- Språkrådets poeng har hele tiden vært at norsk språk er under press fra engelsk, skriver Åse Wetås. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Fortsatt ja til flerspråklighet fra Språkrådet

Debattinnlegg:

Det påstås stadig at Språkrådet er motstander av flerspråklighet. Påstanden blir ikke sannere om den gjentas.

6.10 2017 05:00

De siste dagene har flere av Norges ledende miljøer for flerspråklighet rettet skytset mot Språkrådet og Språkrådets arbeid for å styrke norsk språk.

I en kronikk på NRK Ytring hevder ansatte ved NTNU at Språkrådet «støtter opp under oppfatninger» om at eksponering for flere språk tidlig i livet er ugunstig. Det stemmer ikke.

I en annen kronikk på forskning.no  hevder Kristin Føsker Hagemann og Karine Stjernholm ved Høgskolen i Østfold at Språkrådet i Bergens Tidende 17. september «ser ut til å hevde» at «innføring av språk tidlig» står i veien for morsmålslæring.

Det stemmer heller ikke. Det er fraværet av norsk vi har problematisert.

Norsk må være tilstede på alle samfunnsområder

Språkrådets poeng har hele tiden vært at norsk språk er under press fra engelsk, og at såkalt domenetap – det vil si at vi mister det norske språket på ett eller flere samfunnsområder – er en reell trussel mot norsk i dag. Debatten om verdien av tidlig fremmedspråkopplæring er en annen debatt, og vi er sikre på at det ikke tjener noens sak å blande sammen de to debattene. Det har Språkrådet heller ikke lagt opp til.

Vårt poeng er at norsk må være til stede på alle samfunnsområder, og at det er særlig viktig både for språktilegnelse og språkholdninger at det finnes et tilbud på norsk på de kultur- og medieflatene der barna våre bruker tida si.

Det er påfallende at forkjempere for flerspråklighet og språklig mangfold ser på norsk som et problem i denne sammenhengen. Vi vet at stadig større deler av medietilbudet til barna våre er på engelsk, uten at det finnes gode norskspråklige alternativer. Det er ikke reell flerspråklighet når et av verdens største språk overtar bruksområder fra et lite språk med fem millioner brukere.

Det er tvert om et eksempel på språklig ensretting.

Norsk språk er under press fra engelsk

Språkrådets uttalelser tolkes i verste mening når vi beskyldes for å være motstandere av flerspråklighet hos barn fordi vi advarer mot økende engelskdominans på enkelte samfunnsområder.

Når vi setter søkelyset på norsk språk, er det ikke fordi vi mener at norsk er et mer verdifullt språk enn engelsk, hindi eller swahili. Det er fordi norsk er det språket Stortinget har satt oss til å forvalte, fordi det er viktig at alle som bor i det norske samfunnet, kan ha tilgang til det norske språket – som felles kulturobjekt, som bruksspråk og for svært mange også som uttrykk for identitet.

Ethvert språk er en kulturell rikdom. Forståelsen av dette er en forutsetning for Språkrådets arbeid med å styrke nynorsk, bokmål og de nasjonale minoritetsspråka. Men vi må ikke glemme at maktforholdene mellom språk er ulike.

Å tro at engelsk og norsk er likeverdige motstandere i denne sammenhengen, er i beste fall naivt.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.