Tamponger og bind er miljøskadelige.

Problemet er at selve materialet ikke kan resirkuleres.

Vi bruker omtrent 45 milliarder engangsprodukter for menstruasjon hvert år på verdensbasis, og produksjonen står for cirka 245.000 tonn CO₂ utslipp årlig, ifølge en rapport fra NIVA.

Faktisk er mensprodukter den femte største bidragsyteren til plastforurensning på kysten i Europa, ifølge EU-parlamentet.

Så hva bør kvinner over hele verden egentlig blø i?

Jo, menskoppen, for eksempel.

Men selv om den viser seg å være et trygt alternativ som faktisk funker, er det få som ennå bruker den, ifølge forskere fra Frankrike, Japan og Indonesia.

De har derfor prøvd å finne ut av hva som skal til for at kvinner skal velge menskopp fremfor bind og tamponger.

Folk tror den er ubehagelig

Først måtte de finne ut av hvorfor ikke flere brukte menskoppen.

Er det bare gamle vaner som er vonde å vende, eller finnes det andre grunner?

De fant flere årsaker, blant annet at kvinner i disse landene har fått for lite kunnskap om hvordan menskoppen funker, og hvilke miljøfordeler den faktisk har.

Det finnes også en del feilinformasjon der ute, ifølge forskerne. Det handler spesielt om at menskoppen skal være ubehagelig, og at den skal ha uheldige helseeffekter.

Det er ennå uklart akkurat hvordan alt dette spiller inn når kvinner skal velge mensprodukter i butikken, ifølge forskerne.

Derfor gjennomførte de nettbaserte spørreundersøkelser i Frankrike, Japan og Indonesia – tre land med ganske ulike kulturer og økonomi.

Måtte velge

Undersøkelsen inkluderte over 6000 kvinner i alderen 18 til 49 år.

De ble delt inn i tre grupper – en kontrollgruppe, en gruppe som fikk informasjon om helse- og miljøeffekter og en som fikk informasjon om pris – både i det korte og det lange løp.

Deretter måtte de velge mellom tre alternativer: Tamponger, bind og menskopp.

I forkant av spørreundersøkelsene satte forskerne sammen såkalte fokusgrupper. Det er en forskningsmetode som gjør at forskere og deltakere kan å gå mer grundig inn i et tema.

Da snakket de om hva som betyr noe når man faktisk skal kjøpe menstruasjonsprodukter i butikken, og hvorfor det er sånn.

Pris overgikk både miljø og helse

Er det for eksempel gammel vane som betyr mest? Er det pris? Spiller miljøet en viktig rolle når kvinnene velger produkter? Handler det noen ganger om sosiale forventninger?

Etter å ha analysert resultatene fant forskerne ut at det viktigste for deltakerne, var pris.

Det å gi informasjon om hvor billig menskoppen er – som viser seg å være langt billigere enn de andre produktene – vil derfor være et effektivt tiltak i alle de tre landene, ifølge forskerne.

Det absolutt billigste produktet

Informasjon om pris var viktigere enn både helse- og miljøfordeler.

– Mens sanitetsbind fortsatt er det mest brukte menstruasjonsproduktet i Frankrike, Japan og Indonesia, kan de økonomiske fordelene ved menskopper bidra til at flere tar dem i bruk, konkluderer professor Takuro Uehara ved det japanske universitetet Ritsumeikan University i en pressemelding.

Men da må denne informasjonen ut til forbrukerne, mener forskerne.

Og ikke bare informasjon om hvor mye hver enkelt menskopp koster, men også hvor kostnadsbesparende de er i det lange løp.

Priseksemplene forskerne brukte var følgende: tampong koster 6 kroner per bruk, bind koster 1,50 kroner og menskoppen koster 0,7 kroner. Selv om prisen på én menskopp er nesten 300 kroner, varer den i opptil ti år. 

Japanske influensere kan få flere til å bruke

Uehara og kollegaene så også på hva landene kan gjøre for at menskopp skal bli forbrukeres foretrukne mensprodukt.

De foreslår utdanningskampanjer om de økonomiske fordelene, og at helsepersonell, bedrifter og medier bidrar til å spre informasjon.

Siden landene som er med i studien, er såpass forskjellige, foreslår forskerne egne, skreddersydde tiltak.

I Japan for eksempel, mener de at influensere kan ha stor påvirkningskraft. De kan markedsføre menskoppen og bidra til at faktabasert informasjon kommer ut.

I Frankrike bør tiltakene legge vekt på brukervennlighet, komfort og hvor godt koppene er tilpasset en aktiv livsstil.

I Indonesia er tilgjengelighet det viktigste. Forskerne mener derfor promotering av lokalproduserte menskopper både vil øke bruken og samtidig støtte små og mellomstore bedrifter.

Rettferdig tilgang

Til slutt bemerker Uehara og kollegaene hvor viktig rettferdig tilgang på menskopp er.

– Et gratistilbud kan forbedre bruken betydelig og bidra til å begrense fattigdom, spesielt i lav- og mellominntektsland, sier han i pressemeldingen.

Gratis menskopper må også komme med forståelig og god informasjon om rengjøring og vedlikehold av dem.

Referanse:

Takuro Uehara m.fl: Promoting menstrual cups as a sustainable alternative: a comparative study using a labeled discrete choice experiment. Frontiers in Sustainability. 2024.

LES OGSÅ:

Jenter er redde for at mensblodet skal lukte

Menskoppen er trygg