Nytt fra akademia

Skal forske på vold under svangerskap

4.1 2017 08:55

gravid

P-piller gir ikke økt risiko for bekkenleddsmerter, ifølge norsk studie.

Hver tjuefemte kvinne som føder i Norge erkjenner å ha blitt utsatt for vold under svangerskapet. Det vil jordmor og forsker Mirjam Lukasse gjøre noe med.

HiOA-professor Mirjam Lukasse har nettopp fått rundt ni millioner kroner fra Norges Forskningsråd (NFR). De skal hun blant annet bruke på å utvikle verktøy for å hjelpe kvinner som opplever vold under svangerskapet.

– Kort sagt handler det om å hjelpe gravide som lever i et voldelig forhold til å erkjenne sin faktiske situasjon. Deretter vil vi forsøke å redusere volden, og effekten av volden, ved å lære dem hvordan de kan sikre seg selv i voldelige situasjoner. Til slutt handler det om å formidle informasjon om hvor kvinnene kan få hjelp, forklarer HiOA-forskeren.

– Studien vår handler om kvinner som er utsatt for forskjellig typer vold. Så vi inkluderer fysisk vold, seksuell vold og psykologisk vold.  Studier viser at mental helse påvirker fødselsutfall og forholdet mellom mor og barn. Så psykisk vold påvirker i høyeste grad mental helse så det er viktig å inkludere det i studien.

Jordmor må spørre

I 2014 ble alle jordmødre pålagt å spørre alle gravide om vold i svangerskapet. Forskning viser at gravide opplever det som positivt å bli spurt om vold og oppgir at de har nytte av relevant informasjon om vold og trygghetsskapende faktorer.

På den annen side opplever jordmødre det som vanskelig både å spørre og å håndtere eventuelle tilbakemeldinger om vold. Kun 40 prosent av jordmødre oppgir at de har spurt om vold. Hele elleve prosent har aldri spurt.

Når det kommer til voldsutsatte gravide er det cirka 4 prosent som «tilstår» at de er utsatt for vold i svangerskapet. Lukasse tror det finnes betydelige mørketall.

– Vi tror det riktige tallet er mye høyere. Av ulike grunner forteller kvinner ikke alltid om det selv når de blir spurt. Men det er veldig krevede å nyansering mellom hvor mange som er utsatt for vold, og hvor mange som faktisk forteller om det, sier hun.

Saker fra våre eiere

NIFES

Dette er den første store studien som samanliknar den laksearten vi har i norsk natur med norsk oppdrettslaks.

Handelshøyskolen BI

Færre enn én av ti nordiske ledere vil stole på råd fra intelligente maskiner i viktige beslutninger. De er verdens mest skeptiske i synet på kunstig intelligens.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Én av de viktigste metodene er å la naturen gjøre så mye som mulig av jobben selv, forteller forskere fra NIVA. 

Saker fra våre eiere

NTNU

I år er det 500 år siden reformasjonen begynte. Den spredte seg svært raskt. Martin Luther ante ikke hvordan hans tanker skulle forandre Europa.

Universitetet i Stavanger
Under tellekanten:

Professor Unni Vere Midthassel har viet karrieren sin til å finne ut av hvordan skoler blir bedre. Hun mener lærere må få trene seg på å jobbe annerledes.

NTNU

Syriske barn på flukt får ofte ikke opplæring i sitt eget morsmål, arabisk. Men to nye dataspill skal gjøre noe med det.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.