Tviholder på ribbe og pinnekjøtt

Når julehøytiden setter inn kaster vi hvitløk, fersk basilikum og olivenolje over bord. Norsk julespise er fortsatt såre enkel; åtte av ti gafler innpå ribbe eller pinnekjøtt på julaften.
23.11 2006 05:00

Det går frem av SIFO-rapporten Julens mat og måltider, utarbeidet av forsker Annechen Bugge.

Hensikten med rapporten er å øke kunnskapen om hvilken rolle og betydning maten og måltidene har i julen. Den bygger på både kvantitative og kvalitative data.

Knapt noen annen middag i året knyttes det vel større forventninger til enn julemiddagen. Og til tross for en økende helsebevissthet i det norske matvanemønsteret de senere år, snur vi alt på hodet til jul.

Det skal være mye fett og sukker - og det skal være nok og rikelig. Rapporten viser at sunn og helseriktig julemat har liten betydning for 72 prosent av de spurte.

Kjøtt og atter kjøtt…

På spørsmål om hva man ville ha valgt å spise uavhengig av tradisjon svarer nærmere 80 prosent ribbe eller pinnekjøtt, opplyser Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) i en pressemelding.

Julen er altså en kjøtthøytid i matveien, for kun tre prosent av de spurte svarer at de spiser julefiskeretter som torsk og lutefisk på julaften. Praktisk talt ingen spiser pizza, men det var kanskje ikke så sjokkerende?

Svineribbe dominerer det sentrale østlandsområdet (60-70 prosent). For vestlendingene er julemat nærmest synonymt med pinnekjøtt (75 prosent).


“Julemat? Nei, nei og atter nei!.”

Det er mellom 14-16 prosent som velger dette på Østlandet. Og kanskje er allerede pinnekjøtt blitt “hot” i hovedstaden? Pinnekjøttet viser i hvert økende tendenser i Oslo, ifølge rapporten.

I de tre nordligste fylkene er det omtrent like mange som velger svine- (47 prosent) og lammeribbe (49 prosent), skriver SIFO i pressemeldingen.

Kvinne i 40-årene styrer julekjøkkenet

Men tro ikke at nordmenn blir kokker over julegrytene i ung alder. Dessuten fremstår vi nokså fastlåst i gamle kjønnsrollemønstre også hva angår arbeidsfordelingen på julekjøkkenet.

Den typiske norske julekjøkkensjefen er nemlig kvinne i alderen 40-49 år. Hele 67 prosent av de spurte oppgir dessuten at det var kvinnen i huset som laget den siste julemiddagen, går det frem av SIFOs rapport.

Men i likestillingens navn kan ikke bildet sies å være helsvart. Menn er tross alt mer aktive på julens kjøkken enn ellers i året. Ifølge SIFO-rapporten knyttes mannens deltakelse seg i stor grad til å tilberede grisen, sauen og kalkunen.

Kvinnen på sin side stryker duken, pusser sølvet, dekker bordet, lager tilbehøret, rydder - og tar vare på restene. Ganske mye jobb, med andre ord.

Sammenheng med flyttemønster

De regionale matforskjellene har holdt seg svært så stabile, og forsker Annechen Bugge mener dette må sees i sammenheng med det norske flyttemønsteret.


Lutefisk.

Det vanligste er å flytte over små avstander. Når Oslo skiller seg fra resten av landet, noe mindre tradisjonsbundet og de største endringene, må dette sees i lys av at tilstrømningen er størst i hovedstaden, slås det fast.

Den viktigste skillelinjen er de regionale forskjellene, men også andre ting peker seg ut. Lutefisk er for eksempel betydelig mer utbredt som førsjulsrett (20 prosent) enn som julekveldsrett (2 prosent).

Sannsynligheten for å spise dette i førjulstiden stiger proporsjonalt med økende utdanning og inntekt. Ett eksempel: TV2-sjef Kåre Valebrokk kjører i gang med sin velkjente julebordmaraton på Theaterkafeen, der lutefisk ventelig vil stå på menyen.

Tapas i førjulskaoset

Det viser seg ellers at spansk mat, tapas, de senere år har satt sitt preg på norsk førjulsmat.

Dette er et typisk eksempel på ny og moteriktig mat i det urbane segmentet, slås det fast i rapporten.

Rapporten viser også at folk flest bruker generelt mer penger på mat og drikke i desember enn resten av året, og vi også er betydelig mer sosialt aktive i denne perioden.

Referanse:

Annechen Bugge. Julens mat og tradisjoner Fagrapport nr. 1 - 2006, Nydalen, SIFO

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. 7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.

Annonse

Emneord
Forskeren forteller:Mange gravide blir lagt inn på sykehus og behandlet unødvendig fordi legene tror de skal føde for tidlig. Nå viser ny forskning hvordan de bedre kan forutsi for tidlige fødsler.
Forskeren forteller:Forskere i Norge og India har funnet genmarkører som styrer hvor motstandsdyktig Rohu-karpe er mot bakteriesykdommen Aeromoniasis. 

Mobile roboter kan gjøre landbruket mer effektivt og miljøvennlig. Forskere og studenter fra Norge og Brasil lager selvgående roboter.

Varig stress er ikke sunt. Men hva er konsekvensene på kort og lang sikt? Og kan man dø av stress?