En nybrottskar

Først måtte han forme et nytt forskningsfelt. Det tok ti år. Nå kan han endelig begynne å forske.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Som Hamsuns Isak Sellanrå må han kunne kalles en nybrottskar, litteraturviteren og mannsforskeren Jørgen Lorentzen. Da han for snaue 15 år siden oppdaget at han var mann (!) og fant ut at forskning om menn og menns livsvilkår var upløyd mark her til lands, tok han plogen fatt, startet å pløye opp forskningsfeltet og så noen spirer. De har hatt tøffe vekstvilkår disse spirene, men nå ser det endelig ut til at innsatsen skal bære frukter.

- Etter flere år med trått arbeid og mye både tydelig og utydelig motstand fra mange kanter holdt jeg på å miste motet for et par år siden. Men dette er et så spennende og viktig forskningsfelt med mye ugjort - jeg kunne bare ikke gi meg. Nå endelig, etter ti år med frivillig innstendig jobbing, har det skjedd et gjennombrudd. Så kan jeg kanskje få forsket litt også, sier en fornøyd Jørgen Lorentzen der han sitter på sitt nye kontor ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

“Den nordiske mannen”

Han er nylig engasjert av Nordisk Ministerråd for å forberede forskningsprogrammet “Den nordiske mannen” som etter initiativ fra Norge vil bli foreslått som et av forskningsprogrammene Nordisk Ministerråd skal finansiere fra og med neste år. Dette er et stort gjennombrudd for mannsforskningen, både i Norge og Norden. Og en personlig seier for Jørgen Lorentzen som ikke visste det skulle gå slik da han etter et studieopphold ved Berkeley i 1984 oppdaget at han var mann.

- Jeg er et barn av 70-åra og var som mange andre på den tiden engasjert i kvinnekamp. Vi leste om kjønn og vi diskuterte kjønn - men det vi leste og diskuterte var kvinner. Kjønn - det var kvinner det! Men så reiste jeg til Berkeley og møtte for første gang et miljø der en også studerte menn som kjønn. Da gikk det plutselig opp for meg at jeg visste utrolig mye om damer - men ekstremt lite om meg selv, mine prosjekter og hvem jeg var som mann.

Ble kjønnskvotert

Denne oppdagelsen resulterte i at Jørgen Lorentzen skrev et par kronikker i Dagbladet om menn og før han visste ordet av det var han kjønnskvotert (!) som eneste mann inn i en gruppe for forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep. Da var han i gang. Han kom i kontakt med de få andre som interesserte seg for mannsforskning i Norge og da han skulle skrive sin doktorgrad, var det naturlig å velge et tema som problematiserte mannlighet. Avhandlingen heter “Mannlighetens muligheter” og omhandler mannsfigurer hos forfatterne Hamsun, Strindberg og Garborg. Her gjør han det samme som feministene har måttet gjøre for å synliggjøre kvinnens plass i historien og litteraturen - problematiserer kjønn i tekster som tidligere ikke har blitt studert med et slikt perspektiv.

- Jeg måtte finne en ny lesemåte for å forstå disse mennene og hva som skjer med dem. Jeg mener at man umulig kan forstå verken mannsfigurene eller disse tekstene fullt ut uten å anlegge et maskulinitetsperspektiv.

Bedre liv for menn

"Jørgen Lorentzen."

Det er ikke bare litterære tekster som trenger å leses om igjen i følge Jørgen Lorentzen. Han mener det er umulig å forstå samfunn eller kultur fullt ut uten å studere menn og menns liv med nye perspektiver. Det betyr at forskerne ikke bare må se på menn som problem, men som mennesker med helhetlige liv. Det blir for snevert når forskning om menn stort sett har fokusert på deres plass på toppen av alle elendighetsstatistikker. Som overgripere, som fraværende fedre, som drapsmenn, selvmordskandidater eller horekunder. Dette illustrerer alvorlige samfunnsproblemer og er viktige forskningsområder, men “de elendige menn” er bare en del av alle menn. Mannsforskningen må favne videre og ha større ambisjoner enn bare å skulle forklare menns problematiske sider, mener han.

- Forskning er i bunn og grunn til for å skape bedre liv for menneskene!

Men hvis menns liv skal bli bedre må de stereotype forestillingene om menn og maskulinitet utfordres. Det vil Jørgen Lorentzen gjerne være med på. Han vil være med å vise at det finnes flere måter å være mann på, at menn kan få større spillerom og åpne mulighetene som ligger i gjensidig respekt mellom kjønnene. Da blir både menns og kvinners liv bedre. I dette har den engasjerte forskeren funnet mye av motivasjonen for å jobbe med disse spørsmålene.

Trange tvangstrøyer

- Mannsforskning er i en viss forstand et frigjøringsprosjekt. Tradisjonelt har kjønnsforskning vært opptatt av å frigjøre mennesker fra sine tvangstrøyer. På mange måter vil jeg si menns tvangstrøyer i vår del av verden er trangere enn kvinners.

Trøya har til tider også vært litt for trang for Jørgen Lorentzen også. Å være litteraturviter og mannsforsker på samme tid har ikke alltid vært lett. Han har utfordret normene innenfor nesten alle miljøer rundt seg. På Historisk-filosofisk fakultet der han har vært ansatt i mange år, har kjønnsforskning aldri blitt sett på som spennende eller viktig forskning. Den har blitt ansett som “for populær” og den medievante forskeren har blitt sett skjevt til fordi han har deltatt så aktivt i den offentlige debatt. De fleste andre mannsforskerne kommer fra samfunnsvitenskapene. I det miljøet har Jørgen Lorentzen også følt seg på siden til tider fordi han studerer samfunnet via tekst og ikke ved hjelp av empirisk forskning. Vanskeligst var det paradoksalt nok i begynnelsen å bli akseptert av kvinneforskerne.

I løvinnens hule

- Det kom fullstendig overraskende på oss at vi møtte så stor motstand fra kvinneforskningsmiljøet. Årsaken var nok en blanding av skepsis mot menn og redsel for at vi skulle konkurrere om de samme knappe ressursene. Men mye handlet også om holdninger. Kvinneforskning har vært et kjønnsdelt forskningsmiljø, der forskningstema og politikk har vært nært knyttet til hverandre. Men i løpet av det tiåret som har gått har de fleste kvinneforskerne innsett at forskning om menn er en naturlig og nødvendig del av kjønnsforskningen.

Så det at Jørgen Lorentzen nå har sin arbeidsplass midt i “løvinnens hule” ved Senter for kvinne-og kjønnsforskning er som en liten revolusjon å regne for mannsforskerne. Det hadde vært utenkelig for bare noen få år siden. Men det mest gledelig ved at dette forskningsfeltet nå aksepteres, er at de endelig får en del forskningsmidler. Det gjør at ikke bare han, men også de mange unge og ivrige mannsforskere som begynner å dukke opp rundt omkring kan øke forskningsinnsatsen.

Reaksjonært

Det har tatt sin tid. For selv om det lenge har vært stor offentlig og politisk interesse for spørsmål knyttet til den nye mannsrollen, fikk miljøet større forskningsstøtte for første gang i år 2002.

- Jeg er overrasket hvor trege de vitenskapelige institusjonene og Forskningsrådet er til å fange opp forandringer og nye forskningsfelt. De fungerer nærmest vitenskapelig reaksjonært. Paradokset var at vi kunne påvise et stort potensiale for at Norden kunne bli en bastion innenfor et nytt felt, men penger fikk vi ikke.

Farskapets historie

Til tross for tregheten hos de bevilgende myndigheter har Norge blitt et foregangsland på feltet. De norske mannsforskerne blir stadig invitert ut i verden på konferanser og seminarer. Og fra og med i år er endelig mannsforskningen innvilget midler, både fra kjønnsforskningsprogrammet i Norges forskningsråd og fra det nordiske velferdsprogrammet. I alt to forskerstipend og to doktorgrader på forskjellige temaer om menn og maskuliniteter over tre år. Og Jørgen Lorentzen skal få forske - og virke både som litteraturviter og mannsforsker igjen.

- Jeg skal skrive farskapets historie fra 1850 og fremover til i dag. Det er et ny-historistisk prosjekt som betyr at jeg skal lese både skjønnlitterære tekster og annet skriftlig materiale som kan belyse dette temaet.

Fra kjønnskamp til verdikamp

Mye har skjedd i forholdet mellom kjønnene det siste tiåret. Problemstillingene er andre enn de var på 70-tallet. Dagens unge menn har for eksempel helt andre holdninger enn sine fedre, særlig i forhold til barn og familie.

Likestillingsprosjektet har blitt noe felles for unge menn og kvinner. Den gamle idealisten ser med glede på hvordan det som til nå har vært en kjønnskamp, er i ferd med å bli en felles verdikamp.

- Hovedutfordringen i samfunnet i dag ligger i å få arbeidslivet og familielivet til å henge sammen. Det gir en historisk mulighet for menn og kvinner å kjempe en felles kamp. Tiden er inne for å skape en allianse.

Og da trengs både kunnskap om kvinner og om menn, historisk og samtidig. Der har mannsforskningen en plass og der vil Jørgen Lorentzen være med å bidra. Slik pløyer han i vei videre for forskningsfeltet han brenner slik for.

Powered by Labrador CMS