- Vi frykter den dagen rabiesvirus blir påvist hos en av våre pasienter, skriver veterinærene bak dette debattinnlegget.

Vi frykter at gatehunder bringer med seg farlige sykdommer

Debattinnlegg:

Import av gatehunder lar seg dessverre ikke gjennomføre på en trygg måte.

5.12 2016 04:00

Vi frykter at gatehunder bringer med seg farlige sykdommer

Den siste tiden har det pågått en debatt om import av gatehunder i norske medier. Flere veterinærer har uttrykt bekymring, blant annet i NRK Ytring. Vi som jobber ved NMBU Veterinærhøgskolen deler denne bekymringen og stiller oss bak de anbefalingene som har kommet om å hjelpe gatehundene der de er. På den måten kan flere bli hjulpet, samtidig som risikoen for spredning av alvorlige smittsomme sykdommer til Norge blir vesentlig redusert.

I Norge har vi per i dag en meget lav forekomst av alvorlige smittsomme sykdommer, men åpnere landegrenser kan dessverre føre til at vi mister denne særstillingen. All reisevirksomhet bidrar til økt risiko for at virus, bakterier og parasitter flyttes over landegrenser. Det er særlig risikabelt å importere gatehunder, da disse har en ukjent historikk om hvor de har oppholdt seg, hva de har vært eksponert for og hvilke sykdomstegn de kan ha hatt.

Alvorlige sykdommer som kan være dødelige

Dersom reglene for import av hund følges, skal hunden i teorien være beskyttet mot revens dvergbendelorm og rabies. Disse sykdommene er svært alvorlige, smitter mellom dyr og mennesker og kan være dødelige. Antall sykdomstilfeller som skyldes smitte med revens dvergbendelorm er økende blant mennesker i Europa.

Denne parasitten gir vanligvis ikke symptomer hos infiserte hunder, men dersom mennesker blir smittet vil den kunne påføre store skader på indre organer, og i verste fall død. Ifølge Verdens helseorganisasjon dør det hvert år ca. 60 000 personer av rabies og de fleste er smittet av hund.

Omtrent 19 prosent av importerte gatehunder hadde et så lavt nivå av antistoffer at det var usikkert om de i det hele tatt var vaksinert, ifølge en rapport fra Veterinærinstituttet. Det er skremmende. Folkehelseinstituttet og Den Norske Veterinærforening anbefaler at personer som har hyppig kontakt med importerte dyr vaksineres mot rabies. Dette understreker at risikoen for å møte en rabiessmittet hund i Norge i dag ansees som reell.

Lovverket for reise med og import av dyr tar ikke hensyn til alle de sykdommene et dyr kan bære med seg. Dyr kan være bærere av smittsomme organismer uten å vise sykdomstegn og det er mange sykdommer som det ikke kan bli eller blir sjekket for før innreise til Norge. Det er derfor ingen garanti for at en importert hund ikke bærer med seg alvorlige sykdommer, selv om det tas tester eller gis forebyggende behandling utover det som er lovpålagt.

Må behandles annerledes

For å unngå smittespredning må vi som jobber ved Universitetsdyresykehuset håndtere hunder som har vært i utlandet på en annen måte enn hunder som kun har vært i Norge. Listen over mulige årsaker til dyrets symptomer er lenger dersom dyret har vært utenlands og enda lengre blir den dersom hundens forhistorie er ukjent. Vi har til nå hatt pasienter med hjerteorm, kutan dirofilariose, tungeorm og leishmaniose. Samtlige har vært i utlandet. Alle ble erklært friske før innreise til Norge, men ble syke en tid etter ankomst.

Import av gatehunder lar seg dessverre ikke gjennomføre på en trygg måte. Det er årsaken til at veterinærstanden er så bekymret.  Ingen vet mer om alvorlige smittsomme infeksjonssykdommer hos dyr enn veterinærer, og det er vårt ansvar å forebygge og bekjempe slike sykdommer. Bekymringen blir selvsagt enda større når det dreier seg om sykdommer som kan overføres til mennesker. Vi frykter den dagen rabiesvirus blir påvist hos en av våre pasienter.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antibiotikasalget i Norge har gått ned med 13,5 prosent de siste fem årene, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. 

Ti år etter at amerikanske Bill Kochevar ble lam fra skuldrene og ned, kan han igjen blant annet spise ved egen hjelp takket være ny teknologi.