Nytt fra akademia

Oppsummerer ti år med forskning i Kongsfjorden

6.1 2017 11:33

ringselfoto-gwg.jpg_807954417.jpg

Alt liv i Kongsfjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl. Her er en ringselunge avbildet på breis i Kongsfjorden.

Unike klimaforhold gjør Kongsfjorden på Svalbard til et aktuelt og yndet forskningslaboratorium. Nå utgis to spesialutgaver av Polar Biology som oppsummerer ti år med forskning på økosystemet i fjorden.

De siste tiårenes stadig varmere globale klima har ført til en betydelig oppvarming av Kongsfjorden, med en milepæl og et skifte fra kaldt til varmt system i årene 2006-2008. Mesteparten av fjorden har vært isfri siden den gang gjennom hele vinteren. Før kunne det være opp til en meter tykk is utenfor Ny-Ålesund.

Små atlantiske dyreplankton med lavere energiinnhold strømmet inn og erstattet de store og energirike arktiske dyreplanktonartene, som bare trives i kaldere vann. Når arktiske vannmasser med arktisk plankton ble redusert i omfang, fikk det konsekvenser for blant annet sjøfuglene som er øverst i næringskjeden.

Mindre næringsrike dyreplankton strømmet inn i fjorden

Den vesle alkekongen er en av sjøfuglene som har fått merke negative konsekvenser av det varmere klimaet. En doktorgradsstudie viser at overlevelse av unger og voksne var høyere når sjøtemperaturen var lavere og det var mer av arktiske dyreplanktonarter med høyere energiinnhold i næringsområdene.

Klimatisk oppvarming av Arktis vil sannsynligvis gjøre forholdene dårligere for alkekonge ved at det blir mer atlantisk dyreplankton, som er mindre og med dårligere kvalitet som føde for unger og voksne. Alkekongen må dermed fly lenger for å finne føde, noe som er energikrevende. På sikt kan dette få alvorlige konsekvenser for det arktiske økosystemet, hvor alkekonge spiller en viktig rolle.

– Alt liv ble utfordret

Men alt liv i fjorden blir utfordret av at temperaturen stiger, enten det gjelder ørsmå alger og dyreplankton, makroalger og bunndyr, eller marine pattedyr og sjøfugl.

Forskere fra ulike fagretninger har derfor intensivert studier for å finne ut hva som skjer med klimaet og livet i Kongsfjorden, og i dag er Kongsfjorden den mest studerte fjorden på Svalbard.

– Mange av klimaendringene går raskere enn det er mulig å belyse ved forskning og modeller. Det er derfor utrolig viktig at forskere fra forskjellige fagfelt kan bidra med deres forståelse av de endringene som foregår i Kongsfjorden, sier seniorforsker Haakon Hop fra Norsk Polarinstitutt.

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Hvalen som døde med magen full av plast har fått mange til å tenke miljø. En ny studie viser hvordan vi kan lære barn i barnehagealder om miljøvern.

Juvfonne i Jotunheimen har is som er 7600 år gammel, dette er den hittil eldste isen som er datert på fastlands-Norge.