Organisert kriminalitet og norsk lov

Lovens definisjon av organisert kriminalitet passer ikke på norske forhold, mener kriminolog.
14.5 2009 05:00


 

Den organiserte kriminaliteten i Norge er tradisjonelt mer nettverksbasert enn i andre land, mener forskere bak den nye boken Organised Crime.

- Måten vi oppfatter organisert kriminalitet på får konsekvenser for hvordan vi regulerer den i straffeloven, forteller forsker og kriminolog Karsten Olaf F Ingvaldsen til forskning.no.

Ulike definisjoner

Sammen med forskerkollega Vanja Lundgren Sørli har han samlet en rekke tekster om organisert kriminalitet både i Norge og utenlands, i den rykende ferske antologien fra Unipub forlag.

Fortsatt er det relativ få som forsker på fenomenet i Norge, kan Ingvaldsen fortelle.

Han mener organisert kriminalitet er noe vi lenge har forstått som noe som foregår innen velstrukturerte kriminelle organisasjoner på en systematisk måte, over lang tid.

- Dette har vist seg å være en forståelse som stemmer dårlig overens med den norske virkeligheten vi kjenner. I Norge foregår den organiserte kriminaliteten i større grad innefor uformelle og løse nettverk, forteller Ingvaldsen.

Strukturene er også mer omskiftelige her, skal vi tro forskeren.

- Da det ble avdekket metanol i smuglerspriten tidlig på 2000-tallet, kastet de kriminelle seg rundt og fortsatte handelen med vin og øl. Markedet for sprit hadde sunket betraktelig, og de visste å vende seg mot nye forbindelser.

Ingvaldsen mener virksomheten er strengere oppbygd i andre land, som i Italia  i Europa, eller i Asia og Latin-Amerika

- Her drives kriminaliteten mer systematisk, gjennom blant annet store narkokarteller.

Straffeloven og norsk hverdag

Organisert kriminalitet ble regulert i straffeloven § 162c og 60a i 2003. Dette innbærer at straffen kan forlenges ytterligere fem år, dersom handlingen er utført som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe.

Ingvaldsen og Vanja Lundgren Sørli har gått gjennom 996 tiltaler hvor 407 av disse var saker som gjaldt omsetning av narkotika i henhold til straffelovens § 162. 

- Likevel ble kun fem av disse 407 sakene dømt som organisert kriminalitet. Dette viser at den organiserte kriminalitetsmodellen som jussen legger til grunn, har lite med den norske virkeligheten å gjøre, sier Ingvaldsen.

Ifølge forskeren tenker myndighetene fortsatt at kriminaliteten må være fast organisert, fremfor nettverksbasert.

- Vårt syn på aktiviteten er lånt fra utlandet, hvor forholdene er annerledes.

Ingvaldsen og Sørli har også gått systematisk gjennom en rekke avisoppslag for å se på begrepet i media.

Her så de samme tendens: Organisert kriminalitet er noe som kommer utenlands fra, og den begås først og fremst av utenlandske aktører i Norge.

- I realiteten har vi hatt dette i Norge i mange år, særlig innen alkoholsmugling og salg av hjemmebrent. Men vi oppfatter det ikke som organisert, siden vi tar utgangspunkt i den utenlandske definisjonen av begrepet.

Et problem i Norge

- Det er ikke så lenge siden Oslo ble karakterisert som brohode for mexicanske narkotikakarteller i Europa. Den mer organiserte formen kan vel bli en realitet i Norge også. Kan du som forsker med din kunnskap bidra til å forstå eventuelt avverge en slik utvikling?

- Nei. Jeg skal ikke forsøke å spå om fremtiden, det har forskere gjort før uten hell. Vi forskere forholder oss til det vi vet, og slik situasjonen er nå, preges Norge av den nettverksbaserte organiserte kriminaliteten hvor illegal handel med alkohol og hasj står sentralt.

Ingvaldsen mener at det er tegnet opp et trusselbilde av den organiserte kriminaliteten i Norge. Og at det fortsatt er vanskelig å diskutere hvor mye som finnes her i landet.

Forskningen på fenomenet har dessuten blomstret opp i Europa de siste årene. Før var USA det dominerende forskningslandet.

- Er det fordi det finnes mer organisert kriminalitet i Europa enn før?

- Det er et komplekst tema. Men generelt kan jeg si at kriminaliteten har blitt mer omfattende etter kommunistregimet falt i Øst Europa.

- EU har dessuten innført en rekke strukturelle endringer, som har gjort det mulig å organisere seg på tvers av landegrenser.

Referanse:

Karsten Ingvaldsen og Vanja Lundgren Sørli (eds.) Organised Crime. Unipub forlag april 2009.

Andre bidragsytere er Amedeo Cottino, Torino universitet, Italia, Per Ole Johansen, Universitetet i Oslo, Paul Larsson, Politihøgskolen i Oslo, Petrus van Duyne,Tilburg universitet, Nederland, Klaus von Lampe, Department of Law, Police Science and Criminal Justice Administration in New York, USA.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Organisert kriminalitet

Definisjonen av organisert kriminalitet er omdiskutert. EU-definisjonen består av elleve punkter, der minst seks av punktene må oppfylles – blant dem en, tre, fem og elleve:

1. Samarbeid mellom flere enn to personer

2. Hver med egne tildelte oppgaver

3. Over lang eller ubegrenset periode

4. Gjennom bruk av en form for disiplin og kontroll

5. Mistanke om gjennomførte alvorlige kriminelle handlinger

6. Virksomhet på internasjonalt nivå

7. Bruk av vold eller annen form for trussel

8. Bruk av kommersielle eller forretningsmessige strukturer

9. Deltakelse i hvitvasking

10. Utøve innflytelse på politikk, media, offentlig forvaltning, rettsmyndigheter eller økonomi

11. Styrt av målsetning om vinning og/eller makt

Kilde: Politidirektoratet

Emneord