artikkelen om Hitler var skrevet av en nynazist. En spissformulering selvsagt, så spiss at jeg raskt bestemte meg for å gravlegge ideen.

Men så gikk det jammen troll i ord.

Rett før publisering viser det seg at minst en person som er aktiv på norske Wikipedia leverer påstander og konspirasjonsteorier hentet rett fra ytterste høyre frynse i norsk politikk. På sin brukerside på Wikipedia skriver han at han, når han får tid, har tenkt å gyve løs på artikkelen om annen verdenskrig, som han ikke er fornøyd med. Så rart.

For å si det slik: Jeg regner med at enkelte vedtatte sannheter vil utfordres på et nettleksikon i nærheten av din PC snart.

Likevel er det liten vits i å overdramatisere. Verden går ikke under hvis du bruker Wikipedia som kilde. Wikipedia er sikkert et ypperlig redskap, så lenge du sjekker det du leser mot noen andre kilder.

Som for eksempel - et leksikon?

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg.