Hvorfor brenner det på tunga når man spiser chili, mens det isner i gummene av mentol? Kroppen har intrikate systemer for å registrere temperatur, men av og til blir hjernen lurt trill rundt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For at hjernen skal gjøre jobben sin, er den avhengig av å få beskjeder om hvordan verden utenfor kraniet arter seg. Derfor går nervetråder som mikroskopiske telefonlinjer fra hodet og ut i hver minste del av kroppen.
Reseptorer
Hva skjer inne i hjernen når du spiser chili? (Foto: Paul stein/Flickr.)
I enden av trådene sitter en slags speider som melder fra om hva som skjer. Disse speiderne kalles reseptorer, og noen av dem er spesialdesignet for å måle temperatur. (Siden det er viktig å vite om man sitter med tunga i noe glovarmt, eller er på vei ut i 30 minus i bare T-skjorta.)
Reseptoren er et protein som sitter som en port i enden av nervetråden. Når proteinet blir påvirket av kulde eller varme, slipper den visse kjemikalier inn, og dette får nervetråden til å fyre av signaler.
Hver og en av reseptorspeiderne har fått en bestemt ting å kikke etter, og hjernen holder oversikten over hvem som passer på hva. Når det kommer inn signaler fra en VR1-reseptor, vet den at det er varme som er observert.
Varmefølere
VR1 registrerer nemlig moderate temperaturer over 43 ºC, og fyrer av når kroppen er i kontakt med ting som er litt varmt. Forskerne har også funnet VR2, en au-det-er-brennvarmt-reseptor som registrerer temperaturer over 50 ºC, og CMR1 som melder fra i området mellom 8 ºC og 28 ºC.
Det må så klart også være proteiner som kan kjenne temperaturer under 8 ºC og mellom 28 og 43 ºC også, men dem har ikke forskerne funnet enda. Det rare er at det ikke bare er varme og kulde som kan få reseptorproteinene til å reagere.
Heite forbindelser?
Capsaicin er et molekyl som finnes i chilipepper, og dette passer perfekt inn i overflata på VR1-proteinet, akkurat som en nøkkel i et nøkkelhull. Når man spiser sterk mat trenger capsaicin ned til VR1-reseptorene i tunga, og de to klikker i hverandre.
Dermed begynner nervetråden å fyre av impulser. Når hjernen registrerer at varmespeiderne sender signaler, er den helt sikker på at munnen er i kontakt med noe varmt.
Cool mentol
Mentol er et stoff som blant annet finnes naturlig i peppermynte. (Foto: Sten Porse/Wikimedia commons.)
For kort tid siden fant forskerne ut at mentol virker på akkurat samme måte, bare at det klistrer seg til CMR1-reseptorene i stedet. Siden kroppen vanligvis er 37 ºC, kjennes det kjølig når temperaturen ligger mellom 8 og 28 ºC. Og mentolmolekylet får altså hjernen til å tro at det er kaldt i munnen, selv om den i virkeligheten holder sin vanlige temperatur.
Ny superkjøler
I fjor fant noen tyske forskere i tillegg et stoff som kjøler snakketøyet 35 ganger mer effektivt enn mentol, og putter man det på huden er virkningen 250 ganger sterkere. Det beste er at stoffet ikke har et eneste snev av peppermyntearoma.
Den kjølende effekten holder seg i en halv time, og forskerne ser for seg at det kan brukes i alt mulig, fra sjokolade til hudkremer. Bare tenk litt på det selv. Hadde det ikke vært fint med en cola som alltid var kald, selv om den var varm?
– Vi har funnet verdens sterkeste naturlige avkjølingsstoff uten mintodør, sier Thomas Hofmann fra det Tyske forskningssenteret for matkjemi i Garching i München til New Scientist.
Teamet hans fant superkjøleren i malt, som brukes til produksjon av øl og whisky. Siden vi mennesker har observert slike substansers virkning på kroppen i århundrers, mener forskerne det er liten sannsynlighet for at det nyoppdagede stoffet er skadelig.
